Legalisering av prostitusjon: frihet for hvem?

 Av Inga Ydersbond

Les en kortere versjon av artikkelen her.

Fri flyt av prostituerte, økt menneskehandel og kriminell virksomhet, eller økt verdighet og bedre rettigheter for de prostituerte? De borgerlige partiene Høyre, KrF og Venstre vil etter egne utsagn endre sexkjøpsloven allerede til høsten dersom de kommer i regjering, med støtte fra tenketanken Civita (se f.eks Civita 2013). Avisa VG har gjennom flere oppslag problematisert hvordan den norske sexkjøpsloven fungerer, men foreløpig vist liten interesse for å finne ut hvordan det er gått i land der prostitusjon er blitt legalisert, slik som i Nederland og i Tyskland. Derfor er det på sin plass å se på hva slags konsekvenser lovene har hatt i disse landene.

Men først til noen som virkelig kjemper med nebb og klør for lovendring:

Student, danselærer og yogainstruktør Hege Grostad (alias Frøken X) (28), som har sin hovedinntekt i luksusprostitusjon, har modig stått frem for å fjerne skammen ved å prostituere seg gjennom å arbeide for en lovendring. Ved å invitere VG helg hjem til seg og fortelle utførlig om alle de fine sidene ved sin eskortetjeneste, argumenterer hun for at prostitusjon absolutt burde legaliseres i Norge. Gjennom flere glansede sider blir vi invitert inn i hennes tilværelse, der hun etter sigende lett tjener 10 000 kroner på en kveld, men likevel også velger å fortsette å være yogalærer, og for øvrig ellers er heltidsstudent ved Universitetet i Oslo. Vi får også vite at hun er blitt glad i flere av kundene sine og at familien har akseptert prostitusjon som en måte hun lever ut sin seksualitet på. For å understreke poenget med at hun er ressurssterk, fremgår også det av reportasjen blant annet at hun siden tenårene har vært Mensa-medlem .

Slik gir hun et eksempel på at langt fra alle som velger å prostituere seg er ofre, personer uten andre inntektsmuligheter, personer med en vanskelig oppvekst eller personer med ‘svake sjelsevner’, slik den norske prostitusjonsdebatten i følge Skilbrei (2012) har tendert til å portrettere de prostituerte de siste tre tiårene. Historisk, internasjonalt og også nasjonalt er Grostad derimot langt ifra unik. Ikke uten grunn er prostitusjon blitt kalt ‘verdens eldste yrke’, og det finnes mange eksempler på ressurssterke og veltilpassede luksusprostituerte opp gjennom verdenshistorien. Med andre ord finnes ‘den lykkelige hora’ både internasjonalt og i Norge, men hvor representativ er hun/han egentlig for prostituerte generelt?

Det totale antallet prostituerte i Norge er i følge Prosenteret på rundt 3000. Tallet har i følge senteret ikke endret seg etter at sexkjøpsloven ble innført, mens antallet luksusprostituerte i Norge anslagsvis er et lite mindretall. Man kan ikke slutte fra et lite og skjevt utvalg av en gruppe til gruppen som helhet, og særlig ikke til gruppa internasjonalt, som blant annet Mala Wang Naveen påpeker i en ettertenksom kronikk. Dette er elementær metodelære. Altså, dersom luksusprostituerte utgjør anslagsvis for eksempel 1-10 prosent av gruppen prostituerte, kan man ikke si at dersom denne lille prosentandelen har det bra og prostituerer seg ganske så frivillig uten at det gir samfunnsmessige problemer av betydning, så gjelder dette også generelt for prostitusjon.

Det er gruppen ‘eliteprostituerte’ Grostad først og fremst uttaler seg for, og argumentasjonens verdi avhenger av om hun kan generalisere på vegne av en så heterogen gruppe og et såpass stort mangfold av aktiviteter. Forsker May-Len Skilbrei ved forskningsstiftelsen FAFO er trolig den i Norge som har forsket mest på prostitusjon, og hun problematiserer det å betrakte prostitusjon som bare én ting (se f.eks. Skilbrei 2012).

