Grunnloven / Nasjonale minoriteter / Norge

I skyggen av nasjonaldagen

Sigmund Aas. Foto: NRC Flyktninghjelpen

<Skrevet av: Sigmund Aas, menneskerettighetsaktivist og forfatter av boken «Skammens historie: Den norske stats mørke sider 1814-2014»>

17. mai er for de fleste av oss et årlig høydepunkt. Årets bilder fra barnetoget som gikk opp Karl Johan var symptomatisk nok: Stortinget på venstre side, Slottet rett frem, og midt i det hele — som er vår tradisjon — er våre barn.

Den norske nasjonalismen har både en positiv og en negativ side. Den positive siden av nasjonalismen så vi nå på onsdag, som hver 17. mai. Glade, smilende mennesker, hurrarop, fest og flotte drakter. Grunnlovsdagen er et folkefellesskap, et fellesskap hvor en nasjon feirer seg selv, selv om det strengt talt er grunnloven som skal feires.

Nasjonalismens janusansikt er kanskje mest tydelig i landene på Balkan, hvor fellesskapsfølelsen de ulike folkegruppene føler, fungerer som kitt innad, og dynamitt utad. Dersom man skal føle fellesskap med en gruppe mennesker, betyr det også at det må finnes andre mennesker man ikke føler fellesskap med. Det ligger i sakens natur. For å samle må man også avgrense. De negative konsekvensene av nasjonalismen oppstår for alle de som faller utenfor fellesskapet vi feirer. Altså de som bor i Norge, men ikke tilhører folkegruppen nordmenn.

(Innlegget fortsetter under bildet.)

Flickr / Petter Hebæk

Historisk sett har dette vært de nasjonale minoritetene våre. Taterne, jødene, skogfinnene, kvenene og samene. Til tider har deres situasjon vært uhyre undertrykkende og vanskelig, i det de har vært utsatt for omfattende press for å bli «norskere». Med taterne gikk man til og med så langt at man begynte å tvangssterilisere dem, og regelrett gikk inn for å utrydde folkegruppen. Dette tilhører heldigvis fortiden, men vi må ta denne historiske erfaringen med oss i bevisstheten, trykke den til vårt bryst, og ikke minst lære fra den.

Kanskje er det på tide å ofre en tanke for de som står lengst unna nasjonaldagsfeiringen, anno 2017. Kanskje er tanken på at det finnes klasser bestemt av etnisitet i seg selv ubehagelig. Likefullt er det langt på vei realiteten i Norge i dag.

Færre har i dag en vanskeligere situasjon, både sosialt og økonomisk, enn romfolket. De minst populære i landet. Utskjelt, jaget, og alt annet enn feiret, og på alle andre dager nevnt enn 17. mai. Kanskje er det fordi de ikke tilhører nasjonen nordmenn. Kanskje er det fordi de ikke passer inn i glansbildet av smilende barn med røde, blå og hvite flagg. Eller kanskje fordi de gir oss et ensomt stikk av skyldfølelse eller ubehag.
Hvordan er det å gå der på utsiden, titte inn i det norske hus med all dets feiring, og vite at man ikke er velkommen inn?

Kanskje finnes det enda arbeid og oppgaver som Eidsvollsmennene etterlot til sine sønner, før Norge for alvor kan kalle seg verdens rikeste land. Ett av dem vil utvilsomt være å integrere Rom-folket og andre folkegrupper inn i fellesskapet. Et økonomisk samkvem og fellesskap først, deretter en prinsippiell forståelse, og til sist, en gjensidig kulturell respekt.

Hvor begynner man, når utgangspunktet er som det er? Der vi begynner for å lage et praktfullt 17. mai-tog – med barna.

Vi kan starte med å gi rombarn bedre muligheter til skolegang og utdannelse. Dette er den eneste farbare og varige veien til å klatre ut av fattigdommen med egen hjelp. En god idé kan være å betale barna for å gå på skolen. Dette vil gi familiene inntekter og barna en fremtid. Utdannelsen kan også kombineres med vaksiner og forebyggende helsehjelp. Barna vil få den utdannelsen og fremtiden de har krav på etter Barnekonvensjonen, og de samfunnsmessige gevinstene ved langsiktig tenkning, både i Norge og i Romania, vil være enorme.

Legg en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s