Jemen / Krig/konflikt / Midtøsten

Svekker troen på menneskerettighetene

<av Eirik Hovden, forsker ved Universitetet i Bergen>

Krigen i Jemen har nå pågått i mer en tusen dager.

Eirik Hovden (Foto: UiB)

Frontene på bakken har stått relativt stille. Houthiene kontrollerer mer eller mindre det tidligere Nord-Jemen, mens Saudi-Arabia og Emiratene kontrollerer det tidligere Sør-Jemen.

I sør står også flere fundamentalistiske sunni-militser sterkt.

Det er lite igjen av den ”legitime” jemenittiske staten ledet av president Abdrabbuh Mansour Hadi, som er i eksil i Saudi-Arabia.

Mer makt til anti-demokratiske krefter

Blokaden som Saudi-koalisjonen utfører gjør at priser på mat, drivstoff, vann og medisiner har steget til et nivå som rammer de mange millioner av fattige hardt.

Houthiene har ikke betalt ut lønninger til store grupper av statsansatte på lang tid. En ny svartebørsøkonomi har blomstret opp hvor lokale stamme-militser og nettverk av krigsherrer tjener på situasjonen.

Jemen har lenge vært et land hvor lokalsamfunnet er preget av sterke strukturer som sørger for en viss grad av orden. Problemet er at disse lokale formene for styresett kan variere mye fra sted til sted, de er svært personavhengige og de er i stor grad patriarkalske og religiøst konservative.

Saudi-koalisjonen og deres krigføring fører til en forverring av situasjonen i det jemenittiske samfunnet ved at økonomien rammes og mer makt samles i hendene på krigsherrer.

Men også Saudi-Arabias generelle anti-demokratiske og anti-liberale holdning vil komme til å forbli et problem for menneskerettigheter i Jemen, selv etter at krigen slutter. Saudi-Arabias innflytelse i regionen er sterk, og sekulære, demokratiske aktører i Jemen kan ikke vente medvind i framtiden.

Grove menneskerettighetsbrudd

Houthiene og deres lokale allierte står også for åpenbare brudd på menneskerettighetene: drap, tortur, fengsling uten lov og dom, gisseltaking og manglende evne til å tilby grunnleggende tjenester til områdene de har okkupert.

Et stort problem, som både Saudi-koalisjonen og houthiene har ansvar for, er at uavhengige journalister og medier praktisk talt ikke slipper inn i Jemen. Det vanskeliggjør en eksakt og korrekt beskrivelse av virkeligheten. Bilder av avmagrede kropper drepte fra bombeangrep vises fram som grotesk propaganda samtidig som det også er en del av virkeligheten.

Vesten bidrar til krigen

Vestlige stater og NGOer gjør mye for å få inn nødhjelp til Jemen. Men på den andre siden er det nettopp vestlige staters støtte og godkjennelse til Saudi-Arabia og deres politikk som gjør at krigen og blokaden fortsetter.

Nødhjelpen som kommer inn er heller ikke nok. Jemenitter har nesten ingen reell mulighet til å flykte ut av landet, eller kunne søke asyl i andre land. Grensene til Europa har blitt stengt, og det gjelder i stor grad Jemens nabostater også.

Foto: AxelHH / Wikimedia

Saudi-Arabia og en del vestlige land, først og fremst USA, hevder at det er Irans urettmessige inngripen, ved støtte til houthiene, som rettferdiggjør krigen og blokaden av de houthi-kontrollerte delene av Jemen. Det foregår debatter i flere europeiske land om hvordan man kan la være å bidra til krigen, som for eksempel ved å forby salg av våpen til Saudi-Arabia og Emiratene.

Angår også Norge

Hjemme i Norge har det nylig foregått en debatt om i hvilken grad norske eliter har sett seg blinde på menneskerettigheter som noe universelt. Krisen i Jemen er et godt eksempel på hvordan menneskerettigheter først og fremst er et ideal som kun i liten grad opptar norsk offentlighet og politikk.

I tilfellet Jemen skjer menneskerettighetsbruddene langt borte, og i en komplisert konflikt hvor Norge også har del-interesser og indirekte allierte. Denne debatten har noen uheldige blindspor.

Svekker troen på menneskerettighetene

Samtidig må vi innse at befolkningen i et tradisjonelt samfunn som Jemen i utgangspunktet har andre begreper og tradisjoner for å definere, og snakke om individets rettigheter i samfunnet på. Ved å insistere på at menneskerettighetene i sin ur-form er ”vestlige” i møtet med et slikt samfunn, fanges man fort i den uheldige essensialistiske posisjonen som man egentlig anklager de andre for.

I dagens akutte situasjon er det naturlig nok andre prioriteter som er viktigere enn å diskutere hvordan menneskerettigheter kan ”oversettes” til andre språk og kulturer på en måte som gjør at de også føler eierskap til fenomenet, heller enn som noe påtvunget. Men når krigen tar slutt og fokuset kommer tilbake til gjenoppbygging av Jemen som stat og samfunn, tvinger problemstillingen seg fram.

Vi må også innse at konservative og fundamentalistiske religiøse aktører i Jemen i dagens situasjon lett kan hevde at menneskerettigheter bare er et hult, vestlig begrep som påberopes når det passer.

Bombingen stoppes ikke, blokaden stoppes ikke, flyktninger slippes ikke ut og nok nødhjelp kommer ikke inn. Dagens krig setter utviklingen i Jemen tilbake mange tiår, inkludert troen på menneskerettighetene som et fundamentalt prinsipp i et menneskelig samfunn.

Legg en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s