Afrika / CSR / bedrifter og menneskerettigheter / FN / Frankrike / Krig/konflikt

Menneskerettigheter i Marokko påvirker folkerett i Vest-Sahara og Syria

Marie F. Palm. Foto: Privat

<Av Marie F. Palm, redaktør>

I august 2016 brøt Marokko FNs våpenhvileavtale fra 1991 mellom Marokko og den demokratiske republikken Vest-Sahara ved å flytte sine styrker. En gjenopptagelse av FN-sporet er den eneste løsningen, og vil ha positive effekter for folkeretten og menneskerettigheter i flere land.

Vest-Sahara, Afrikas siste koloni, har vært okkupert av Marokko siden 1975 til tross for at den internasjonale domstolen i Haag og FN var tydelig i mot. Først i 1991 klarte FN å fremforhandle en våpenhvileavtale mellom de to partene. Landet har siden den gang vært delt i to.

Fredsavtalen inneholdt et vilkår om at en folkeavstemning skulle avholdes året etter. Dette ble aldri gjennomført og FN-styrken MINURSO ble opprettet. Den eneste FN-styrken i verden etter 1970 som ikke har lov til å rapportere tilbake til FN om menneskerettighetsbrudd, kun brudd på våpenhvileavtalen.

I dag lever lokalbefolkningen, saharawiene, under forhold man forbinder med Nord-Korea, og er i klart mindretall i den okkuperte delen av eget land.

Men konflikten handler også om menneskerettigheter i Marokko.

Under «de harde 70-årene» flyktet mange marokkanere og saharawier til Frankrike og Spania.

Peacekeeping - MINURSO. Foto: Martine Perret/UN, vest-sahara.no

Peacekeeping – MINURSO. Foto: Martine Perret/UN, vest-sahara.no

Den største opposisjonsbevegelsen i Marokko, organisasjonen for rettferdighet og veldedighet (Jama’aat al-‘adl wa al-ihsan), kaller okkupasjonen «den blodige marsj». De mener at okkupasjonen var et forsøk på å forlede egen befolkning med løfter om bedre økonomisk fremtid, og et middel for sikre en nasjonalistisk seier for kongen etter to kuppforsøk på 70-tallet. Opposisjonens oppfatning deles av flere marokkanere, men å si dette offentlig kan være farlig.

I offisiell marokkansk historieforståelse og i nasjonale lærebøker betegnes okkupasjonen som «den grønne marsj». Der fremstilles den som en nokså fredelig og naturlig tilbakekomst til moderlandet.

Marokkanere som tester grensene for den offisielle forståelsen av konflikten risikerer sensur, økonomiske sanksjoner, arrestasjoner, forfølgelse og tortur.

I 2013 ble for eksempel en franskfødt saharawisk aktivist som ble fengslet under et besøk i Marokko, dømt til 30 års fengsel av en militær domstol på bakgrunn av en tilståelse han signerte under tortur.

Hvorfor er en fredelig løsning i Vest-Sahara viktig for verden?

Vest-Sahara er et viktig fiskeriområde og har verdens største fosfatreserver.

Fosfat brukes til kunstgjødsel, og sikrer dermed matvareproduksjon verden over. En tilspisning av konflikten vil derfor ha dramatiske konsekvenser for mange land.

Men fosfat brukes også i fremstilling av våpen.

De grufulle bildene vi ser fra Syria i dag, skyldes at våpen med deler fra en annen brutal konflikt, Vest-Sahara, regner over sivilbefolkningen fra alle kanter.

Så hvorfor er ikke denne konflikten løst for lenge siden?

En grunn er vetoretten Frankrike har i FNs sikkerhetsråd. Frankrike stemmer ofte for den marokkanske posisjonen og blokkerer endringer i MINURSOs mandat under sikkerhetsrådets årlige forhandlinger.