Det siste året har Grostad også fått følge av en annen ung samfunnsdebattant: Filosof Ole Martin Moen ønsker å legalisere prostitusjon. Dette har han gjort blant annet gjennom artikler som er blitt publisert i Journal of Medical Ethics, der han hevder å ‘plukke feministenes argumenter mot prostitusjon fra hverandre’. Grostad og Moen tjener hverandres politiske agenda: Frøken X er det perfekte eksempelet på at prostitusjon kan gi store fordeler for en enkeltperson som utøver slik aktivitet, med tilsynelatende minimale negative virkninger, mens Moen gir Frøken X filosofisk legitimitet og understøtter hennes argumenter. De ønsker begge å gjøre Norge til et sted der prostituerte endelig kan få de arbeidsvilkårene, aksepten og det menneskeverdet de mener legalisering vil medføre. Slik argumentasjon er typisk for de internasjonale pro-legaliseringsforkjemperne, og hvis de luksusprostituertes situasjon hadde vært representativ, kunne et slikt liberalt standpunkt stått relativt sterkt. Men hva er sannsynligheten for at totalvirkningen av en legalisering virkelig vil være at alle de prostituerte får det bedre, og at totalkonsekvensene for samfunnet som helhet også vil være positive?

Mye av debatten har vært «etisk polarisert», der posisjonene og argumentasjonen i stor grad er prinsipielt basert, og Grostad etterlyser med rette en mer faktabasert debatt. Mye av problemet er at personer ofte har sterke meninger om temaet selv om de ikke nødvendigvis er så godt empirisk fundert. Det hjelper heller ikke at det ikke er altfor mye forskning på prostitusjon internasjonalt, og at forskningen også kan være ideologisk preget. Mangelen på forskning har sannsynligvis flere grunner: fenomenet er mildt sagt vanskelig å beskrive og måle nøyaktig, delvis fordi det er et moralsk ladet og tabubelagt tema. Delvis er det nok også fordi det ikke er blitt regnet som så interessant å forske på av samfunnet, i likhet med andre temaer innenfor det som kan kalles ‘moralpolitikk’ (se f.eks. Crowhurst, Outshoorn and Skilbrei 2012, Knill 2013).

Typisk for moralpolitiske temaer er at de er betente i samfunnsdebatten, at mange har sterke meninger enten for eller mot, og at de handler mer om verdier enn om økonomi og fordeling. Men for samfunnet som helhet handler de store spørsmålene i prostitusjonsdebatten ikke så mye om «riktig» eller «galt», men blant annet om: hva blir konsekvensene av en eventuell legalisering? Og, vil konsekvensene for samfunnet som helhet være av en art at fordelene slik vi vurderer dem oppveier ulempene, eller er det motsatt?

Så, hva er så problemet, egentlig?

Forskning gjennom kvantitative studier indikerer at legalisering internasjonalt generelt fører til økt menneskehandel (Cho m.fl. 2012). Altså kan man, i motsetning til det Moen og Grostad argumenterer for, i de fleste land ikke uten videre skille de to fenomenene for deretter å slå hardt ned på all menneskehandel og la ‘den lykkelige horen’ gå fri og la henne tjene de pengene hun måtte ønske gjennom å selge seksuelle tjenester. Og hvis fenomenene i praksis ikke lar seg skille, kan en ikke argumentere prinsipielt bare omkring det ene. Legalisering har ført til at flere land i senere år er blitt store ‘samfunnseksperimenter’.

Hva er så erfaringen med ulike typer legaliserende lovgivning fra disse landene, deriblant Tyskland og Nederland?

