Inkludering / Likestilling og ikke-diskriminering / Minoriteter / Norge / Samene / Urfolks rettigheter / Utdanning

Et urfolksperspektiv for alle

<Av Torjer A. Olsen, førsteamanuensis i urfolksstudier, Senter for samiske studier, UiT>

portrettfoto av artikkelforfatter

Torjer Olsen. Foto: Torje Jenssen

Alle elever i den norske skolen skal lære om samiske samfunnsforhold og rettigheter. Dette ligger til grunn for den nye læreplanen som nå er under utvikling. Skolen er i endring, og må klare å håndtere to hensyn samtidig: sikre rettighetene til samiske barn til å få opplæring på eget språk og på egne premisser; og erkjenne at samiske forhold angår hele landet.

Samenes situasjon i Norge har gått fra kolonisering og assimilering, via usynliggjøring og marginalisering, til gradvis økende aksept og anerkjennelse. Skolen har spilt og spiller en rolle i alle fasene.

I 1988 vedtok Stortinget den såkalte Sameparagrafen (paragraf 110a) i Grunnloven: «Det paaligger Statens myndigheter at lægge Forholdene til Rette for at den samiske Folkegruppe kan sikre og udvikle sit Sprog, sin Kultur og sit Samfundsliv”. At Grunnloven ble endret på denne måten, var et markant uttrykk for en endring av statens offisielle politikk, samt for en offisiell anerkjennelse av samene. Året etter ble Sameloven gjort gjeldende. Loven formalisere anerkjennelsen ytterligere. Den sørget for opprettelsen av Sametinget og at samisk og norsk ble likeverdige språk.

Sametinget_i_sol_og_vinter_(10343822034)

Sametinget. Foto: Sámediggi/Sametinget

Norge har de siste tiårene også markert seg internasjonalt gjennom en progressiv holdning til urfolk og urfolks rettigheter. Staten stiller seg bak FNs avgjørelser, og har i tillegg ratifisert den såkalte ILO-169 Om urbefolkninger og stammefolk i selvstendige stater. Konvensjonen understreker både urfolks rett til utdanning og at urfolk har rett til å delta i utformingen og driften av utdanningsprogrammer. En viktig side ved at Norge ratifiserte ILO-konvensjonen er at det innebærer en formalisering av Norges aksept av samene som urfolk.

Samenes status som urfolk er viktig både internt i Norge og internasjonalt. I Norge innebærer urfolksstatusen et sett av rettigheter. Videre er anerkjennelsen som urfolk heller enn minoritet viktig.

Skolen er en av de viktigste arenaene når politikken knytta til urfolk og minoriteter skal settes i kraft. I den nye læreplanen, som fikk sin «Overordnet del” godkjent i 2017, får samene en anerkjennelse som ikke er sett før i tilsvarende tekster.

I forordet heter det om samene:  «Samene i Norge har ifølge ILO-konvensjonen status som urfolk. Grunnloven fastsetter at staten skal legge forholdene til rette for at samene kan sikre og utvikle sitt språk, sin kultur og sitt samfunnsliv». Den etablerte statusen som urfolk kommer til uttrykk flere steder.

Det har vært hevda at den første delen av den nye læreplanen ikke er tydelig nok fundert i Grunnloven, og at dette er et problem når det gjelder samiske rettigheter. Samtidig markerer planen et langt steg i retning større anerkjennelse og et rettighetsfokus.

smithereen11

Illustrasjonsfoto av skolebarn. Foto: smithereen11, Flickr commons

I tillegg til rettighetene til samiske elever om blant annet opplæring på eget språk skal også samiske forhold være tema på alle skoler i Norge. Samisk kultur er en del av kulturarven i Norge. Alle skal lære om dette: «Gjennom opplæringen skal elevene få innsikt i det samiske urfolkets historie, kultur, samfunnsliv og rettigheter. Elevene skal lære om mangfold og variasjon innenfor samisk kultur og samfunnsliv». Det er et omfattende ansvar skolen skal ha. For eksempel er rettighetsdimensjonen ny i forhold til tidligere planer. Ikke bare skal skolen bygge på samenes rettigheter, alle elever skal lære om de samme rettighetene.

