Grunnloven / klima / Menneskerettigheter / Miljø / Norge / Uncategorized

Saksøker staten for Oljeboring i Arktis – Vil hevde retten til en levelig framtid

Torgeir Vestre

Torgeir Vestre FOTO: Privat

<Skrevet av Torgeir Vestre>

18. oktober 2016 leverte Natur og Ungdom og Greenpeace Norden en stevning for Tingretten i Oslo. Vi hevder at utdelingen av nye oljelisenser i Arktis bryter vår grunnlovsfestede rett til en levelig framtid.

 

I 2014 ble Grunnloven revidert og modernisert. Miljøparagrafen ble både styrket i formuleringen og flyttet inn under et nytt kapittel om menneskerettigheter.

Miljøparagrafen består i dag av tre hoveddeler:

Første ledd slår fast at det norske folk har rett til et miljø som sikrer og bevarer helse, produksjonsevne og mangfold. I tillegg slås det fast at denne retten også gjelder framtidige generasjoner.

Andre ledd i Miljøparagrafen slår fast at norske borgere har rett til å vite hvordan det går med naturen, og hvordan den vil påvirkes av inngrep, for eksempel ved veiutbygging eller oljeboring.

Siste ledd sier rett og slett at «Statens myndigheter skal iverksette tiltak som gjennomfører disse grunnsetninger.» Dette leddet ble styrket i 2014. Det ble spesifisert at regjeringen skal sørge for at Miljøparagrafen etterleves.

Med stadig mer informasjon om klodens tilstand er Miljøparagrafens ord viktigere enn noen gang. Likevel er denne paragrafen aldri blitt tatt i bruk i retten. Det er dette vi ønsker å gjøre noe med gjennom Klimasøksmål Arktis; å løfte Miljøparagrafen til noe mer enn bare en papirbestemmelse.

Hvorfor Arktis?

Arctic glacier

Illustrasjonsbilde: Flickr.com, Amanda Graham

Sommeren 2016 delte Regjeringen ut nye oljelisenser på norsk sokkel. Det var snakk om lisenser som lå lenger nord enn noensinne før, i områder det aldri har vært oljeboring. Alle miljøfaglige råd ble ignorert. Klimahensyn var ikke engang utredet.

 

Arktis er hjem til et unikt og sårbart økosystem. Det er der man mest tydelig ser konsekvensene av klimaendringene. Det har aldri vært så lite og så tynn is som det nå er over polhavet. Det viktigste er likevel at Arktis er blant de siste områdene i verden som fortsatt er urørt av storindustri.

Utdelingen av 23. konsesjonsrunde skjedde bare uker etter at Norge skrev under på avtalen fra FNs klimatoppmøte i Paris (populært kalt Paris-avtalen). Verdens land var blitt enige om å skjerpe klimamålene. Tidligere var målet å unngå 2 graders oppvarming av jordkloden. Nå var dette målet senket til 1,5 grader. At dette ikke fikk konsekvenser for regjeringens oljeplaner sendte et tydelig signal: I Norge vil klimapolitikk alltid være underordnet oljepolitikk.

Tall fra FNs klimapanel peker på at opp mot 80% av all verdens oppdagede kull, olje og gass må bli liggende i bakken om man skal ha mulighet til å hindre 2 graders oppvarming. Forskere fra University College London slo fast at dersom man skal velge å la den dyreste olja bli liggende, må all olje og gass i Arktis bli værende i jorda. Dette peker mot at regjeringens oljetildelinger i Arktis ikke er i tråd med de klimaforpliktelsene vi inngikk i Paris. Utslippene fra norsk oljeeksport er 10 ganger større enn alle andre utslipp i Norge. Det å stanse ny oljeleting er altså det største klimatiltaket vi kan gjøre som nasjon. Å åpne for mer oljeboring i Arktis er en fallitterklæring for norsk klimatroverdighet.

Regjerings oljeplaner sendte et tydelig signal: I Norge vil klimapolitikk alltid være underordnet oljepolitikk

Hva vil rettsaken handle om?

13. november 2017 skal Natur og Ungdom og Greenpeace møtes i Oslo Tingrett. Vi skal slå fast at regjeringens oljetildelinger i Arktis bare vil bidra til å skape mer klimaendringer, og at 23. konsesjonsrunde derfor er grunnlovsstridig. Kort oppsummert er det dette vi må argumentere for:

  1. Å åpne urørte områder på norsk sokkel for oljeboring er uforenelig med de klimamålene vi har forpliktet oss til å nå gjennom Paris-avtalen.
  2. Et mer ekstremt klima vil ha ødeleggende konsekvenser for framtidige generasjoners livskvalitet.
  3. Den potensielle gevinsten fra blokkene vil ikke være verdt den risikoen det er å sette i gang oljevirksomhet i dette helt urørte havområdet.

Det er ikke bare i Norge at klimaforkjempere går rettens vei for å holde myndighetene til ansvar. I 2014 klarte den nederlandske stiftelsen Urgenda å vinne fram i sitt søksmål for å få nederlandske myndigheter til å øke sine klimamål. Myndighetene har anket saken, men seieren viste likevel at rettssystemet også kan være et virkemiddel i klimakampen.

En seier i retten er ikke det eneste som gjelder: Vi trenger også å bygge opp folkelig støtte for saken. Gang på gang har man sett at for å sikre grunnleggende rettigheter, så trenger man en bred front.

I 2016 klarte vi å nå vårt mål om å samle inn over en halv million kroner til Klimasøksmålet. Dette er penger som vil gå til å betale advokatutgifter, samt til å spre informasjon om søksmålet. Vi vil nok trenge mer støtte i tiden som kommer. Les mer på http://www.Klimasøksmål.no om hvordan du kan bidra!

 

Skrevet av

Torgeir Vestre,

Sentralstyremedlem i Natur og Ungdom

Legg en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s