Artikkelen Ungeschützt (‘Ubeskyttet’) i det tyske nyhetsmagasinet Der Spiegel forteller at omfanget av prostitusjon i Tyskland har tredoblet seg etter legaliseringen i 2001 og er blitt milliardindustri, nærmere bestemt 14,5 milliarder euro, i følge servicenæringsorganisasjonen ver.di. Bakgrunnen for legaliseringen var å gi de prostituerte bedre arbeidsbetingelser. Det motsatte har skjedd, i følge artikkelen, og dette understøttes av en offentlig evaluering som viser at forholdene ikke på noen områder har bedret seg for de prostituerte. Det har vist seg umulig å regulere arbeidsforholdene slik at de prostituerte ikke blir utnyttet, får adekvat lønn og får de rettighetene som de politiske debattene i forkant av legaliseringen forespeilet dem, og som også var en av hovedmotivasjonene for lovendringen.

Legaliseringen har i følge Der Spiegel (2013) medført en tredobling i antall prostituerte, anslagsvis opp til 200 000, hvorav 65 til 80 prosent kommer fra utlandet, de fleste fra Øst-Europa. Bordeller er utbredt og finnes i de fleste byer. Legaliseringen har medført en utstrakt grad av menneskehandel og sterkt tilgrensende fenomener, der østeuropeiske unge jenter ofte lokkes, overtales, overbevises og lures til å jobbe i Tyskland under slaveliknende forhold for luselønn. Mange av de unge jentene fra Øst-Europa, hovedsakelig Romania og Bulgaria, utnyttes på det groveste i alle typer bordeller, og har vanligvis få om noen muligheter, om noen, til å forsvare sine rettigheter. For dem har altså legaliseringen ikke medført noen økt frihet, men altså heller bidratt til å skape et sterkt undertrykkende system de blir lokket, lurt og presset til å delta i. I den journalistiske rettferdighetens lys skal det nevnes at VG-journalist Hans Christian Hansson (2013) som første ‘VG-mann’ har gått inn og ‘funnet ut’ det samme som Der Spiegel skrev utfyllende om i slutten av mai. Han beskriver Tyskland som i ferd med å bli ‘Europas største bordell’.

Bildet der Spiegel (2013) tegner fra Tyskland, er at i stedet for å føre til bedre arbeidsforhold, er konsekvensen det motsatte for majoriteten. Legaliseringen har ført til at det tyske sexmarkedet har blitt ‘oversvømt av’ unge jenter fra Øst-Europa. Dette bidrar til å presse prisene ned til det ekstremt lave, og til at arbeidsforholdene for ‘bransjen’ som helhet er blitt dårligere, altså et ‘race to the bottom’. Dermed må de prostituerte i den tyske bransjen arbeide mer og gjøre ‘verre ting’ enn før for å tjene det de ønsker. Allerede har vi sett at det norske prostitusjonsmarkedet har opplevd liknende tendenser med økt antall prostituerte fra andre kanter av verden, men denne forverringen av arbeidsvilkår og økt prispress er sannsynligvis liten i forhold til hva økningen vil bli med legalisering av prostitusjon (se f.eks. VG 2008).

Tilbake til Tyskland: Det tyske politiet vet at veldig store lovbrudd foregår, men det er nesten umulig å påvise at tvang har skjedd fordi de prostituerte trues med alvorlige sanksjoner, ikke tør å fortelle sannheten om hva som skjer og hvordan de har kommet til Tyskland osv. Dermed blir det nesten umulig for myndighetene å påvise menneskehandelen og dermed også å straffeforfølge den. Fra legaliseringen har antall rettssaker om menneskehandel i Tyskland gått ned, trass i at antall ofre med stor sannsynlighet har steget raskt.

Da kan det være betimelig å se på vår hjemlige statistikk: Vi ser at det også er vanskelig i praksis å påvise menneskehandel i Norge – selv om det har vært og er utenlandske prostituerte i Norge, har det bare vært et lite antall rettssaker, selv om omfanget av menneskehandel sannsynligvis er mye større enn dette. Grostad tar derimot de få rettssakene i Norge som et tegn på at omfanget av menneskehandel er lite (VG mai 2013). Men fordi det er så vanskelig å etterforske, påtale og dømme i menneskehandelssaker, er antallet rettssaker en dårlig indikator på omfanget av et slikt fenomen. På samme måte er ulike typer spørreundersøkelser rettet mot prostituerte ofte ganske verdiløse – de berørte har ofte sterke interesser i å gi et annet bilde av sin situasjon enn det faktiske. I følge de ansatte på Kirkens Bymisjon, avdeling Nadheim, er menneskehandel allerede et ikke ubetydelig problem her i Norge .

