dødsstraff / USA

USA tviholder på dødsstraff som straffemetode

OSLO 20160908Portrettfoto - NBBL

Tonje Hellevig, redaktør. Foto: nyebilder.no

 

Skrevet av Tonje Hellevig, redaktør.

25. august i år ble 53 år gamle Mark Asay henrettet i Florida med et nytt bedøvelsesmiddel. Det er den første henrettelsen i Florida på halvannet år. Delstatens øverste domstol har godkjent preparatet etomidat til henrettelser. Enkelte eksperter har kritisert bruken av det, fordi de mener det er et uprøvd medikament (https://www.nrk.no/urix/florida-henrettet-mann-med-ny-giftsproyte_-1.13657182).

Grunnen til at det nå blir prøvd ut nye bedøvelsesmidler, er at flere Europeiske farmasøytselskaper nekter å selge bedøvelsesmiddelet midazolam, som er vanlig å bruke i sprøytene ved henrettelser. Medikamentet er et bedøvelsesmiddel som blir brukt for å gjøre personen bevisstløs. Før det blir brukt to andre medikamenter for å lamme musklene og stoppe hjertet.

I mai 2016 annonserte også det store farmasøytselskapet Pfizer at de ville innføre streng kontroll på distribusjon på produktene sine for å være sikre på at deres produkter ikke ble brukt som gift under henrettelser.
(https://www.nytimes.com/2016/05/14/us/pfizer-execution-drugs-lethal-injection.html).

Det har derfor blitt vanskeligere for USA å få tak i medikamenter for å gjennomføre dødsstraff. En rapport fra Amnesty International i 2016 viste at antall henrettelser i USA var det laveste siden 1990-tallet. En av årsakene kan være statenes utfordringer med å få tak i midazolam. (https://www.amnesty.no/sites/default/files/298/ACT5057402017%20EN%20webRS2.pdf).

Foto. Flickr, all creative commons, Nils Wommelsdorf

Foto: Flickr: Nils Wommelsdorf

Samtidig har distribusjonskontrollen også ført til andre nyheter. For eksempel har Arkansas og Nebraska, som ikke hadde henrettet noen på mange år, fått dårlig tid med å henrette de dødsdømte før beholdningen deres av midazolam går ut på dato. De har derfor gjennomført flere henrettelser på kort tid. I april i år henrettet Arkansas fire personer på åtte dager. (https://www.nrk.no/urix/fjerde-henrettelse-pa-atte-dager-gjennomfort-i-arkansas-1.13493217).

Nebraska henrettet i 2016, den første personen på 10 år.
(https://www.nrk.no/nyheter/gjeninnforer-dodsstraff-1.13224032).

Noen stater har vurdert å innføre gamle straffemetoder, som skyting og elektrisk stol. Guvernør Gary Herbert i Utah signerte i 2015 en lov, som kan føre til at skyting igjen blir brukt som henrettelsesmetode.
(http://www.vg.no/nyheter/utenriks/utah-aapner-for-henrettelse-ved-skyting/a/23420636/.)

Noen stater har prøvd å fremstille nye, eller prøve ut andre typer bedøvelsesmidler, som er uprøvd og som kan føre til lange og smertefulle henrettelser. Og nå, i august, ble altså den første henrettelsen med et nytt bedøvelsesmiddel, etomidat, gjennomført i Florida.(https://www.nrk.no/urix/florida-henrettet-mann-med-ny-giftsproyte_-1.13657182)

Nye medikamenter var ikke et ønsket  resultat av distribusjonskontrollene. De lave dødsstraff-tallene fra 2016 ga håp om ny debatt rundt dødsstraff-praksisen. Håpet var at flere stater ville gå vekk fra straffemetoden, men flere stater, som Arkansas, Utah, Florida og Nebraska, viser ikke tegn til å ville gi opp praksisen.

Det er mange grunner til at dødsstraff som straffemetode burde avvikles.

Artikkel 3 i menneskerettighetene handler om retten til liv. At stater i dag fortsatt bestemmer ved lov og dom i høyt utviklede samfunn å ta en annens persons liv, er høyst kritikkverdig i seg selv. Hvorfor skal staten ha mer rett til å ta liv enn andre?

Artikkel 5 handler om at ingen må utsettes for tortur eller grusom, umenneskelig eller nedverdigende behandling eller straff. Noe dødsstraff i aller høyeste grad er.

Det er statens plikt og gi sine borgere grunnleggende menneskerettigheter. Organiserte henrettelser, godkjent av straffeapparatet er et så gigantisk overtramp på grunnleggende rettigheter at det er utrolig at vi er nødt til å ta denne kampen, i et av verdens mest utviklede land, i 2017. Alle Europeiske land, utenom Hviterussland har fjernet dødsstraff som straffemetode for mange år siden. 32 stater i USA har fortsatt dødsstraff.

Staten er ansvarlig for å slå hardt ned på, og straffe mennesker som begår grove lovbrudd. Samtidig trenger ikke en passende straff å være den samme ugjerningen, å ta fra et annet mennesket livet.

USA har i tillegg flere ganger fått kritikk for å henrette mennesker med psykiske problemer eller psykiske funksjonshemninger.
(https://www.amnesty.no/aktuelt/stygg-%C3%B8kning-i-iran-og-irak)(http://www.vg.no/nyheter/utenriks/usa/utsatt-tre-ganger-naa-er-warren-54-henrettet/a/23383115/)

Dødsstraff som straffemetode gir stor mulighet for justismord. Dødsstraff en irreversibel straff. Personen som blir henrettet får aldri mulighet til å gjøre opp for sine handlinger i livet. USA har i tillegg en skremmende statistikk på antall uskyldige som har vært nær ved å miste livet i denne rettspraksisen.

Siden 1973 har 155 mennesker som har sittet på dødscelle fått gjenopptatt saken sin og bevist at de er uskyldige (https://deathpenaltyinfo.org/documents/FactSheet.pdf.) Disse 155 menneskene slapp henrettelse fordi de fikk sjansen til å bevise sin uskyld. Når ugjerningen er gjort, når sprøyten er satt, så er det for sent. Hvor mange uskyldige som faktisk har blitt henrettet i USA, vet vi ikke. Den statistikken tok 1460 mennesker, som har blitt henrettet i USA siden 1976, med seg i graven.

Legg en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s