Barns rettigheter / Menneskerettigheter

Omskjæringsloven er på kant med Grunnloven

<av Irene Sofie Th. Skaar, cand. jur.>

Island behandler for tiden et lovforslag om å forby omskjæring av gutter, og gjøre overtredelser straffbart, på lik linje med forbud mot omskjæring av jenter. I Norge har det derimot vært tillatt med omskjæring av gutter siden 1. januar 2015. Lov om rituell omskjæring av gutter (omskjæringsloven) gir foreldre adgang til å kunne foreta et kirurgisk inngrep i barnets kropp på religiøst grunnlag. Operasjonen innebærer en viss risiko for tapt menneskeliv og mange rapporterer psykologiske plager senere i livet. Vedtakelsen av omskjæringsloven innebærer imidlertid at foreldrenes rett til å omskjære guttebarnet veier mer enn helserisikoen for barnet.

unnamed-1

Irene Sofie Th. Skaar     Foto: privat

Barns rett til vern om sin personlige integritet innebærer at barn skal vernes mot handlinger som kan medføre psykologiske belastninger eller ha negative konsekvenser for senere seksualliv. Da Helse- og omsorgsdepartementet behandlet forslag til omskjæringslov, vurderte departementet at risikoen for skadelige virkninger var lav. Departementet foretok imidlertid ingen vurdering av om omskjæring kunne medføre psykologiske belastninger eller ha negative konsekvenser for senere seksualliv.

Grunnloven § 104 tredje ledd gir barn rett til vern om sin personlige integritet, og må leses i lys av FNs barnekonvensjon og praksis fra den europeiske menneskerettighetsdomstolen og FNs barnekomité. Integritetsvernet etter Grunnloven forutsetter at det eksisterer lovgivning som sikrer barn medbestemmelse i eget liv, og beskytter barn mot handlinger som innebærer skadelige (eller tilstrekkelig negative) innvirkninger på barnets fysiske eller psykiske integritet.

Reell medvirkning i spørsmålet om rituell omskjæring?

Omskjæringsloven gir «barn som er i stand til å danne sine egne synspunkter» rett til å medvirke i spørsmålet om rituell omskjæring. Hvis barnet nekter å bli omskåret, er det forbudt å utføre omskjæringen, fordi det da skjer «mot guttens vilje». Barnet har altså selvbestemmelsesrett i form av en nektingsrett. Hvor reell nektingsretten er i praksis, blir en annen sak. Barn som ikke kan uttrykke seg verbalt får i realiteten verken medvirke eller anledning til å benytte seg av nektingsretten. Er alder (eller kognitiv modenhet) en legitim grunn til å forskjellsbehandle mellom barn ved en religiøst motivert operasjon på barnets kropp?

Til sammenligning, når det gjelder foreldrenes adgang til å samtykke til skifte av juridisk kjønn på vegne av barnet, har departementet uttalt at «Spørsmålet … er av en så personlig karakter at den det gjelder må samtykke». Det er vesensforskjell på endring av juridisk kjønn og rituell omskjæring. Endring av juridisk kjønn innebærer imidlertid ikke varige endringer på barnets kropp som kan være skadelige. Prinsippet om at visse forhold er av en «så personlig karakter at den det gjelder må samtykke» bør også gjelde for endringer av barnets kjønnsorgan.

Tilstrekkelig negativ integritetskrenkelse?

Rituell omskjæring av guttebarn innebærer fjerning av friskt, funksjonelt vev og utgjør et alvorlig inngrep i barnets kropp. Av FNs overvåkingsorganer regnes rituell omskjæring per i dag ikke som en «skadelig praksis» i strid med menneskerettighetene. Likevel har juridiske forfattere, de nordiske barneombudene og flere menneskerettighetsorganisasjoner tatt til orde for at rituell omskjæring bør betraktes som helseskadelig. Rituell omskjæring kan i ytterste konsekvens få dødelig utfall, noe som har skjedd i Norge til tross for at inngrepet ble utført ved legekontor. I USA rapporteres flere dødsfall hvert år som følge av omskjæring ved sykehus. Det er vanskelig å fastslå med sikkerhet hvor mange gutter som dør per år, men forskning på området anslår over 100 dødsfall per år. Antallet er lavt i forhold til totalt antall utførte operasjoner. Men med tanke på at operasjonen ikke er nødvendig helsehjelp, kan det spørres om ikke helserisikoen i seg selv utgjør en tilstrekkelig negativ integritetskrenkelse.