Data fra Nederland støtter dette bildet: etter legaliseringen av prostitusjon i 1999 økte antallet traffickingsaker. Etter at strengere regler ble innført der, delte prostitusjonssektoren seg i to, en sektor der sexarbeiderne hadde lisenser, og en sektor uten lisenser der utøverne ofte var fra Øst-Europa og Vest-Afrika. I den ‘gode delen’ av sektoren er det dokumentert tilfeller av tvangsprostitusjon, og det er svært vanskelig å estimere mørketallene. Også i Nederland er det lite som tyder på at legaliseringen har medført bedre arbeidsbetingelser for alle de prostituerte (Outshoorn 2012). Dette understøttes blant annet av tall fra United Nations Office on Drugs and Crime (UNODC).

Hvis erfaringene fra Tyskland og Nederland overføres til Norge, vil konsekvensene av legalisering her sannsynligvis bli:

– Økt innstrømning av kvinner og menn fra Øst-Europa som vil tilby seksuelle tjenester

– Økt omfang av menneskehandel og tvang, som det er vanskelig å etterforske og påtale

– Mer jobb for politiet

– Mange av personene som selger seksuelle tjenester fra før vil oppleve økt konkurranse og lavere priser, samt dårligere arbeidsvilkår

– Muligens bedre vilkår for de luksusprostituerte, siden deres kunder nå bedriver lovlige aktiviteter – men samtidig vil de kunne få mye hardere konkurranse.

Hva vil være konsekvensene for samfunnet generelt?

– Hvem tjener egentlig på legaliseringen? Det er ikke så mange kan det se ut til, først og fremst de egentlige profitørene fra prostitusjonsindustrien, nemlig hallikene, bordelleierne og andre bakmenn- og kvinner. Kanskje og til sist luksusprostituerte som har fått en marginalt bedre sosial status. Sexkjøperne som kan handle seksuelle tjenester med loven i hånd.

– Og taperne? Alle som blir lokket, lurt og truet inn i menneskehandel og deres familier. Alle som blir overbevist og overtalt til forlokkende fortjeneste under gode arbeidsforhold, men havner i uverdige og grovt utnyttende forhold der de har liten mulighet til å påvirke egen arbeidshverdag. Unge jenter og gutter som oppdager at det er ‘lettjente penger’ på å selge sex, men får uheldige erfaringer. Samfunnet som helhet, i den grad man vil mene at det er uheldig for samfunnet å gjøre det vanlig å kjøpe og selge sex, da det er høy sannsynlig at legalisering vil medføre økt tilbud, lavere priser, og også alminneliggjøring. Vi kan heller ikke se bort fra ulempen for menn som får økt «uønsket» seksuell oppmerksomhet, og dessuten i større grad kan bli «bondefanget» dersom de på egen eller andres hånd blir beruset.

Når det gjelder prostitusjon er det derfor god grunn til å spørre: Hvilke mål ønsker vi egentlig med prostitusjonspolitikken vår?

Hvis vi ønsker å begrense fenomenene prostitusjon og menneskehandel, er ikke legalisering veien å gå. Det vil bare åpne ‘alle sluser’.

——

Kilder:

Cho, Seo-Young, Dreher, Axel og Eric Neumayer (2012) Does Legalized Prostitution Increase Human Trafficking? World Development, 41, 67-82.

Civita (2013) UTE AV SYNE, UTE AV SINN – En liberal kritikk av norsk prostitusjonslovgivning. Civita-rapport 8/2013. Tilgjengelig på: http://www.civita.no/publikasjon/nr-8-2013-ute-av-syne-ute-av-sinn-en-liberal-kritikk-av-norsk-prostitusjonslovgivning

Crowhurst, Isabel, Outshoorn, Joyce and May-Len Skilbrei (2012) Introduction: Prostitution Policies in Europe, Sexuality Reseach and Social Policy, 9, 187-191.