Den nye planen har ett ekstra nytt poeng som er verdt å ta fram: «Et demokratisk samfunn verner også om urfolk og minoriteter. Urfolksperspektivet er en del av elevenes demokratiopplæring». Til tross for at mange lærere nok vil få en utfordring med dette, er ambisjonen viktig. Så er det bare for lærere og lærerutdannere over det ganske land å begynne å diskutere og vurdere hva et urfolksperspektiv kan være.

 

3 tanker om “Et urfolksperspektiv for alle

  1. Hva med kvenene/norskfinnene? De er jo like mye og like lite urfolk som samene. Vil dere gjøre Norge til en apartheid-stat, med ulike rettigheter for ulike grupper? I Sør-Afrika hadde man inndeling i hvite, sorte, indere og fargede. Hvor vil Terje A Olsen plassere kvenene/norskfinnene? Mellom samer og nordmenn, eller under dem begge?

    Liker

  2. Hei Bjørnar! Denne teksten jeg har skrevet, handler mest om samene. Innafor det norske systemet er samene anerkjent som urfolk. Den nye overordna delen av læreplanen tar utgangspunkt i dette og skriver både om samiske rettigheter og om et urfolksperspektiv for alle. Det er kanskje litt drøyt å antyde at noen vil gjøre Norge til en apartheid-stat ut fra teksten jeg har skrevet eller den nye læreplanen. Så det velger jeg å se på som en formulering som slapp gjennom i øyeblikkets hete. Når det gjelder kvenene/norskfinnene, regner jeg med at du vet at de i Norge er anerkjent som en av fem nasjonale minoriteter, som har bestemte rettigheter særlig knytta til europeiske traktater. Også den overordna delen av læreplanen nevner de nasjonale minoritetene spesielt. Jeg mener dette er positivt og at dette er et viktig ansvar for skolen. På spørsmålet om hvor jeg vil plassere kvenene/norskfinnene i relasjon til samene forholder jeg meg til sjølforståelsen til begge, samt til den nasjonale anerkjennelsen. Og jeg ser det som viktig å bidra til å skrive kvenene/norskfinnene inn i litteratur og i en nordnorsk og nasjonal sammenheng.

    Liker

  3. Professor dr. juris Carl August Fleisher «Om forståelse og misforståelser i forbindelse med ILO-konvensjon nr. 169 og andre juridiske spørsmål» på folkemøte i Alta 2007. (Fleischer var da rådgiver i Utenriksdepartementet i folkerettsspørsmål):
    «Uheldige «juristkulturer» i Norge – tendenser til å påstå folkerettslige bindinger for Norge og det norske demokrati, uten forsvarlig grunnlag for slike påstander.»

    I Aftenposten 21.11.2015 skrev nestleder i Stortingets kontroll- og konstitusjonskomite, Michael Tetzschner (H), en opplysende artikkel med tittelen: «Flyktningepolitikken kan styres». Her gjengir jeg følgende: «Mye av den offentlige asylsamtalen har vært preget av feilbruk av rettslige betegnelser, ikke minst utbredt feilfremstillinger av folkeretten og hvilke bindinger dette legger på norsk suverenitetsutøvelse. Ved å oppstille juridiske handleplikter slipper man å begrunne standpunktene reelt, ser tankegangen ut til å være. Grunnlaget for en realistisk debatt må være bevissthet om hva Stortinget kan bestemme, og dermed hva velgerne fritt kan velge å støtte eller forkaste.»

    Professor Sylfest Lomheim februar 2018 om den uoffisielle, norske oversettelsen av den autoritative engelske tekst «indigenous and tribal peoples» i ILO-169 til «urfolk og stammefolk»: «Omsetjinga er svært tvilsam».

    Stortinget var kunnskapsløs om konsekvensene da det enstemmig ratifiserte ILO-konvensjon 169 i 1990. Tiden er inne til at Stortinget sørger for at det blir utredet om det i Norge finnes folkegrupper som ILO 169 er ment å gjelde for.

    Liker

Legg en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s