Funksjonshemmedes rettigheter / Kvinners rettigheter / Likestilling og ikke-diskriminering / Uncategorized

Kulturlivet vil, men får ikke mangfold til

<av Miranda Moen – masterstudent likestilling og mangfold NTNU, prosjektleder Ladyfest Oslo>

Miri-17

Miranda Moen. Foto: privat

I 2015 blir en sentral sommerfestival – Kongsberg Jazzfestival klagd inn for Likestillings- og diskrimineringsombudet (LDO). To publikummere i rullestol ble utestengt fra hovedpublikumsområdet, og mente seg diskriminert av festivalen. De ønsket å stå med sine venner foran scenen, ikke bli plassert i en kategori for seg selv på HC-tribunen. Arrangøren argumenterte med at det var deres og andres sikkerhet som var grunnen til at de ikke kunne stå foran scenen. Klagen førte ikke frem hos LDO eller Likestillings- og diskrimineringsnemda (Kvistum 2017).

35028100374_7a08969a84_z

Bildet viser publikum under Kongsberg Jazz. Foto: Flickr commons.

I 2016 blir en publikummer nektet ølservering på Sentrum Scene i Oslo, fordi den eneste plassen tilgjengelig med rullestol er på tribunen med fri aldersgrense.

Et typisk, gjentagende problem er ifølge Tilgjengelighet Kultur-Norge at mennesker med funksjonsnedsettelse velger å ikke delta på kulturarrangementer som er tilrettelagt, fordi arrangementets nettside eller andre kanaler ikke informerer om at det er det.  Risikoen i å ta sjansen på å ha en positiv opplevelse for så å erfare at det stopper opp, er så uønsket at man heller lar være.

Dette er bare noen eksempler på hvilke forutsetninger som eksisterer for kulturtilgang for en av Norges største minoriteter. Eksemplene viser også at barrierer oppstår, selv om det nødvendigvis ikke er noen fysiske hindringer i disse situasjonene.

Norge blir sett på som et likestilt land, og kulturlivet fostres i stor grad på dugnadsånd og frivillige idealisme. Et annet poeng saken Kongsbergjazz-saken viser, er at en egen tribune kan fremstå som segregerende heller enn inkluderende. Så selv om kulturlivet vil, får det altså ikke inkludering til.

Kulturaktører og særlig arrangører har et samfunnsansvar om å sikre tilgang til kultur for alle – dette vi få til! Ladyfest Oslo er et idealistisk kulturtiltak med snevre ressurser, men ser det som vår plikt å gjøre kvinnedagen tilgjengelig for alle. Med kunnskap, dialog og innsatsvilje kommer man langt.

Interseksjonell feminisme i den norske kvinnebevegelsen har til nå hovedsakelig dreid seg rundt etnisitet, seksualitet og kjønnsidentitet. Som feministisk kulturarrangør og funkisalliert, er jeg derfor glad for at kvinner med funksjonsnedsettelser endelig har en parole i årets 8.marstog:

«Frihet også for verdens rullende kvinner! La oss delta og bidra på lik linje som alle andre»

Skjermbilde 2018-03-05 kl. 21.03.02

Bildet viser tre plakater med tekstene «Kvinner rul(l)er» og «Kvinnedagen for alle». Foto: Norges Handikapforbund Ungdom sin instagramkonto @nhfu

Det er på høy tid at både kvinnebevegelsen og kulturlivet tilegner seg kunnskap om minoriteten som ifølge Bufdir utgjør 15-18% av befolkningen.

I forbindelse med Kulturrådets nordiske inkluderingsprosjekt og forkant av den nye kulturmeldingen, debatteres mangfold og inkludering i det norske kulturlivet (Klausen 2017). Men hva legger kulturlivet og den norske offentligheten i ordet mangfold?

Nedbrytningen av barrierer handler nemlig ikke bare om terskler eller heiser, men om tilretteleggingspolitikk som kan gi mennesker mulighet til å delta i samfunn og kultur på lik linje med andre. Og det handler om kunnskap.

