FN / Funksjonshemmedes rettigheter / Norge

Høyesterett mener at norsk lov må gå foran menneskerettighetene

Kristel

Kristel Jüriloo, Foto: Privat.

<Skrevet av  Kristel Jüriloo, redaktør>

Rett før jul i fjor (20. desember 2016) kom Høyesterett med en dom som har stor betydning for menneskerettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne. Saken gjaldt spørsmål om en kvinne med en psykisk lidelse skulle fratas selvbestemmelse* over arven fra sin mor. Høyesterett anerkjenner langt på vei at vergemålsloven er i strid med Norges menneskerettslige forpliktelser, men mener at vergemålsloven likevel må gå foran menneskerettighetene.

*Av hensyn til lesbarhet, bruker jeg begrepet ”selvbestemmelse” i stedet for fratakelse av rettslig handleevne. Loven bruker begrepet ”fratakelse av rettslig handleevne”. Fratakelse av rettslig handleevne betyr å frata retten til å ta beslutninger som har rettslige konsekvenser. Nesten alle våre beslutninger har rettslige konsekvenser, for eksempel å skrive under på en leiekontrakt eller kjøpe en vare.

Om saken
Kvinnen som saken gjelder, har vært innlagt på psykiatriske institusjoner i mange år. Hun har diagnosen paranoid schizofreni. Da moren hennes døde, arvet hun 1 million kroner. Hun bodde da på et omsorgssenter. Hun hadde samtykket til å ha en verge, en advokat, som kunne hjelpe henne med økonomien hennes. Hun brukte pengene fra arven til blant annet kjøp av nye møbler, sigaretter, taxiturer, og til planlegging av feriereiser.

På grunn av arven, ba Fylkesmannen Tingretten om å frata henne selvbestemmelsen over arven. Tingretten ga ikke Fylkesmannen medhold. Det gjorde heller ikke Lagmannsretten. Lagmannsretten mente at det skal mye mer til for å frata en person sin selvbestemmelse over penger som ikke skal dekke løpende utgifter. Fylkesmannen var uenig og tok saken til Høyesterett.

Høyesteretts dom
Høyesterett tar tidlig i dommen stilling til om adgangen til å frata selvbestemmelse over alle økonomiske forhold, er forenlig med Norges menneskerettslige forpliktelser.

I FN-konvensjonen om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne (forkortet CRPD) står det at mennesker med nedsatt funksjonsevne skal ha selvbestemmelse på lik linje med andre. Det betyr at alle mennesker, inkludert mennesker med psykiske lidelser, skal kunne bestemme over seg selv. Dette står i artikkel 12 i konvensjonen.

Striden står om det i noen tilfeller kan være gode grunner for å frata en person sin selvbestemmelse, for eksempel for å beskytte liv og helse, eller for å hindre at et menneske ”går til grunne”.

I artikkel 12 fjerde avsnitt står det at alle tiltak som gjelder utøvelsen av selvbestemmelse, skal ha bestemmelser om hensiktsmessige og effektive beskyttelsesmekanismer for å hindre misbruk. .

Norske myndigheter, og mange andre stater, tolker dette avsnittet slik at det i noen tilfeller er tillatt å frata selvbestemmelse fra en person med nedsatt funksjonsevne. Derfor sendte norske myndigheter en såkalt tolkningserklæring til FN når de ratifiserte (ble juridisk sett bundet til) konvensjonen. I den norske tolkningserklæringen står det at norske myndigheter må kunne fortsette med å frata selvbestemmelse fra personer som ikke selv kan ivareta interessene sine, som en siste utvei for å kunne beskytte personen det gjelder.

FN-komiteen som er satt til å håndheve konvensjonen, er uenig i dette. Komiteen mener at vergemål må erstattes av beslutningsstøtte. Kort fortalt anser de en beslutning om fratakelse av en persons selvbestemmelse fordi det er i beste interesse for den det gjelder, som paternalistisk og diskriminerende.

andreas-haldorsen

Illustrasjonsfoto: Flickr.com/Andreas Haldorsen

I henhold til tidligere rettspraksis, skal norske lover tolkes slik at de ikke bryter med våre internasjonale forpliktelser. Dette kalles presumsjonsprinsippet. Men hvis Stortinget helt uttrykkelig har bestemt at norsk lov skal gjennomføres til tross for at den er i strid med menneskerettighetene, skal menneskerettighetene vike for norsk lov. I dette tilfellet hadde Stortinget bestemt at vergemålsloven skulle gå foran CRPD. Høyesterett var derfor enstemmig i at vergemålsloven måtte gå foran CRPD.

Mindretallet ivaretar menneskerettighetene bedre
To dommere var uenige med flertallet i den konkrete vurderingen av om kvinnen skulle fratas selvbestemmelse. Etter min mening, ivaretar mindretallet menneskerettighetene bedre enn flertallet.

