Etikk / Norge / Religionsfrihet / Ytringsfrihet

Ytringsfrihet på nett i hatytringenes tid

Marie F. Palm. Foto: Privat

<av Marie Fjørtoft Palm, redaktør>

Forrige uke kunne vi i VG lese om Lailal Janet Ayoub som postet en Facebookstatus om at hun ikke fastet under Ramadan. Oppdateringen gjorde at hun mottok hatefylle meldinger. Samtidig sier alle politiske partier at de i kommende valgkamp vil satse tungt på sosiale medier. Dette kan være problematisk av flere grunner.

VG-saken illusterer flere ting godt. En er hvordan konservative muslimske miljøer er raske til å utøve sosial kontroll over «sine egne».

Dette til tross for at alle retninger innenfor de muslimske fortolkningstradisjonene av islamsk jus er enige om at det finnes en rekke unntak fra faste under Ramadan. Fasteplikten gjelder blant annet ikke for små barn, eldre og svakelige, syke, reisende, og gravide.

Ved at stadig mer av den demokratiske og politiske debatten flytter seg til sosiale medier oppstår det derfor flere utfordringer.

Foto: Youtube/ColdFusion

En av de er at det per idag ikke finnes entydig klar juridisk praksis i Norge når det gjelder å ansvarliggjøre personer som kommer med hatytringer mot enkeltmennesker på nett.

En annen er at sosiale medier og ulike debattsider ikke følger presseetiske retningslinjer i forhold til å publisere innlegg, men følger andre regler for sensur.

I tillegg er terskelen for å skrive stygge ting på nett mye lavere enn å si det samme ansikt til ansikt.

Nyere forskning viser at det er en klar tendens at særlig kvinner og ulike minoriteter som rammes hardt av persontrusler, hets og hatytringer når de deltar i nettbaserte debatter.

Dette påvirker enkeltpersoner i «det virkelige liv». Flere kvinnelige samfunndebattanter med minoritetsbakgrunn som engasjerer seg i mer omstridte temaer lever idag med voldsalarmer eller bor på hemmelige adresser i Norge.

Risikoen mange møter utenfor nettet kan medføre at enkelte utøver selvsensur ift å delta i politiske debatter på nettarenaer hvor presseetiske retningslinjer er fraværende og normal folkeskikk ikke gjelder.

Saker som den i VG blir også brukt av grupper som tilhører ytre høyre for å vise frem integreringsutfordringer.

Hos de høyreekstreme er Islam noe som må bekjempes for å kunne bevare norsk kultur, et perspektiv som også deles av Hege Storhaug, leder for organisasjonen Human Rights Service som mottar økonomisk støtte over statsbudsjettet.

Ytringene på den ytre høyresidens ulike nettforum og debattsider er populære. Mange har høy toleranse for å publisere og dele uttalelser som ellers i samfunnet oppfattes som rasistiske, hatefulle, oppfordringer til vold, personhets eller som sterkt misvisende.

Ytre høyre har gjentatte ganger illustrert at de har mangelfull kunnskap om hva «Shari´a» er. Ofte viser de til straffelovspraksis i Saudi-Arabia og Iran, eller stammerådsavgjørelser i ulike land for å forklare hva Shari´a er.

Men for de fleste troende muslimer i vestlige land handler Shari´a om noe helt annet. I de religiøse fortolkningstradisjonene av Koranen og Sunna (fiqh) skiller man mellom anbefalinger som går på forholdet mellom den enkelte troende og Gud, og anbefalinger som omhandler mellommenneskelige relasjoner.

Å være troende muslim i Norge innebærer for de fleste å leve sine liv på best mulig måte for seg selv og andre. Det er forøvrig også del av de religiøse pliktene å leve i fredelig sameksistens med andre, søke kunnskap om samfunnet man er del av og at man forsøker å følge landets lover.

Uansett er den enkeltes trosutøvelse et personlig anliggende, ikke noe som bør utsettes for sosial kontroll av andre, hverken av høyreekstreme personer eller konservative muslimer.

Foto: Flickr.com/Andreas Haldorsen

Norsk lov garanterer trosfrihet for sine borgere i Grunnloven, øvrig lovverk og gjennom internasjonale konvensjoner vi som nasjon har signert.

Trosfriheten for norske borgere ble ytterligere understreket ved at «kristendomsparagrafen» i Grunnloven ble endret etter at to ulikt sammensatte Storting med mer enn 2/3 flertall hadde stemt for.

Dette innebærer at statsråder, embedsfolk og nordmenn flest, står fritt til å velge hvilken tro de eventuelt bekjenner seg til.

Per idag eksisterer det ikke noen entydig juridisk eller politisk konsensus her i Norge for hvor grensen ligger for å rettforfølge hatefulle ytringer og personhets på nett, skal ligge. Personvernet i sosiale medier er i tillegg svekket.

Dette kan bidra til at det skapes en alternativ virkelighet hvor ytre høyregrupper, konservative muslimer, og markedsinteresser, setter begrensninger for deltakelse i norske politiske debatter.

En slik utvikling skjer gradvis og bidrar i tillegg til en mer politisk styrt forskning. Forskning på muslimske populærreligiøse uttrykk og nettbasert formidling har blitt begrenset også i Norge grunnet dette.

Man kan ytre seg nokså ekstremt på nett uten at det nødvendigvis får noen juridiske konsekvenser. Deltakelse eller motsvar i sosiale medier og på ulike nettsider kan medføre sosiale sanksjoner og fysiske overgrep mot den enkelte deltaker.

Dermed er det et viktig at alle som er tilhengere av et moderne demokrati som styreform, reagerer verbalt og saklig på uakseptable hatytringer, trusler eller personhets.

For så lenge hverken norske politikere eller domstolene har blitt enige om hvor lista skal ligge for å straffeforfølge slik oppførsel på nett, blir det opp til borgerne selv å ivareta en av de flotteste demokratiske rettighetene vi har –nemlig ytringsfriheten vår!

Disse modige samfunnsdebattantene fortjener vår støtte!

Legg en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s