8608641966_9ffa4afc10_z

Bildet viser en plakat med over 100 lys og teksten «Over 100 babys die from circumcision each year in the U.S.»     Foto: Flickr commons

En større studie publisert i The International Journal of Human Rights i februar 2017 tar for seg svarene til 1008 omskårne menn om selvrapporterte skader og langtidseffekter av omskjæring ved sykehus. Av de spurte mennene svarte 75 % at de føler seg «mindre hel», og 74 % føler seg «skadet/ødelagt». Når det gjelder psykologiske plager svarte 77 % at de er misfornøyd med å være omskåret, 73 % føler at omskjæringen krenket menneskerettighetene, og 61 % føler seg mutilert. Videre oppgis en lang liste over seksuelle senskader. Forskning har også påvist fare for psykologiske traumer som følge av omskjæring, som kan ha negative konsekvenser for utviklingen av barnets hjerne og for dets psykiske og sosiale helse. For ordens skyld bemerker jeg at kun et fåtall av respondentene svarer at de tilhører jødiske eller islamske trossamfunn. Svarene fra undersøkelsen er likevel egnet til å danne et bilde av de mange former for senskade omskårne gutter kan komme til å oppleve i voksen alder.

Det finnes også flere studier som konkluderer med at risikoen for skade er lav. Eksisterende forskning på området bærer imidlertid preg av at forskningen ikke er nøytral – forskerne er ofte enten personlig sterkt for eller mot omskjæring. Derfor kan det spørres om det vil være mer forsvarlig å anvende et føre-var-prinsipp. Selv om risikoen for skade er lav, er det en risiko til stede og dette bør spedbarn ikke utsettes for.

Med andre ord er de negative konsekvensene av omskjæring så store at omskjæringsloven kan være i strid med Grunnlovens vern om barns personlige integritet.

 

 

15 tanker om “Omskjæringsloven er på kant med Grunnloven

  1. Jeg opplever at referansen til forskningsstudiet ikke blir presentert tydelig nok, i metodologien kommer det frem at de som svarer på spørreundersøkelse er de som var misfornøyde: «We emphasise that our goal was not to seek a representative sample of all circumcised men, but to qualitatively explore experiences of only those who already consider themselves harmed by involuntary non-therapeutic circumcision»
    Debatten er interessant og viktig, men desto viktigere å være tydelig når man bruker tallmateriale fra ulike forskningsstudier.

    Likt av 2 personer

    • Hei Bjarte,

      Takk for kommentaren! Jeg har forståelse for din mening om at det ikke kommer godt nok frem når jeg skriver at studien «tar for seg svarene til 1008 menn om selvrapporterte skader…» at det er skader i et langtidsperspektiv, og ikke et representativt utvalg av fornøyde vs misfornøyde voksne menn, jeg har for øye og søker å vise med studien.

      Likevel mener jeg at det fremgår av sammenhengen i avsnittet at spørsmålet er hvorvidt de innrapporterte konsekvenser som følge av omskjæring, i seg selv kan utgjøre «tilstrekkelig negativ innvirkning» i guttebarnas liv til å utgjøre krenkelse av integritetsvernet.

      Poenget er at studien, som én av flere, gir grunn til å reise spørsmål ved hvorvidt helserisikoen ved rituell omskjæring er så «lav» som departementet konkluderte med i forarbeidene til loven. Det bemerkes at forarbeidene ikke diskuterer potensielle langtidseffekter av rituell omskjæring, slik den nevnte studien behandler.

      Studien er i så måte et eksempel på hvordan gutter kan komme til å oppleve negative konsekvenser av rituell omskjæring i et langtidsperspektiv. Hvor mange gutter dette eventuelt prosentvis vil dreie seg om i norsk sammenheng, kan man selvfølgelig ikke trekke presise slutninger om på bakgrunn av studien.

      Slik jeg tolker rettskildene bør de mange og ulike formene for helserelaterte potensielle konsekvenser for guttene som følge av rituell omskjæring, utgjøre en tilstrekkelig negativ innvirkning i guttenes liv til at omskjæringsloven kan være i strid med barns rett til vern om sin personlige integritet etter Grunnloven.

      Likt av 1 person

      • Heldigvis har vi inngående studier av *høy* kvalitet som viser det helt motsatte. Du kunne like gjerne brukt denne metoden for å påvise helseskadene av å bli bortført av romvesener. Det er mange muligheter til å undersøke langtidsvirkninger av tidlig mannlig omskjæring, men de gjøres konsekvent ikke fordi de ikke vil gi de resultatene antiomskjæringsaktivister ønsker å se.

        Dette mangler ethvert krav på seriøsitet. I tillegg til en helt merkelig forestilling om at en tredjedel av verdens menn har alvorlige mangler.

        Likt av 1 person

  2. Hvor er dokumentasjonen på 117 døde tilfeller i året i USA? Jeg har googla og finner dette tallet på ulike «anti-omskjærings»-sider, men ingen studier/undersøkelser som er troverdige.