Ifølge mindretallet må CRPD få stor betydning ved tolkningen av vergemålsloven. Det vil si at selvbestemmelse må avveies mot andre hensyn, men at selvbestemmelse skal ivaretas i så stor grad som mulig. Mindretallet viste til at norske myndigheters tolkning av CRPD (i tolkningserklæringen) er at fratakelse av en person sin selvbestemmelse kun skal skje hvis det er helt nødvendig, og da skal fratakelsen begrenses så langt det er mulig, til for eksempel én bankkonto i stedet for alle bankkontoer. På bakgrunn av dette, mente mindretallet at kvinnen måtte få bestemme selv hva hun ville bruke arven til. Mindretallet kunne ikke se at det kvinnen kjøpte for arven (som feriereiser), ga grunn til å frata henne selvbestemmelsen over arven.

Behov for å trekke tolkningserklæringen
Dommen viser at det er behov for å trekke tolkningserklæringen til artikkel 12. Både Likestillings- og diskrimineringsombudet og sivilt samfunn har tatt til orde for dette i sine rapporter til FN. Hvis tolkningserklæringen ikke fantes, så ville flertallet sannsynligvis støttet mindretallets konklusjon. Det ville betydd at kvinnen ville ha fått mulighet til å bestemme over arven sin selv, akkurat som alle andre.

MRbloggen har publisert flere innlegg om dette temaet. Jens Petter Gitlesen, forbundsleder for Norsk Forbund for Utviklingshemmede mener at vergemålsloven har åpnet nye veier for umyndiggjøring. Berit Vegheim, leder for stiftelsen Stopp diskriminering, mener at vergemålsloven bryter med menneskerettighetene. Nasjonal Institusjon for menneskerettigheter, har skrevet svar på kritikken til Vegheim.

3 thoughts on “Høyesterett mener at norsk lov må gå foran menneskerettighetene

  1. Tilbaketråkk: CRPD må inn i Menneskerettsloven | menneskerettighetsbloggen

  2. I HR-2016-1286-A, «Helserett. Tvungent psykisk helsevern. Forverringsalternativet.» setter Høyesterett CRPD til side og uttaler:
    (27) Jeg nevner at denne konvensjonen (FNs konvensjon om rettighetene til personer med nedsatt funksjonsevne) er fra 13. desember 2006. Den trådte i kraft for Norge 3. juli 2013. Etterlevelsen overvåkes av CRPD-komiteen, i første rekke med utgangspunkt i statsrapporter. Etter artikkel 1 andre ledd omfatter konvensjonen «those who have long-term physical, mental, intellectual or sensory impairments». Formålet med konvensjonen er «to promote, protect and ensure the full an equal enjoyment of all human rights and fundamental freedoms to all persons with disabilities, and to promote respect for their inherent dignity», jf. artikkel 1 første ledd.
    (29) Det materialet som er fremlagt for Høyesterett med hensyn til hvilke føringer og begrensninger konvensjonen om personer med nedsatt funksjonsevne gir for tvangsinnleggelse og tvangsbehandling av psykisk syke, er fragmentarisk, flertydig og i noen grad også motstridende. Ikke minst er rekkevidden av den sentrale bestemmelsen i artikkel 14 nr. 1 b usikker, når den sier at «the existence of a disability shall in no case justify deprivation of liberty», jf. nærmere Syse, Psykisk helsevernloven med kommentarer (2016) side 460-469. http://home.broadpark.no/~wkeim/files/Aapent_brev_HR.html

    Lik

  3. Høyesteretts dom 16. juni 2016 (HR-2016-1286-A) illustrerer de nasjonale myndigheters maktdemonstrasjon mot rettighetene av folk med nedsatte funksjonsevne.

    Kapitel 12.7.1 Er regelverket for bruk av tvang og makt overfor utviklingshemmede i samsvar med CRPD? NOU 2016: 17. «På lik linje — Åtte løft for å realisere grunnleggende rettigheter for personer med utviklingshemming»:
    Norges tolkningserklæringer var i liten grad gjenstand for debatt før de ble vedtatt av Stortinget etter forslag fra regjeringen, se Prop. 106 S (2011–2012) og Innst. 203 S (2012–2013). Erklæringene avviker fra CRPD-komiteens forståelse av konvensjonen. Likestillings- og diskrimineringsombudet275, Senter for menneskerettigheter ved Universitetet i Oslo (tidligere Nasjonal institusjon for menneskerettigheter)276 og brukerorganisasjonene tilsluttet skyggerapporten har gitt uttrykk for at de norske tolkningserklæringene i realiteten er en konvensjonsstridig reservasjon mot grunnleggende rettigheter i konvensjonen. Det er derfor tatt til orde for at erklæringene bør trekkes. Mindretallet støtter dette, og viser også til oppfordringen fra Europarådets Høykommissær for menneskerettigheter i hans rapport etter norgesbesøket i 2015.277 De norske tolkningserklæringene har dessverre vist seg å være effektive i å blokkere den reelle beskyttelsen etter konvensjonen, se Høyesteretts dom 16. juni 2016 (HR-2016-1286-A). Dommen illustrerer de nasjonale myndigheters maktdemonstrasjon. For personer med nedsatt funksjonsevne er dommen et stort tilbakesteg i kampen for likeverd.
    https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/nou-2016-17/id2513222/sec4#KAP12-7

    Lik

Legg en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s