Der Spiegel (2013) ‘Ungeschützt’, artikkel i bladet som ble publisert 27.5.2013. Journalister: Cordula Meyer, Conny Neumann, Fidelius Schmid, Petra Truckendanner and Steffen Winter.  Tilgjengelig på: http://www.spiegel.de/spiegel/print/d-96238909.html

Journalen (2013). ‘Grenseløs sexhandel’, publisert 6.5.2013. Journalist: Sindre Grading. Tilgjengelig på: http://journalen.hioa.no/journalen/Magasin/2013/06/05/grenselos-sexhandel 

Knill, Christoph (2013) The study of morality policy: analytical implications from a public policy perspective, Journal of European Public Policy, 20, 3, 309-317.

Moen, Ole Martin (2012) Is prostitution harmful? Journal of Medical Ethics, doi: 10.1136/medethics-2011-100367. Moen, Ole Martin (2013) Prostitution and harm: a reply to Anderson and McDougall, Journal of Medical Ethics, 1-2.

Naveen, Mala Wang (2013) ‘Frivillighet under tvang’, publisert i Aftenposten 17.6.2013. Tilgjengelig på:  http://www.aftenposten.no/meninger/kommentarer/Frivillighet-under-tvang-7231820.html

Outshoorn, Joyce (2012) Policy Change in Prostitution in the Netherlands: from Legalization to Strict Control, Sexuality Reseach and Social Policy, 9, 233-243.

Skilbrei, May-Len (2012) The Development of Norwegian Prostitution Policies: A Marriage of Convenience Between Pragmatism and Principles, Sexuality Reseach and Social Policy, 9, 244-257.

United Nations Office on Drugs and Crime (UNODC) (2012). Global report on trafficking in persons. Tilgjengelig på: http://www.unodc.org/documents/data-and-analysis/glotip/Trafficking_in_Persons_2012_web.pdf http://www.unodc.org/documents/data-and-analysis/glotip/Country_Profiles_Europe_Central_Asia.pdf

VG (2008) ‘Afrikanske prostituerte presser ned sexprisene’. Publisert: 22.04.2008. Journalister: Siril K. Herseth, Robert S. Eik (foto) og Eivind Griffith Brænde (foto). Tilgjengelig på: http://www.vg.no/nyheter/innenriks/sexmarkedet/artikkel.php?artid=519167

VG (2013) ‘Viser ansikt for å endre sexkjøpsloven’, skrevet av Synnøve Åsebø og Erlend Ofte Arntsen. Tilgjengelig på: http://www.vg.no/nyheter/innenriks/artikkel.php?artid=10109947

VG (2013) ‘Vil vrake lov om sexkjøp dersom de blå vinner valget’, skrevet av Andreas Nielsen, Siri Eggen, Geir Terje Ruud og Mona Byrkjedal. Publisert 5.1.2013. Tilgjengelig på: https://www.vg.no/nyheter/innenriks/sexmarkedet/artikkel.php?artid=10072003#frontspalt

VG (2013) ‘Frøken X står frem’, skrevet av Synnøve Åsebø og Annemor Larsen, publisert i VG helg 4.5.2013. Tilgjengelig på: http://pluss.vg.no/2013/05/01/1209/1208_20363919

VG (2013) ‘Slik svarte hun leserne om sexkjøp’, skrevet av Synnøve Åsebø, publisert i papiravisa 5.5.2013. Spørsmålene og svarene er tilgjengelige på: http://tpn.vg.no/intervju/froeken-x-staar-frem-spoer-henne-om-livet-som-prostituert/3021?page=179

VG (2013) ‘Sexturismen boomer i Berlin’, artikkel 25.6.2013. Journalist: Hans Christian Hansson. Tilgjengelig på: http://pluss.vg.no/2013/06/24/1267/1267_20385638

One thought on “Legalisering av prostitusjon: frihet for hvem?

  1. Tilbaketråkk: Legalisering av prostitusjon: frihet for hvem? | menneskerettighetsbloggen

Legg en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s