Jeg vil påstå at hovedbarrieren for mennesker med nedsatt funksjonsevne er når deres likestillingsutfordringer ikke blir omtalt og inkludert i debatt om likestilling og interseksjonalitet, og i kulturlivets mangfoldsdiskurs. Det er på sin plass at likestilling og mangfold blir debattert i forkant av kulturmeldinga, men det er problematisk når debatten forholder seg til et normativt mangfoldsbegrep, altså en forståelse av begrepet som innebærer én eller et begrenset omfang minoriteter/grupper. Her mener jeg særlig media har et ansvar; for eksempel er det ikke hver dag en ledende, statlig finansiert musikkfestival blir klaget inn til LDO. Dette bør være i allmennhetens interesse, dekkes av dagspressen, radio og tv. Definisjonen og oppfatningen av både mangfold og funksjonsnedsettelse må utvides.

Samfunnskritikken må inkludere funksjonsnedsettelse i etterlysning av adekvat mangfoldsrepresentasjon. Og her kan et mangfoldig kulturliv, både på scene, skjerm og i offentlig debatt, være forbildet som utfordrer normer og manglende kunnskap.

Gratulerer med dagen – ønsker en åpen og inkluderende kvinnedagsfeiring til alle rullende, gående, og all slags unike individer.

Kilder 

Klausen, Aslaug Olette (2017): http://www.ballade.no/sak/et-onske-om-mangfold/

Kulturrådets satsning på et inkluderende kulturliv:  www.kulturradet.no/inkludering/vis/-/kulturradet-satser-pa-inkluderende-kulturliv

Kvistum, Ivar (2017): «Sikkerhet trumfet diskriminering.» Handikapnytt: https://www.handikapnytt.no/sikkerhet-trumfet-diskriminering

Nektet øl-servering på rullestol-plassene: https://www.handikapnytt.no/ble-nektet-ol-pa-rullestol-plassene/

2 tanker om “Kulturlivet vil, men får ikke mangfold til

  1. Tusen takk for dette innlegget, Miranda Moen.
    Vi kunne ikke blitt mer enige, så denne kommentaren kommer for å støtte opp og forsterke budskapet.
    Undertegnede har sammen med flere i mange år forsøkt å sette funksjonshemmede kvinners interesser på dagsorden, først innenfor kvinnebevegelsen, uten å lykkes.
    Siden 2002 har Stopp Diskrimineringen, basert på styrets massive erfaringer med eksklusjon, systematisk jobbet for et reelt mangfold på mange arenaer ved å forsøke å blande oss inn i de debatter som foregår omkring likestilling, diskriminering, mangfold, inkludering, demokrati og representativitet. Vi har kilometervis med lister som dokumenter den systematiske utelatelsen funksjonshemmede generelt og kvinner spesielt, utsettes for overalt fra ulike fagdisipliner inklusive diskrimineringsjus, forskning, politikk, journalistikk, offentlig debatt, holdningsundersøkelser, alle programmer og innsatser rettet mot hatkriminalitet, vold og overgrep, prosjekter og innsatser for mangfoldsrekruttering til akademia og media osv. osv.

    Vår erfaring er at så lenge man begrenser seg til tilgjengelighet som tema, tør majoritetsbefolkningen å snakke om det – særlig bredder og høyder slår an som go’prat.
    Men så fort vi på linje med andre utsatte minoriteter utfordrer kvinnebevegelsens eksklusive kvinneperspektiv i likestillingskampen, eller så fort vi forsøker å melde oss på i de utallige «blendahvit»-debattene, kommer motstanden i form av refusjon av alle innlegg i media, øredøvende taushet fra Dagsnytt 18 og alle andre debattfora, og et aldeles overbevisende fravær av majoritetsstemmer som husker eller etterlyser Norges, og verdens, største minoritet. Ikke engang en eneste en i floraen av tenketanker og tenkesmier eller de selvutnevnte vaktbikkjene, gidder å bry seg om at en største minoriteten aldri regnes med.

