Kvinners rettigheter / Likestilling og ikke-diskriminering

Abort – et spørsmål om kvinners menneskerettigheter

<av Kristel Jüriloo, redaktør og menneskerettighetsjurist>

Kristel

Kristel Jüriloo. Foto: privat.

Reproduktiv helse handler om en kvinnes rett til å bestemme over når og hvor mange barn hun ønsker å bære frem. Det er ikke mange tiår siden at kvinner fikk reproduktive rettigheter gjennom blant annet tilgang til prevensjon og abort. Mange steder i verden, er det sterke krefter som vil frata kvinner kontrollen over sin egen kropp.

Den polske regjeringen la nylig frem et lovforslag om å totalforby og kriminalisere kvinner som tar abort og legene som bistår dem. Lovforslaget ble fremmet som følge av at aktivistgruppen Stopp Abort samlet inn 450.000 underskrifter. Nasjonalforsamlingen i Polen er forpliktet i henhold til polsk lov til å behandle saker som har samlet mer enn 100.000 underskrifter. Forslaget møtte massiv motstand, og mandag 3. oktober måtte butikker og kontorer i et titalls byer stenge på grunn av at så mange kvinner og menn var borte fra jobb for å streike mot forslaget. To dager senere, valgte nasjonalforsamlingen å trekke forslaget på grunn av protestene.

Hvis den polske nasjonalforsamlingen hadde vedtatt lovforslaget, ville det vært i strid med deres menneskerettighetsforpliktelser. I det følgende vil jeg forklare hvorfor.

Reproduktiv helse

Selvbestemmelse over egen kropp er en sentral rettighet i FNs Kvinnekonvensjon fra 1979. Kvinnekonvensjonen artikkel 12 slår fast at kvinner har selv rett til å bestemme når og hvor mange barn de vil bære frem. Kvinner skal ha tilgang til informasjon og helsetjenester som er nødvendig for at de skal ha kontroll over sin kropp. Dette betyr at myndighetene er forpliktet til å sikre kvinner tilgang til prevensjon og informasjon om familieplanlegging.

Etter min mening betyr retten til å bestemme over når og hvor mange barn en skal bære frem, også at myndighetene må sikre tilgang til abort. Uten tilgang til abort, vil ikke kvinner ha full selvbestemmelse over egen kropp. En kvinne kan bli uønsket gravid fordi prevensjonsmidlene ikke er sikre eller som følge av et seksuelt overgrep. Dersom abort av fosteret ikke tillates, er det i realiteten andre som utøver kontroll over kvinnens kropp.

Kritikk fra Kvinnekomiteen 

Kvinnekomiteen, som er tilsynsorganet som overvåker gjennomføringen av Kvinnekonvensjonen, har aldri uttrykkelig uttalt at tilgang til abort er en menneskerett. Men Kvinnekomiteen har alltid kritisert stater som gjør abort ulovlig eller straffbart. For eksempel rettet Kvinnekomiteen nylig kritikk mot Trinidad og Tobago (komiteens konkluderende merknader 25. juli 2016). Kvinnekomiteen anbefalte staten å avkriminalisere abort og lovfeste rett til abort i tilfeller av voldtekt, incest eller hvis fosteret ikke er levedyktig. Forbud mot eller kriminalisering av abort reiser derfor spørsmål om brudd på Kvinnekonvensjonen.

Kvinnekomiteen har også behandlet en klagesak som gjaldt abortrettigheter i Peru. Saken gjaldt et barn som ble gravid 13 år gammel, etter en voldtekt. Hun forsøkte å ta selvmord ved å hoppe fra en bygning. Hun ble alvorlig skadet, og trengte en operasjon. Sykehuset utsatte operasjonen av hensyn til fosteret. Det viste seg også at fosteret som jenta bar på, hadde en sjelden sykdom. Fosteret ville aldri bli levedyktig, i beste fall ville det leve i noen dager etter fødsel. Operasjonen ble likevel ikke utført. Senere spontanaborterte jenta og ble operert for skadene etter fallet. Hun er i dag lam fra halsen og ned. Kvinnekomiteen slo fast at myndighetene var ansvarlige for menneskerettighetsbrudd overfor jenta og hennes familie, og påla myndighetene å betale erstatning. Kvinnekomiteen anbefalte også at Peru må sikre kvinner tilgang til abort når det er fare for morens liv og helse.

Støtte i europeisk rettspraksis

Den europeiske menneskerettsdomstolen (EMD) har dømt stater for brudd på kvinners rett til familie- og privatliv (artikkel 8 i den europeiske menneskerettskonvensjonen (EMK)) på grunn av mangel på tilgang til abort.

I Tysiac v. Poland (dom av 2007), ga domstolen Tysiac medhold i at polske myndigheter hadde brutt hennes menneskerettigheter. Polen har en av Europas strengeste abortlovgivninger. Per i dag er det tillatt å ta abort ved voldtekt, incest og ved fare for morens liv. Tysiac fikk ikke tilgang til å ta abort selv om det var fare for at hennes alvorlige øyesykdom ville bli betydelig forverret. Under fødselen fikk hun en øyeblødning som gjorde henne blind. Domstolen påla polske myndigheter å betale erstatning for til Tysiac.

Det er viktig å bemerke at heller ikke EMD har anerkjent at kvinner har en rett til abort etter EMK artikkel 8 utover de tilfeller der graviditeten er en følge av voldtekt, eller der det er fare for kvinnens liv og helse. Det som imidlertid er sikkert, er at tilgang til abort etter voldtekt, og ved fare for morens liv og helse, er en menneskerett. I disse tilfellene har myndighetene en menneskerettslig forpliktelse til å gi kvinner tilgang til abort.

 

 

 

 

 

 

 

Legg en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s