Barns rettigheter / Funksjonshemmedes rettigheter / Kvinners rettigheter / LHBT-rettigheter / Likestilling og ikke-diskriminering / Minoriteter / Norge

Valg 2017 – Fremskrittspartiets innlegg til MRbloggen

11. september 2017 er det Stortingsvalg. 11. september skal du bestemme hvilken politikk du mener er riktig å følge de neste fire årene. MRbloggen har bedt alle partier som stiller til valg om å skrive om et tema innenfor menneskerettigheter som opptar partiet. Her er Fremskrittspartiets bidrag. 

solveig_horne_ny

Solveig Horne, Barne- og likestillingsminister. Foto: Regjeringen.

Det skal koste å diskriminere

<Av Solveig Horne, Barne- og likestillingsminister (FrP).>

I dag har vi fire ulike diskrimineringslover. Det er mer enn et dusin forarbeider som sier noe om hvordan lovene skal forstås. Dette gjør lovverket uoversiktlig, og lite brukervennlig for dem som har rettigheter og plikter etter lovene.

Dagens lovverk gir ikke et sterkt nok vern mot diskriminering.

Eldre kan bli nektet å kjøpe leilighet, bare fordi de er eldre. Det er urettferdig, men ikke ulovlig i dag. Skoleelever med funksjonsnedsettelser stenges ute fra vanlig undervisning, fordi skolens digitale læremidler ikke kan brukes av alle. Mange unge kvinner får avslag på jobbsøknader fordi de skal ha barn. I dag står det ikke svart på hvitt i likestillingsloven at det aldri er lov å legge vekt på graviditet ved ansettelse.

Vi foreslår nå en helhetlig likestillings- og diskrimineringslov som vil gi et mer rettferdig, sterkere og tydeligere vern mot diskriminering. Det er innholdet i loven som er viktig, ikke antallet lover.

Loven skal ha til formål å fremme likestilling og hindre diskriminering. Loven tar særlig sikte på å bedre kvinners og minoriteters stilling, som for eksempel etniske minoriteter, homofile, lesbiske, transpersoner og personer med funksjonsnedsettelser. Loven skal også ha til formål å bidra til bygge ned samfunnsskapte funksjonshemmende barrierer.

Dagens lover har blitt kritisert for å rangere de ulike diskrimineringsgrunnlagene. Jeg mener at alle former for diskriminering er alvorlig. En felles lov gir et likere vern. Samtidig tar loven høyde for diskriminering som typisk rammer bestemte grupper.

Ny helhetlig lov bygger på Diskrimineringslovutvalgets forslag i «NOU 2009:14 Et helhetlig diskrimineringsvern». Diskrimineringsvernet styrkes ved at lovverket blir lettere å forstå og bruke og gjennom flere nye bestemmelser.

Jeg foreslår blant annet at forbudet mot diskriminering og trakassering på grunn av alder skal gjelde også utenfor arbeidslivet. Loven vil pålegge en konkret plikt til universell utforming av IKT i opplærings- og utdanningssektoren. Jeg foreslår at læremidler og undervisning i skolene skal bygge på likestilling og ikke-diskriminering. Arbeidsgivere skal få en mer konkret og helhetlig plikt til å arbeide aktivt for likestilling. Loven vil gi samme adgang til positiv særbehandling av menn og kvinner.

Jeg mener også det er viktig at det synliggjøres i lovverket at sammensatt diskriminering (for eksempel kjønn og funksjonsnedsettelse) er forbudt.

I tillegg til et slagkraftig lovverk må vi ha et godt håndhevingsapparat. Derfor foreslår jeg en ny styrket diskrimineringsnemnd. Lovhåndheveroppgavene overføres fra LDO til den nye diskrimineringsnemnda, der det skal stilles krav om dommererfaring for lederne. Nemnda skal lokaliseres i Bergen.

Saksbehandlingstiden i dag er lang. Det kan det ta opptil to år fra en sak klages inn for ombudet til endelig vedtak foreligger i nemnda. I den nye diskrimineringsnemnda skal alle sakene behandles i én instans, og det vil kunne bidra til en halvering av saksbehandlingstiden.

Det får i dag ingen økonomiske konsekvenser å diskriminere. I dag må den som diskrimineres ta saken til domstolene for å få oppreisning eller erstatning. Det er en kostbar og tidkrevende prosess, og praksis viser at svært få saker bringes inn for domstolene.

For første gang skal det nå få konsekvenser å diskriminere. Den nye diskrimineringsnemnda skal nå kunne ilegge oppreisning i saker innenfor arbeidslivet og erstatning i enkle saksforhold.

I dag har Likestillings- og diskrimineringsombudet (LDO) en todelt rolle – de er pådrivere for likestilling samtidig som de håndhever lovene. Dette kan svekke ombudets legitimitet og slagkraft. Jeg vil ha et rendyrket uavhengig pådriverorgan som kan være en samfunnskritisk røst i pådriverarbeidet. Når lovhåndheveroppgavene skilles ut, får ombudet en friere stilling i pådriverfunksjonen. Dette vil gjøre det enklere å arbeide mot diskriminering og for reell likestilling i samfunnet. Barneombudet har i dag en tilsvarende rolle.

Et samfunn fritt for diskriminering er et bedre samfunn. Diskriminering skal tas på alvor og bekjempes med effektive virkemidler. Med en helhetlig likestillings- og diskrimineringslov og en ny nemnd som skal kunne ilegge oppreisning i saker innenfor arbeidslivet og erstatning i enkle saksforhold vil vi stå bedre rustet i kampen mot diskriminering enn det vi gjør i dag.

Legg en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s