    Funksjonshemmede kvinner har til gode å bli regnet med både som diskriminert gruppe, særlig voldsutsatt og voldtektsutsatt gruppe. Vi har til gode å oppleve at majoritetskvinnene gidder å sette seg inn i hvor lite rettssikkerhet kvinner med psykososiale og kognitive funksjonsnedsettelser har i voldtektssaker. Derfor står vi alene i kampen for kvinnene som ikke blir trodd pga. funksjonsnedsettelsen sin.
    Hittil kjenner vi heller ikke til at kvinnearrangementer som fx. Ladyfest vil inkludere funksjonshemmede kvinner som synlige stemmer, selv om vi stadig ser at det alltid er både tid og plass for minoritetsstemmer. Mangfoldet er som Moen sier etnisitet, LHBT og religion. Her skiller ikke kvinner seg fra menn.

    Funksjonshemmede kvinner må fortsatt vente på den dagen da majoritetskvinnene selv erkjenner at de må vite mer om denne typen interseksjonalitet. Inntil da vil vi forgjeves argumentere for at likestilling på majoritetskvinners premisser (inkluderer de minoriteter majoriteten selv velger å inkludere), ikke vil bidra til likestilling for funksjonshemmede kvinner.

    Vi håper at Miranda Moen vil få med seg mange flere fra #AllAblePanel- kvinnebevegelsen for å sikre at alle stemmer høres og at likestillingskampen tar opp i seg et reelt mangfold av stemmer og perspektiver.

    Berit Vegheim, leder Borgerrettsstiftelsen Stopp Diskrimineringen
    velkommen for å få kunnskap om likestilling og diskriminering i et funksjonshemmet perspektiv på facebook -www.facebook.com/stoppdiskrimineringen- og vår hjemmeside med vårt syn på likestillingsloven og mye mer -www.stopdisk.no-

    Likt av 1 person

    • Takk for innsiktsfull kommentar Berit!
      For å starte med Ladyfest, du har selvsagt helt rett. Det er fort gjort å klappe seg selv på skuldrene for arbeid med tilgjengelighet for publikum, men inkludering og mangfold gjelder også det som skjer på scenen, om det så er kulturuttrykk eller debatt.

      Slik jeg ser det er interseksjonalitet et relativt nytt begrep og praksis i den norske kvinnebevegelsen, selv om det er eldre i teoretisk forstand. Mangfold er også et interessant moteord, som plutselig er overalt men egentlig stammer fra arbeidslivet. Derfor må man være tydelig på hva man mener og vil med disse begrepene, fordi de gode intensjonene fort kan virke mot sin hensikt.

      Jeg håper årets parole for rullende kvinner, større innsikt og kunnskap gjennom f.eks. forskningen til NKVTS på voldutsatte kvinner med nedsatt syn, såvel som #metoo i Blindeforbundet, vil føre til større innsikt og engasjement i kvinnebevegelsen. Slik at debatten fortsetter og funksjonsnedsettelse blir et tydelig og større perspektiv i både interseksjonell feminisme og offentlig diskurs. Etter 4 aktive år i norsk feminisme, synes jeg å spore en endring i økende bevissthet rundt funksjonsnedsettelse det siste året. Vi trenger uansett mer kunnskap, og man må passe på at det ikke blir en forbigående trend.

      Jeg hadde forøvrig en interessant opplevelse et par år siden som publikum til et panel om interseksjonalitet, arrangert av Ladyfests søsterarrangør Femme Brutal. Jeg spurte hvorfor det ikke var funksjonshemmede i panelet, og det utløste en diskusjon. En av panelgjestene kommenterte at hun hadde en usynlig funksjonsnedsettelse, og at funksjonsnedsettelse er mer enn rullestol eller andre fysiske kjennetegn. Dette med representasjon og definisjoner fremstår som en kompleks materie med flere lag, som jeg absolutt ønsker mer innsikt i. Så tar gjerne kontakt med deg og Stopp Diskrimineringen ved nærmeste anledning. Jeg har mye å lære om dette og ser frem til å få frem budskapet mye grundigere gjennom min masteropgave. Dette var min siste Ladyfest pga. master, men jeg vil definitivt engasjere meg videre med likestilling og mangfoldsspørsmål i kulturlivet på andre måter 🙂

      Miranda Moen

      Likt av 1 person

Legg en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

w

Kobler til %s