Likestilling og ikke-diskriminering / Kvinners rettigheter / Norge / Rettssikkerhet

Likestilling kommer ikke av seg selv

<Av Åse Rustad Kvisberg, saksbehandler i Juridisk rådgivning for kvinner>

Åse Rustad Kvisberg. Foto: JURK

11. oktober i år ble Juridisk rådgivning for kvinner (JURK) tildelt årets jentepris i regi av Plan International og Costume Norge.

Juryen, som ble ledet av Knut Storberget, skrev blant annet i sin begrunnelse at «Årets vinner hjelper de som har minst. Vinneren har bistått tusenvis av kvinner som har stått på bar bakke, kvinner som ikke hadde fått hjelp på annet vis».

Siden 1974 har JURK gitt gratis juridisk rådgivning til alle som definerer seg som kvinner. I tallet er det snakk om over 50 000. JURK er et studentdrevet rettshjelps- og likestillingstiltak. Vi bistår kvinner i enkeltsaker, men jobber også rettspolitisk og med rettighetsinformasjon.

Jobber for reell likestilling

Den første likestillingsloven kom i 1978. Tre år senere ratifiserte Norge FNs kvinnekonvensjon som i kraft av menneskerettsloven gjelder som norsk rett. Gjennom konvensjonen er staten forpliktet til å føre en politikk som tar sikte på å avskaffe alle former for kvinnediskriminering. Likestillingsloven er nå vedtatt endret, slik at en felles lov – likestillings- og diskrimineringsloven – skal dekke alle diskrimineringsgrunnlag.

JURK ble opprettet som en reaksjon på at formell og reell likestilling ikke er det samme. En gruppe kvinnelige jusstudenter bestemte seg for å undersøke hvilken rettsstilling kvinner hadde i samfunnet, ved å tilby gratis rettshjelp mot å få notere anonym statistikk om klientene.

Da JURK startet opp, var en stor gruppe norske kvinner husmødre uten selvstendig inntekt. Kvinner hadde ikke rett til abort eller odelsrett, og likekjønnet ekteskap var forbudt. Rettigheter vi i dag tar forgitt, var på mange måter en fjern realitet.

Dårligere stilt i rettssystemet

JURK opplever at kvinner ofte har en annen erfaring med rettssystemet enn menn.

Det er kvinner som går gravide og kan bli diskriminerte i arbeidslivet på grunn av svangerskapet. Vi får mange henvendelser fra kvinner som har fått endrede stillinger og dårligere arbeidsvilkår, når de kommer tilbake fra foreldrepermisjon. Usaklig forskjellsbehandling på grunn av graviditet og permisjon ved fødsel er forbudt, men vi opplever likevel at arbeidsgivere diskriminerer kvinner på denne måten.

Foto: GAD – Eget verk, CC BY-SA 3.0

Mangler rettighetskunnskap

Det er oftest kvinner som får omsorgen for barn etter samlivsbrudd, og har behov for ekstra stønader i forbindelse med dette. Våre klienter har store utfordringer med å forholde seg til NAV-systemet. Lange saksbehandlingstider, uklar lovtekst og en jungel av rundskriv gjør reglene vanskelige å forstå.

JURK opplever at kvinnene har vanskelig for å forstå reglene, og vanskelig for å hevde sine rettigheter. For å få rett, må man vite hvilke rettigheter man har. JURK bistår i slike tilfeller med rettighetsinformasjon, slik at kvinnene selv kan hevde rettighetene de faktisk har krav på.

Utsettes for vold og voldtekt

Det er flest kvinner som er utsatt for vold i nære relasjoner og voldtekt. I Rt. 2013 s. 588 stadfestet Høyesterett at gjentakende voldsepisoder og forfølgning av en kvinne, klart var et brudd på den Europeiske menneskerettighetskonvensjonen (EMK) artikkel 8 om retten til privatliv.

Retten uttaler i tillegg at vurderingen av om volden faller inn under torturforbudet i artikkel 3, er relativ og beror på en samlet vurdering av omstendighetene i saken. Høyesterett konkluderer ikke, men lar «subsumsjonen stå åpen». Det er uansett klart at denne typen vold og forfølgning er i strid med menneskerettighetene.

Taper ved samlivsbrudd

Videre er det ofte kvinner som kommer dårligst økonomisk ut av samlivsbrudd og har størst risiko for å ende opp i fattigdom. Det er særlig kvinnens rolle i familien som fører til denne utsatte stillingen. Sårbarheten forsterkes i samboerforhold. Indirekte bidrag til økt inntekt hos mannen, er delvis tilgodesett med vederlagskrav og eierandel gjennom rettspraksis. JURK mener likevel at disse rettighetene er for vage og utilgjengelige til å sikre økonomisk likestilling ved samlivsbrudd. Videre må disse rettighetene kreves gjennom domstolene, en tid- og ressurskrevende prosess.

Vi er fortsatt ikke i mål

Vi i JURK tar opp disse og flere juridiske problemstillinger gjennom vår saksbehandling og vårt rettspolitiske arbeid. På denne måten blir vi spesialisert på likestilling, noe kjønnsnøytrale rettshjelptiltak ikke er. Vi er for eksempel det eneste rettshjelptiltaket som jobber aktivt med vold mot kvinner. Ved særlig å rette oss inn mot problemer kvinner opplever, kan vi også yte bedre rettshjelp til denne gruppen.

I dag jobber 21 saksbehandlere hos JURK. Vi behandler mellom 5000 og 6000 enkeltsaker i året. Fortsatt tar vi statistikk av klientene våre, og vet på denne måten mye om rettshjelpsbehovet til norske kvinner. Siden JURKs oppstart har kvinners rettsstilling bedret seg, men fortsatt er vi ikke i mål. JURK jobber videre for at likestillingen i Norge skal bli reell.

One thought on “Likestilling kommer ikke av seg selv

  1. Er det ikke naturlig å skrive om de store endringene som har skjedd også i Norge de siste ti-årene, med en enorm innvandring av muslimer? Det kan da ikke være ukjent for JURK at kvinnesynet til muslimer generelt sett er helt forferdelig; eller er det det?

    Lik

Legg en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s