Likestilling og ikke-diskriminering / Norge / LHBT-rettigheter / Inkludering

Kjønnsdebatt til ettertanke

OSLO 20160908Portrettfoto - NBBL

Tonje Hellevig, redaktør. Foto: nyebilder.no


<Skrevet av Tonje Hellevig, redaktør>

Om dagen pågår det en debatt om vi skal åpne for et tredje kjønn i språket vårt.
Mange har tatt til orde for at vi trenger et nytt pronomen i det norske språket av to grunner.
1. Noen ganger er det praktisk å slippe å ta stilling til kjønn når en snakker eller skriver. Med hen kan vi slippe legge vektig på et kjønn, eller slippe å si «han/hun sa» eller «han/hun gjorde.» Hen gjorde og hen sa. Enkelt og greit.
2.  Noen mennesker føler ikke de passer i de seksuelle, sosiale eller biologiske kjønnsrollene. Noen ønsker å slippe å bli plassert i en av kategoriene mann eller kvinne. De vil gjerne omtales som hen.

I fjor vant transpersoner endelig en hard kamp for likestilling. 1. juli 2016 tredde loven om endring av juridisk kjønn i kraft. (https://lovdata.no/dokument/NL/lov/2016-06-17-46).
Lovendringen gjorde at transpersoner kan få bytte juridisk kjønn, uten krav om sterilisering, medisinsk behandling og psykisk utredning som vilkår. Flere interesseorganisasjoner kjempet for denne endringen, bl.a. ved å klage til LDO, som konkluderte med at praksisen med krav om sterilisering var diskriminerende (http://www.ldo.no/nyheiter-og-fag/klagesaker/2014/18840-diskriminering-pa-grunn-av-kjonnsidentitet/).

I begge eksemplene over oppstår det forvirring og nye spørsmål. “Hvem skal jeg kalle hen?” “Skal en kvinne som skifter juridisk kjønn til mann gå i kvinnegarderoben eller herregarderoben”  “Går det an å være mann når du har vagina og eggstokker?”

Det føyer seg inn i en spørsmålsrekke, like lang som historien vår.
“Hvis kvinner blir aktive i samfunnet og får jobber, hvem skal passe barna og vaske huset?” “Hvordan har homofile egentlig sex?”
“Hvis folk er bifile, kan de ikke bare velge å bli sammen med en av det motsatte kjønn, er ikke det mye enklere?”

Da forslaget om stemmerett for kvinner
første gang ble tatt opp på Stortinget i 1890, var motargumentene mange. De gikk hovedsakelig ut på at kvinnen var skapt til å ha sin plass i hjemmet. Biskop Johan Christian Heuch var blant dem som gikk kraftig til angrep på kvinnestemmeretten, og fremhevet kvinnens underlegenhet. Han sa at kvinner som beskjeftiget seg med politikk, ville bli sterile og utvikle seg til et slags intetkjønn.
(https://www.nrk.no/dokumentar/kampen-for-kvinners-stemmerett-1.10858554).

Homofili var forbudt i Norge frem til 1972. Norsk Psykiatrisk forening forklarte homofili som en mental diagnose frem til 1977. Først i år, 2017, fikk homofile samme retten som heterofile til å gifte seg i kirken.

Kjønn, seksualitet og likestilling, har vært grobunn for mange heftige diskusjoner i landet vårt.

Vi har alltid hatt utfordringer med å klare å tilpasse oss nye identiteter og tenke utenfor boksen når det gjelder kjønnsroller og seksualitet. Vi har mest lyst til å plassere alle i en boks med høye kanter. Når noen føler at de ikke passer inn i en bestemt boks, og derfor løper fritt omkring eller bytter boks, bryter det med noen satte normer, og det liker vi ofte dårlig.

Det handler om identitet. Det handler om retten til å leve som et fritt menneske, det handler om å ikke bli diskriminert på grunnlag av hvem man er. Det handler om at alle mennesker skal ha de samme rettighetene, uansett.

Noen forelsker seg i mennesker av samme kjønn. Noen forelsker seg i begge kjønn. Noen er født med et biologisk kjønn som ikke passer med kjønnet de føler seg som. Noen menn liker å kle seg i dameklær. Noen føler seg noen dager som en mann, andre dager som dame.

Vi lever i et samfunn med stadig større mangfold. Boksene våre for kjønn blir utfordret, vi må tenke nytt. Vi må finne ut av hva det betyr, vi må spørre og få svar.

Når vi å klarer å åpne oss for nye måter å tenke på, hjelper vi andre med å få beholde rettighetene om å selv få definere hvem de er.

Jeg tror at et samfunn med plass til alle, blir et godt samfunn.  Noen velger å bli i boksene og kalle seg dame eller mann og ha sex med det motsatte kjønn, mens andre velger å gjøre noe helt annet. Mennesker som får lov å være seg selv fullt og helt, blir lykkelige mennesker, og det bør jo være målet. Da må vi skape et rom hvor alle har muligheten til det, både for hun, han og hen.

For å gi dem dette rommet kan det hende at du må tenke nytt, stille nye spørsmål for å forstå bedre og åpne opp blikket for nye sannheter. Vi har klart det før. Kanskje du synes det virker rart og kanskje det mye du ikke forstår, og det er helt greit, bare vær åpen og inkluderende. På denne måten kan vi gi alle frihet og respekt til å være seg selv. Skal vi klare dette må vi gå inn i oss selv og sprenge noen godt etablerte bokser.

Legg en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s