Når FN sist forhandlet om at menneskerettigheter måtte inn i FN-styrkens mandat, i 2015, var særlig USA og Storbritannia aktive pådrivere, og selv Kina har ytret kritikk mot Frankrike. Under forhandlingene i 2010, spurte de Frankrike rett ut, hvorfor vil dere ikke ha menneskerettigheter med i mandatet? Heller ikke Russland har undergravd FN-sporet ved å legge ned veto mot et utvidet mandat.

En annen grunn er at internasjonalt næringsliv daglig bryter folkeretten i Vest-Sahara uten at dette får konsekvenser. Uetisk næringsliv bidrar til økt korrupsjon og grove menneskerettighetsbrudd i både Marokko og Vest-Sahara, og gjør det vanskeligere å få til en fredelig løsning.

Norge og de fire EFTA landene har siden 2010 vært tydelige på at enhver handelsavtale må skille mellom naturressurser på marokkansk og saharawisk territorium. Dette er i klar overensstemmelse med konklusjonen i FNs rapport fra FNs tidligere rettssjef i 2002.

Utvinning av fosfat. Foto: wsrw.org

Utvinning av fosfat. Foto: wsrw.org

Denne oppfatningen deles av EU-domstolens generaladvokat som i september 2016 la frem sine anbefalinger for videre behandling av dommerpanelet. De skal om få uker konludere om handelssamarbeidet er ulovlig siden Vest-Sahara er inkludert i avtalen.

Spansk Høyesterett behandlet nylig folkerettsspørsmålet i Vest-Sahara, og kom med sin avgjørelse i oktober 2016. Der understrekes det at Vest-Sahara fortsatt er omfattet av spansk lovgivning og bundet av FNs avkoloniseringsavtale fra 1965.

Den Afrikanske Unionen (AU) har gitt saharawiene et sete i sin genereralforsamling som en selvstendig nasjon. Marokko nektet derfor å bli medlem.

Så lenge Frankrike og internasjonalt næringsliv fortsetter å blokkere FN-sporet, undergraves vestlige lands troverdighet som menneskerettighetsforkjempere i FN. Det undergraver også franskmenn sin tro på at Frankrike er et demokrati som passer på sine egne statsborgere.

Vestlige lands befolkning og medier, må ansvarliggjøre sine lands næringsliv og stille tøffere krav til egne politikere om å gjenoppta FN-sporet snarest.

Verden trenger at Frankrike tør å være det demokratiske fyrtårnet ovenfor Marokko i FN, på samme måte som de var for mange under invasjonen av Irak i 2003, og fortsatt er som pådriver for en fredsavtale i Syria.

Nå er det på tide å vise at ordene om fred har et innhold.

2 thoughts on “Menneskerettigheter i Marokko påvirker folkerett i Vest-Sahara og Syria

  1. Erik Hagen og WSRW snakker ikke på vegne av Vest-Sahara samfunnet. De er voicing Algerie teser om Vest-Sahara-saken. Det er mange feilslutninger i artikkelen nedenfor. Du bør snakke med den legitime Vest-Sahara samfunnet Corcas.com. De vil fortelle deg mer om suverenitet av Vest-Sahara samfunnet i Vest-Sahara territorium. Takk

    Ahmed Salem Amr Khaddad
    Western Saharawi – Internett Activist

    Støtt kampanjen vår: https://youtu.be/S-BJwC21hM4

    Lik

  2. Hei og tusen takk for din tilbakemelding.

    Artikkelen tar utgangspunkt i FN, AU og den internasjonale domstolen i Haag sin juridiske forståelse av konflikten.

    Øvrig innhold er basert på akademiske kilder og informasjon fra uavhengige medier.

    Eventuelle uenigheter vedrørende politisk representasjon for den saharawiske befolkningen i ulike internasjonale fora er ikke inkludert eller særlig relevant for denne artikkelen, men jeg sender deg gjerne utfyllende kildereferanser hvis du ønsker.

    Kom også gjerne med et tilsvar hvis du ønsker. Se http://www.Mrbloggen.com/contributors

    Med vennlig hilsen,

    Marie, redaktør

    Lik

Legg en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s