    Likt av 2 personer

    • «Dokumentationen» vedrørende de 117 årlige dødsfald præsenteres i artiklen som et resultat, der stammer fra en videnskabeligt studie. Dette er ikke korrekt. Der er tale om et «studie», som er publiceret af Dan Bollinger i et ikke-videnskabeligt tidsskrift ved navn «Journal of Boyhood Studies». Tidsskriftet er ikke indekseret som et sundhedsvidenskabeligt tidsskrift i PubMed. Dan Bollinger selv har ingen forskningsmæssig baggrund. Han ernærer sig som producent af køleskabsmagneter og er desuden lokal repæsentant for den amerikanske lobby-organisationen «Intact America», der kæmper for et forbud mod ikke-medicinsk drengeomskæring.

      https://www.dr.dk/nyheder/indland/doedstal-omskaarne-drenge-kan-ikke-bruges

      Likt av 1 person

      • Hei Dan,

        Jeg registrerer at det hersker uenigheter rundt det antall dødsfall som presenteres i Bolligers artikkel. Det argumenteres med at det kan være tale om både flere eller færre dødsfall per år i USA.

        At rituell omskjæring kan få dødelig utfall hersker det imidlertid ingen tvil om.

        Etter min juridiske vurdering av barns mennekserettigheter tilsier risiko for dødelige utfall at rituell omskjæring er et inngrep i barnets personlige integritet, som er egnet til å krenke barns integritetsvern.

        Likt av 1 person

        • Hej Irene,
          Det er helt korrekt, at der i sjældne tilfælde kan forekomme dødsfald i forbindelse med drengeomskæring. Men anset om man er enig eller ej i Bollinger’s estimat, ændrer det ikke på det faktum, at det pågældende «studie» ikke er publiceret som en peer-reviewed forskningsartikel. Det er derfor ikke acceptabelt, at man i et større norsk nyhedsmedie refererer til «studiet» og giver læserne det indtryk, at der er tale om en faktualitet.

          Bollinger har baseret sit estimat på forskelle i observeret dødelighed mellem drenge og piger i USA. Her overser Bollinger desværre det faktum, at dødeligheden for drenge altid er højere end dødeligheden for piger – uanset om der er tale om en population, hvor drengeomskæring praktiseres eller ej. Denne alvorlige fejl ville nok været blevet opdaget, hvis Bollinger havde forsøgt at publicere sit «studie» i et videnskabeligt tidsskrift.

          Likt av 1 person

          • Ja, jeg så på de tilsvarende dødelighetstallene i Norge, og de fleste år var dødeligheten blant gutter større sammenlignet med den til jenter, enn i USA. Man kunne bruke resonnementet til Bollinger til å påstå at den forskjellen skyldes at så få i Norge omskjæres; men det ville naturligvis være tull og spekulasjon.

            Likt av 1 person

      • Det er ikke en studie, men en spekulativ sammenligning av tall. Det er heller ikke utgitt i Berhahn Journals (som er forlaget) men i noe som het «Journal of Boyhood Studies» som ikke en gang er indeksert i pubmed. At de påstår å være fagfellevurdert, sier ingenting om hva slags fagfellevurdering det er snakk om.

        Hva angår dødsfall, er de svært sjeldne, og alle kjente tilfeller skyldes grov uaktsomhet og/eller inkompetanse. Risikoen for dødsfall eller andre alvorlige komplikasjoner er som sagt knøttliten men er sammenlignbar med risiko for dødsfall eller alvorlige komplikasjoner som følge av å *ikke* være omskåret.

        Likt av 1 person

        • Hei Leif,

          Det er vanskelig å følge resonnementet ditt noen steder, men du skal likevel ha takk for ditt engasjement i form av mange kommentarer.

          Som tidligere nevnt registrerer jeg at det er rettet kritikk mot Bollingers konklusjon om 117 dødsfall per år i USA. Hvorvidt antallet dødsfall per år i USA er færre eller flere enn 117, utgjør verken noe avgjørende eller nødvendig «premiss» for min vurdering av hvorvidt lov om rituell omskjæring er i tråd med Norges Grunnlov.

          For spesielt interesserte kan likevel nevnes at Van Howe konkluderte med over 100 dødsfall i USA per år som følge av rituell omskjæring. Gairdner rapporterte om mellom 9 og 12 dødsfall per 90,000 utførte operasjoner i Storbritannia. Guthrie mente at 1 av 500,000 operasjoner resulterer i dødsfall per år.

          I alle tilfelle utgjør risiko for dødsfall som følge av rituell omskjæring unektelig et forhold av betydning i tilknytning til barns rett til vern om sin personlige integritet etter Grunnloven. Dødsfall som følge av rituell omskjæring har iallfall inntruffet i Norge ved to ulike anledninger hvor operasjonen ble utført av lege.

