Asia / FN / Menneskerettigheter

Landhøring av Indonesia i FN

knut_indonesia

Knut D. Asplund. Foto: SMR, UiO.

<Skrevet av Knut D. Asplund, prosjektleder, Indonesia, Norsk senter for menneskerettigheter>

Overskriften på et innlegg om menneskerettighetssituasjonen i Indonesia kunne se slik ut: «Drap på aktivister, terrormistenkte bankes til døde av politiet, og livssynsminoriteter fengsles for å utøve sin tro». Eller den kunne lyde: “Indonesia styrker anti-torturarbeidet, har halvert antall barn som sitter i fengsel, og har ratifisert ytterligere to tilleggsprotokoller”. Begge deler ville være korrekt, og samtidig, hver for seg ville ingen av overskriftene gitt et realistisk bilde av menneskerettighetssituasjonen i landet.  

Onsdag 3. mai var det Norges menneskerettighetsdialogpartner, Indonesias, tur til å stille til landhøring (Universal Peridoc Review, UPR) i FNs menneskerettighetsråd i Genève. Her ble mye av bredden i menneskerettighetssituasjonen i landet belyst, og andre stater kom med anbefalinger til Indonesia om hvordan menneskerettighetsvernet kan styrkes.

Systemet med UPR-høringen i Menneskerettighetsrådet er slik at hver stat leverer en omfattende rapport og stiller til utspørring hvert fjerde år, og det var nå tredje gangen Indonesia skulle gjennomgå en slik høring. Når et land under høringen mottar anbefalinger fra andre stater får de en frist til å svare på hvilke anbefalinger de aksepterer, og hvilke de kun «noterer seg» (noe som i praksis kan bety at de regelrett avviser anbefalingen). I prosessen forut for en UPR-høring legges det stor vekt på å se på i hvilken grad anbefalingene fra forrige runde har blitt fulgt opp.

Anbefalinger
Indonesias høring foregår i en tid som preges av lavkonjunktur for menneskerettigheter globalt. Denne gangen mottok Indonesia færre anbefalinger enn under høringen for fire år siden da de mottok ca. 180 anbefalinger. Flere enn tjue stater, Norge inkludert, anbefalte avskaffelse av dødsstraff. Indonesia har de seneste årene igjen begynt å henrette dødsdømte fanger, og mange av disse har vært utlendinger dømt for narkotikaforbrytelser. En annen anbefaling som ble gjentatt av flere var tiltak for å forhindre vold mot kvinner. Ratifisering av tilleggsprotokollen til Torturkonvensjonen (CAT) om opprettelse av en nasjonal forebyggingsenhet var nok en gjenganger.

taket_utsnitt

Utsnitt fra taket i Menneskerettighets- og alliansen av sivilisasjoner-rommet i Nasjonenes Palass, Genève, hvor menneskerettighetsrådet holder sine møter. Dekorert av den spanske kunstneren Miquel Barceló.

Godt forberedt men ikke helt overbevisende
Indonesia stilte god forberedt til årets UPR-utspørring og hadde en stor delegasjon på plass i Genève. Både Utenriksminister Retno Marsudi (som forøvrig er tidligere ambassadør i Oslo) og Retts- og menneskerettighetsminister Yasonna Laoly var til stede, sammen med representanter for flere andre departementer.

Mange av spørsmålene ble greit besvart, men når menneskerettighetsministeren hevdet at statsideologien Pancasila beskytter trosfriheten fordi den første pilaren er “troen på en allmektig gud” er det ikke mange han klarer å overbevise.  At bygging av 4000 km vei for «å akselerere utviklingen” skulle være et adekvat svar på Vest-Papuas menneskerettsutfordringer var heller ikke overbevisende. (Vest-Papua er Indoneisas østligste område, hvor separatistaspirasjoner fortsatt blomstrer og det regelmessig rapporteres om menneskerettighetsbrudd.)

Ulike oppfatninger
Under sivilsamfunnsorganisasjonenes sidearrangement rett etter høringen kom avstanden i virkelighetsforståelse mellom myndighetene og menneskerettighetsorganisasjonene tydelig fram. “Ministeren skryter av økningen i antall journalister som har besøkt Papua i fjor, men han sier ingenting om hva som skjer med aktivistene som våger å snakke med dem. De mottar trusler, blir forfulgt, og torturert”, sa en av de fremmøtte menneskerettighetsaktivistene.

Indonesia trekkes ofte frem som et eksempel på hvordan Islam, demokrati og mangfold kan gå hand i hand. Under landhøringen kretset mange anbefalinger om å oppheve blasfemiparagrafen i straffeloven, beskyttelse av tilhengere av minoritetsreligioner og styrking av vernet om tros- og religionsfrihet.  Også Norge sto bak en slik anbefaling.

Blasfemidom
Guvernørvalget i Jakarta kan ses på som et viktig bakteppe for Indonesias UPR. Den kristne, kinesisk-ættede Jakarta-guvernøren Basuki Tjahaja Purnama (kalles bare Ahok) sto midt oppe i en rettsprosess etter at han var blitt anklaget for blasfemi. Ved inngangen til valgkampen refererte Ahok til koranen (Al Maidah 51) for å begrunne at det ikke var noe i veien for at muslimer kunne ha en ikke-muslim som leder. Talen til Ahok ble filmet og spredt via nettet.

Fort dukket påstanden opp om at utsagnet var blasfemisk, da Ahok, som ikke-muslim, umulig kunne ha autoritet til å si noe om hvordan koranen skulle kunne fortolkes og brukes. De som har ledet an i kampanjen mot Ahok er en gruppe som kalles FPI (Front Pembela Islam), vigilanter som etter eget utsagn verner om Islam, men som er mest kjent for å angripe nattklubber, bordeller og andre “syndige” etablissement. Gruppen hevdes også å stå i ledtog med politikere, pensjonerte offiserer og andre som bruker dem som en nyttig mobb som kan mobiliseres for å tjene deres politiske interesser. Blasfemibeskyldningene bidro til at Ahok tapte guvernørvalget. 9. mai dømmer en distriktsdomstol i Jakarta Ahok til to års fengsel for blasfemi.

I tillegg til blasfemidommen mot Ahok, har flere andre saker bidratt til å sette spørsmålstegn ved utviklingen på menneskerettighetsfeltet i Indonesia. Samme dag som dommen falt mot Ahok erklærte sikkerhetsministeren at myndighetene hadde startet opp en prosess med sikte på å forby den sterkt konservative islamistiske organisasjonen Hizb ut-Tahrir. Senere i mai rapporteres det også om massearrestasjoner av homofile i Jakarta, angivelig for brudd på Indonesias såkalte anti-pornografilov. Samtidig kringkastes bilder av to homofile menn i Aceh-provinsen som mottar sine 83 stokkeslag som de er idømt med referanse i de regionale sharia-inspirerte Qanun-lovene.

Indonesias menneskerettighetsutfordringer er betydelige og sammensatte. At ulike minoritetsgrupper er mest utsatt synes å samsvare med en bredere global tendens.

 

Legg en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s