Krig/konflikt / Latin-Amerika / Menneskerettigheter / Tortur

Menneskerettighetspris til argentinsk psykiater

<av Nora Sveaass, Psykologisk institutt, Universitetet i Oslo>

Den 14. november 2016 mottok Diana Kordon menneskerettighetsprisen for 2016 fra Universitetet i Oslo. Prisen fikk hun for sitt langvarige arbeid som menneskerettighetsforkjemper i Argentina.

Året 2016 markerte 40 år siden militærkuppet i Argentina. Militærdiktaturet varte i 8 år, og disse årene var preget av brutalitet, frykt og løgn. I løpet av denne perioden forsvant mer enn 30 000 mennesker. Det vil si de ble bortført, holdt fanget men vendte aldri tilbake til sine hjem. Mange av dem er stadig vekk blant ‘de forsvunne’. Andre ble arrestert og torturert og var vitne til grove overgrep mot andre. En rekke falske dødsattester ble utstedt på personer som ble drept under tortur der det kunne stå ‘død etter naturlige årsaker’ osv. Militærregimet var også kjent for å ta barn til fanger og la dem intetanende vokse opp hos andre, med falske dåpsattester. Med andre ord, systemet representerte en gjennomført og grusom politikk som innebar systematiske og alvorlige brudd med alle de grunnleggende menneskerettighetene.

ci6a1045

Nora Sveaass

Slike sår tar det mange år å hele – om de noen gang vil heles. Diana Kordon var psykiater og engasjert i arbeid med menneskers liv og helse. Hun innså tidlig at det måtte handles for å vise opposisjon mot regimet, men også for å yte hjelp til de mange som ble rammet. Allerede året etter kuppet satte hun i gang. Hun engasjerte seg sammen med mødrene og bestemødrene som var blitt fratatt sine barn og barnebarn, og som snart skulle bli kjent som mødrene og bestemødrene på Maiplassen. Sammen markerte de at barna måtte komme tilbake levende og at forsvinningene måtte opphøre. I tillegg etablerte Kordon tilbud til personer som trengte støtte i en voldspreget situasjon. Dette var risikabelt arbeid. I alle de årene hun gjennomførte hjelpetiltak overfor personer som hadde vært utsatt for tortur, eller som hadde familiemedlemmer som hadde blitt drept eller utsatt for forsvinning, var risikofylte år. Men hun lot seg aldri skremme til passivitet.

Det direkte hjelpearbeidet til ofrene var bare ett av Dianas mange viktige engasjementer under militærregimet. Mer enn noen var hun talsperson for en forståelse av at slike grove menneskerettighetsbrudd ikke bare var angrep mot den enkelte som ble rammet, men mot hele samfunnet. Det var regimets politiske strategi å skape en situasjon der ofre for vold og grusomheter selv følte skam og skyld for det som skjedde.Hun beskrev dette som kollektive traumer – traumer som måtte møtes med tiltak overfor kollektivet. Kordon ble en viktig internasjonal stemme som kunne fortelle verden om hvilke helsemessige konsekvenser tortur hadde. Mange som i dag arbeider med mennesker som har vært utsatt for tortur og forfølgelse har lært mye av Kordons arbeid.

800px-madre_de_la_plaza_de_mayo_-_2008

Foto: Wikimedia Commons

Kordon kjempet også mot strafffrihet for dem som var ansvarlige for overgrepene. Hennes kamp for sannheten om det som skjedde bidro til at lovene som ga amnesti til de ansvarlige, ble opphevet. Siden 2006 har det pågått en rekke rettssaker i Argentina der personer i uniform anklages for bortføring av barn og voksne, drap, tortur og forfølgelse. Mange av de ansvarlige, som stadig bedyrer sin uskyld, er blitt dømt til livsvarig fengsel.

Diana Kordon hevdet at rettsoppgjøret ikke bare var viktig for å gjenetablere en rettsorden i samfunnet, og legge forholdet til rette for fornyet tillit og en felles fremtid. Hun mente at rettsoppgjør også var helt avgjørende fra et psykologisk synspunkt. Det å leve med så smertefulle erfaringer som mange gjorde, og samtidig vite at de ansvarlige ville gå fri, var som en forlengelse av brutaliteten. Det ville gjøre enhver bearbeiding vanskelig. Men ved at de ansvarlige ble holdt til ansvar, sannheten kom frem og tausheten opphørte, fikk de overlevende den anerkjennelsen de behøvde. Deres lidelser er blitt en del av den argentinske historien og det argentinske folkets felles krav om at historien aldri må gjenta seg.

Det var Kordons rolle på alle disse områdene som ble markert i Universitetets gamle festsal i november. Hun mottok en meget velfortjent hyllest for sitt arbeid, som stadig fortsetter med uforminsket styrke. Det er ennå langt igjen både i Argentina og mange andre steder i verden.

 

Legg en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s