Utvisning – dobbeltstraff og i strid med barnets beste?

<Cecilie Sande Amundsen, fungerende avdelingsdirektør for Oppholdsavdelingen i UDI>

Utvisning er et svært inngripende vedtak for dem det gjelder. Særlig vil dette berøre dem som har familie og barn i Norge og hvor vedtak om utvisning innebærer en langvarig familiesplittelse. UDI har forståelse for at mange opplever selve utvisningsvedtaket som mer inngripende enn selve dommen som ligger til grunn for vedtaket – og at utvisningen derfor i realiteten oppleves som en dobbeltstraff.

udi logoDet som er avgjørende for gyldigheten av et utvisningsvedtak er hvorvidt utvisningsvedtaket vil innebære ett uforholdsmessig tiltak ovenfor utlendingen selv eller dennes familie. Dette fremgår av utlendingsloven § 70.  Vi vurderer da det straffbare forholdets alvor opp mot personens tilknytning til Norge. Dersom utvisning etter en konkret helhetsvurdering vurderes som uforholdsmessig vil ikke et utvisningsvedtak være gyldig. Ved vurdering av utvisning vil man også alltid vurdere om utvisning vil være i strid med Den Europeiske Menneskerettighetskonvensjonen (EMK) og Barnekonvensjonen.

Når det gjelder vektingen mellom forholdets alvor og utlendingens tilknytning til Norge, har Høyesterett uttalt at et utvisningsvedtak normalt vil være et inngripende og belastende vedtak for vedkommende selv og den nærmeste familie. Ved alvorlig kriminalitet skal det derfor uvanlig store belastninger til før ett vedtak om utvisning skal fremstå som uforholdsmessig i lovens forstand. Eksempler på alvorlig kriminalitet vil være overtredelser av narkotikalovgivning, voldskriminalitet og sedelighetsforbrytelser.

Barnet står i en særstilling når vi vurderer om en person skal utvises eller ikke. Barnets beste er alltid et grunnleggende hensyn i vurderingen og tillegges stor vekt, men er ikke alltid avgjørende. I følge barnekonvensjon har for eksempel barn som blir adskilt fra en eller begge foreldrene rett til å opprettholde en personlig forbindelse med dem. Barnekonvensjonen sier imidlertid ikke noe om i hvilket land kontakten skal opprettholdes. Barnekonvensjonen setter heller ikke noe forbud mot å utvise en mor eller far fra landet selv om de har barn her og barnet er norsk statsborger.

I tilfeller hvor det kun er den ene forelderen som blir utvist, vil utvisningen kunne innebære en familiesplittelse. Vi vil da vurdere mulighetene for at begge foreldre følger med til den utvistes hjemland og bosetter seg der. I denne sammenheng er det foreldrenes reelle muligheter for å dra og ikke om foreldrene faktisk ønsker dette som er avgjørende. Barnets muligheter til å ha kontakt med begge foreldrene ved en eventuell familiesplittelse vurderes også.

Om utvisning generelt:

Utvisning anses ikke som straff i henhold til Menneskerettighetskonvensjonen, slik at utvisning kan skje parallelt med en straffesanksjonering for overtredelse av f.eks straffeloven eller utlendingsloven. Dette er blant annet fastslått i Den Europeiske Menneskerettighetsdomstol i saken Maaouia mot Frankrike, (application no 39652/58).

Folkeretten anerkjenner de enkelte staters rett til selv å avgjøre hvilke utenlandske borgere som har rett til å oppholde seg på deres territorium, så lenge avgjørelsene ikke er i strid med internasjonale konvensjoner landene en forpliktet til å følge. Alle stater som vi sammenligner oss med har en form for ”utvisningsinstitutt” – selv om vilkår og form kan være forskjellig. I enkelte land er det domstolene som tar stilling til utvisning, mens i andre land er kompetansen lagt til forvaltningen slik tilfelle er i Norge.

UDI foretar alltid en konkret vurdering om det vil være uforholdsmessig å utvise. Forholdsmessighetsvurderingen baseres på en skjønnsmessig vurdering i den konkrete sak, hvor det foretas en avveining mellom forholdets alvor og utlendingens tilknytning til riket, og konsekvenser for vedkommende og dennes familie. Barnekonvensjonens regulering av barnets beste anses ivaretatt ved den forholdmessighetsvurderingen som foretas etter utlendingsloven.

One thought on “Utvisning – dobbeltstraff og i strid med barnets beste?

  1. Tilbaketråkk: Urettferdighet i det norske rettssystemet | menneskerettighetsbloggen

Legg en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s