Menneskerettigheter / Norge / Rettssikkerhet / Uncategorized / Utdanning

Med rett til å vite

Kristel

Kristel Jüriloo

<av Kristel Jüriloo, redaktør>

Etter min mening, er det en menneskerett å vite hva som er rett og galt, uten å måtte betale en advokat.

Da jeg jobbet på et fri rettshjelpskontor, ble jeg klar over hvor lite folk vet om sine rettigheter og plikter. For eksempel var det en person som ringte og spurte om han kunne sies opp fordi han trengte flere pauser på grunn av sykdom. En annen ringte og spurte om det var lov å nekte øyeblikkelig helsehjelp for en flyktning.

Etter min mening, er det en menneskerett å vite hva som er rett og galt, uten å måtte betale en advokat.

En menneskerett?

Likhet for loven er en av de mest grunnleggende menneskerettighetene. I FNs menneskerettighetserklæring fra 1948 står det at alle mennesker er født frie og like i verdi og rettigheter. I artikkel 7 står det at alle har rett til lik beskyttelse av loven, uten noe form for diskriminering. Samme bestemmelse finner vi blant annet igjen, i mer utfyllende ordelag, i de to FN-konvensjonene om sivile, politiske, og sosiale, økonomiske og kulturelle rettigheter, og alle andre konvensjoner som er kommet til etter.

35325605350_6e9992ede7

Bilde: Flickr

Så hva innebærer det i praksis å ha rett til lik beskyttelse av loven? Lover er et av statens mest effektive virkemidler for styring. Lover kan gi deg rettigheter, men også plikter. Lover kan forby ting, og knytte sanksjoner til overtredelser av forbudene. Likhet for loven innebærer at alle må forholde seg til de samme reglene.

Man skal være forsiktig med å kalle alt man selv mener er viktig, for en menneskerett. Det er ikke alt som handler om menneskerettigheter. De fleste menneskerettigheter er heller ikke absolutte. Det kan gjøres unntak. I noen tilfeller begrenser statenes plikter seg til å oppfylle rettighetene gradvis. Det finnes ingen one-size-fits all-oppskrift på hvordan menneskerettighetene skal oppfylles. Hver stat kan i stor grad bestemme selv hvordan de vil gå frem for å oppfylle menneskerettighetene. Selv om det ikke står helt ordrett i noen konvensjoner, mener jeg rettighetsinformasjon må være i kjernen av retten til likhet for loven. Man blir ikke behandlet likt når noen har advokat til å fortelle dem hva reglene er og til å fremme deres sak, mens andre står alene og mangler kunnskap om reglenes innhold. Og mulighetene for å ivareta egne interesser blir mindre hvis du tilhører en utsatt gruppe som for eksempel en flyktning eller en person med utviklingshemming.

Trenger du hjelp til å klage på noe eller til å ta en sak for domstolene, er det sannsynlig at alt avhenger av størrelsen på lommeboken din.

Hva er situasjonen i Norge?

Som ungdom, kan du ta valgfaget rettslære på videregående og lære mer om lover og regler. Som voksen kan du søke hjelp via folk du kjenner, internett, fagforeninger, interesseorganisasjoner, rettshjelptiltak, offentlige kontorer, og eventuelt jurister og advokater.

Mulighetene for selv å finne ut hva loven sier, er nok forbeholdt ressurssterke akademikertyper. Har du klart å orientere deg i lovene på lovdata.no så er overraskelsen stor når du forstår at ikke alt du trenger å vite finnes i selve lovteksten. Ofte må du til forarbeider og/eller rettspraksis for å finne ut hva loven egentlig sier. Det hjelper heller ikke at de som har skrevet lovene, forarbeidene og dommene bruker et forhistorisk språk med ord som «således» og «dog».

I Norge er fri rettshjelp et knapphetsgode. Blir du tiltalt for en straffbar handling, får du en forsvarer. Men trenger du hjelp til å finne ut av lover og regler, til å klage på noe eller til å ta en sak for domstolene, er det sannsynlig at alt avhenger av størrelsen på lommeboken din.

Hva må til?

For jurister og advokater er det fristende å etterspørre myndighetene om å gi folket mer tilgang til rettshjelp. Advokatforeningen, med flere, krever utvidelse av rettshjelploven slik at flere skal få advokathjelp betalt av staten. Jeg er enig i at likhet for loven krever at staten har et godt system for fri rettshjelp. Alle som ikke kan betale selv og som har behov for juridisk bistand for å ivareta viktige interesser, bør få det gratis eller mot en liten egenandel. Dette er noe jeg har skrevet en del om tidligere, også på mrbloggen.

Det er imidlertid noe som virkelig kan hjelpe på situasjonen. Folk må få mer kunnskap om lover og regler! Da jeg gikk på videregående, tok jeg ikke rettslære og lærte absolutt ingenting om mine rettigheter. Når jeg fikk min første jobb, visste jeg ikke at det var ulovlig av sjefen min å ikke gi meg lønn for sykedager. Når jeg fikk min første leilighet, visste jeg ikke at det var ulovlig av utleier å ikke sette inn depositumet på en separat konto.

Med mer kunnskap til folket, allerede på videregående, unngår vi å sende ut 18-19åringer i verden uten å vite noe som helst om sine rettigheter og plikter som arbeidstakere, leietakere og samfunnsborgere.

Jeg skal fortelle en hemmelighet: alt du trenger å vite for å finne ut av lover og regler, er juridisk metode. Men har du ikke tatt en mastergrad i juss så vet du ikke hva det betyr.

Legg en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s