Demokrati / Forsvinninger / India / Rettssikkerhet / Tortur / Ytringsfrihet

Årets Raftopris setter søkelys på en glemt konflikt

<Jostein Hole Kobbeltvedt, daglig leder, Raftostiftelsen>

FOTO Rafto Daglig leder Jostein Hole Kobbeltvedt foto Hans Jørgen Brun_web (1)

Jostein Hole Kobbeltvedt. Foto: Hans Jørgen Brun

Raftopris-mottakere 2017, Parveena Ahangar og Parvez Imroz har kjempet en langvarig og ikke-voldelig kamp for rettssikkerheten for sivilbefolkningen i den indiske deltstaten, Jammu og Kashmir.  De protesterer mot kidnappinger og tvangsbortføringer av menn i en del av India, som er sterkt preget av eskalerende vold, militarisering og storpolitiske spenninger.

Felles for Rafto-prismottakerne er at de er modige aktivister, som gjør en særlig innsats for å bekjempe menneskerettighetsbrudd. Prisvinnerne tar den største belastningen i arbeidet mot krenkelser, og de har kjempet en ikke-voldelig kamp i en årrekke. Dette er tilfelle også for årets prisvinnere.

Parveena Ahangar_Portrait_APDP

Parveena Ahangar. Foto: APDP (fra Raftos sider)

Parveena Ahangar mistet sin 17 år gamle sønn da han ble bortført av sikkerhetsstyrker i 1990. Hun har aldri fått vite hvor han er bortført, eller gravlagt. Det smertefulle tapet har lagt grunnlaget for hennes sterke engasjement, der hun protesterer mot tvangsbortføringer.  I 1994 grunnla hun organisasjonen, Association of Parents of Disappeared Persons (APDP). Sammen med Parvez Imroz bidrar hun til å gjøre bortføringene av menn synlig for offentligheten.

Parvez Imroz er advokat og en ledende intellektuell stemme som bruker juridiske virkemidler for å sikre befolkningen grunnleggende menneskerettigheter og likhet.
I 2001 grunnla han organisasjonen Jammu Kashmir Coalition of Civil Society (JKCCS).

Priskomiteen gjør et grundig arbeid for å finne de rette personene og organisasjonene før Raftostiftelsens styre avgjør hvem prisen skal gå til. Kandidatene blir sjekket og vurdert ut i fra flere kriterier. I bunnen for arbeidet ligger Verdenserklæringen for menneskerettigheter, der komiteen viser til menneskerettskonvensjoner som er rettslig bindende. I år har Raftostiftelsen satt søkelyset på en glemt konflikt, der få, eller ingen i det internasjonale samfunnet bryr seg.

De fleste Raftopris-mottakere er faktisk ukjente for verdenssamfunnet. Når Parveena Ahangar og Parvez Imroz får Raftoprisen synliggjør vi deres arbeid for menneskerettigheter nasjonalt og internasjonalt, samtidig som Raftostiftelsen stiller stater til ansvar for menneskerettighetsbrudd. Raftoprisen løfter prismottakernes saker til et politisk nivå, der de får treffe beslutningstakere med makt og innflytelse – beslutningstakere som har en plikt til å følge menneskerettighetene. Etter at prismottakerne har mottatt prisen, starter Raftositftelsen et samarbeid med prisvinnerne for å styrke deres saker.

Bilde av Parvez Imroz

Parvez Imroz. Foto: JKCCS (fra Raftos sider)

I 2016 markerte Raftostiftelsen 30 års jubileet for prisen, og mange av prismottakerne står fortsatt i kampen for menneskerettigheter. Blandt dem er det noen som har opplevd tortur, fengsling og forfølgelse, noen s av dem lever i eksil.

Blant tidligere prisvinnere jeg selv har fulgt tett er Yanar Mohammed som valgte å flytte tilbake til Irak fra eksil i Canada for å starte Organization for Women’s Freedom of Iraq (OWFI) i 2003. Hun kjemper for kvinners rettigheter i et land der vold mot kvinner er utbredt, og hvor konservative i stadig større grad begrenser kvinners rettigheter. Yanar Mohammed har blitt utsatt for drapstrusler, sjikanering og hun har flyttet mellom hemmelige adresser i Irak på grunn av sitt arbeid.  For henne var Raftoprisen en sårt tiltrengt anerkjennelse som legges merke til i hjemlandet.

I Uganda kjemper Raftopris-mottaker, Frank Mugisha for LHBT-rettigheter. Han gjør dette i et land der homofile risikerer å bli lynsjet, og hvor myndighetene har prøvd å fremme et lovforslag som  vil innebære dødsstraff for gjentatt homofil praksis. I 2016 ble Frank Mugisha og flere andre aktivister fengslet da de prøvde å arrangere Uganda Pride. Han fortalte meg at rett før politiet sparket telefonen ut av hendenes hans, klarte han å twitre at han var blitt fengslet. Det førte umiddelbart til en internasjonal twitterkampanje, som trolig bidro til at han ble løslatt noen timer senere. Det viser at det nytter å løfte frem enkeltpersonene og organisasjonene som våger å stå opp mot urett.

Ved å tildele Raftoprisen til menneskerettspionerene, Parveena Ahangar og Parvez Imroz, oppfordrer Raftostiftelsen indiske myndigheter til å legge mer til rette for ikke-voldelig menneskerettighetsarbeid i delstaten. Vi oppfordrer verdenssamfunnet til i å insistere på at India holder fast ved sin demokratiske grunnlov, sin rettsstat og å kreve at India respekterer menneskerettighetene. India har ikke signert FNs konvensjon mot tortur og umenneskelig behandling. India har heller ikke ratifisert den internasjonale konvensjonen for å beskytte personer mot tvangsforsvinninger.

Raftostiftelsen ber alltid norske myndigheter om et møte der prismottakerne kan orientere om sine saker, etter at de har mottatt prisen i Bergen i november.

Vi er glade for at norske politikere også i år tar seg tid til å møte Raftopris-mottakerne. De vil få god innsikt i det svært krevende og farlige arbeidet til Ahangar og Imroz, og ikke minst får politikerne en mulighet til å forstå bedre den glemte konflikten i Kashmir.

«It is not only my struggle. We are hundreds of mothers who are waiting to know the whereabouts of our dear ones«, sier Ahangar til  TopYaps.com, en indisk nettside.

Parveena Ahangar og Parvez Imroz har stemmer som er viktige å løfte frem, og det er nettopp slike personer vi mener bør få Raftoprisen.

Raftoprisen deles ut søndag, 5. november på Den Nationale Scene i Bergen.

Legg en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s