          Det minnes om at rituell omskjæring ikke utgjør nødvendig helsehjelp. Helserisikoen barn utsettes for er dermed unødvendig. Videre minnes også om at de medisinske fagmiljøene i Norge har uttalt seg om at rituell omskjæring av små guttebabyer er et smertefullt inngrep. Konsekvensene av rituell omskjæring altså er mange og av varierende alvorlighetsgrad.

          Spørsmålet er i hvilken grad operasjonen utgjør et inngrep i strid med barns integritetsvern etter Grunnloven.

          Likt av 1 person

  3. Hvis man er fortaler for et forbud mod ikke-medicinsk drengeomskæring, bør man nøje vurdere konsekvenserne af et forbud, både de positive og negative. Personligt mener jeg, at et forbud bl.a. vil føre til, at nogle forældre vil undlade at lade drengebørn omskære, mens andre forældre vil lade opsøge usikre og farlige omskæringer, som igen vil resultere i alvorlige skader og i værste fald død. Dette fænomen er desværre velkendt fra lande, hvor abort uden medicinsk indikation er ulovlig.

    Likt av 1 person

    • Hei igjen,

      Jeg er helt enig i det du skriver om at et forbud vil kreve nøye overveielser rundt konsekvensene av et forbud. Av den grunn synes ikke forbud være aktuelt i Norge per i dag. Min konklusjon er likevel at omskjæringsloven kan være i strid med barns rett til beskyttelse mot handlinger som medfører tilstrekkelig negative konsekvenser for barnet.

      Innlegget presenterer funn hva gjelder mangler ved lovutredningen og kritiserer vurderingen av helserisikoen holdt opp mot foreldrenes rettigheter. Du er selvfølgelig velkommen til å kritisere mine valg av kilder, hvilke her brukes som eksempler for å illustrere at det eksisterer viktige og åpne spørsmål rundt helserisikoen. Jeg stiller spørsmål ved hvorvidt det at mange menn har rapportert om fysiske, psykiske og seksuelle senskader, sammenholdt med en risiko for dødelig utfall (lav risiko, men reell) og risikoen for traumatisk opplevelse med alvorlig helsemessige implikasjoner, sammenlagt kan utgjøre en «tilstrekkelig negativ innvirkning» på barnets integritet.

      Hvis helserisikoen utgjør en tilstrekkelig negativ innvirkning på barnets integritet, kan neppe rituell omskjæring forsvares juridisk på bakgrunn av verken foreldremyndighet eller religionsfrihet. Dersom helserisikoen er «lav», kan det spørres om aldergrense vil kunne bidra til å gi barn et mer tilstrekkelig integritetsvern med tanke på at det er barnets egen kropp det er tale om.

      Innlegget tar ikke stilling til hvilken lovregulering som er å foretrekke, men er et bidrag til debatten om hvorvidt dagens lov om rituell omskjæring gir tilstrekkelig beskyttelse av barns personlige integritet i lys av grunnloven og internasjonale rettskilder.

      Likt av 1 person

  4. Irene skriver:
    «Jeg stiller spørsmål ved hvorvidt det at mange menn har rapportert om fysiske, psykiske og seksuelle senskader, sammenholdt med en risiko for dødelig utfall (lav risiko, men reell) og risikoen for traumatisk opplevelse med alvorlig helsemessige implikasjoner, sammenlagt kan utgjøre en «tilstrekkelig negativ innvirkning» på barnets integritet.»

    Jeg er enig. Spørgsmålet er netop, hvorvidt drengeomskæring generelt har en negativ påvirkning på barnet? Mig bekendt er der der ikke generel evidens for, at omskæring påvirker oplevelse af seksuelle funktionsevner og har negative psykologiske konsekvenser.

    Systematiske reviews er som bekendt altid stærkere end enkelte studier («cherry-picking»). Der er alene indenfor de sidste to år udkommet tre systematiske reviews af studier, som undersøger en sammenhæng mellem omskæring og oplevelse af seksuelle funktioner (Shabanzadeh et.al., 2016; Friedberg et.al., 2016; Yang et.al., 2017). De konkluderer alle entydigt, at der ikke er en sådan sammenhæng. Omskårne mænd oplever ikke sex, herunder følsomhed, anderledes end ikke-omskårne. Et af disse videnskabelige reviews er publiceret af danske forskere i Danish Medical Journal. Reviewet gennemgår samtlige studier på området og konkluderer på den baggrund, at omskæring af raske drenge/mænd ikke fører til seksuelle funktionsproblemer. Mænd, der er omskåret på grund af sygdom i penis, har øget risiko for at opleve seksuelle funktionsproblemer efterfølgende, men problemerne skyldes sygdommene, ikke omskæringen.

    https://beggesider.files.wordpress.com/2018/02/ugeskrift_pressemeddelelse_dmj_review_2016-1.pdf

    Likt av 1 person

Legg en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

w

Kobler til %s