Asylsøkere / Flyktninger / klima / statsløse

Klimaendringer kan gjøre øyboere statsløse

portrettbilde-2

Vilde Sofie Rodin. Foto: privat

<Skrevet av Vilde Sofie Rodin, LL.M. i human rights fra University of Edinburgh>

Det er velkjent at klimaendringene utfordrer både menneskerettighetene og folkeretten. Økende temperaturer og stigende havnivå gjør at mange flytter på seg og opplever vanskeligheter med å få oppfylt sine sivile, politiske, sosiale, økonomiske og kulturelle rettigheter.

Etterhvert som havnivået stiger, blir livet besværlig for innbyggerne i ulike øystater, som for eksempel Maldivene, Tuvalu og Kiribati. Territoriet minsker, tilgangen til ferskvann og dyrkbart land begrenses, og uforutsigbart vær kan gjøre det svært krevende, til og med umulig, å oppholde seg på øyene. I mangel på bedre alternativer, er massemigrasjon ansett som eneste løsning.

Det er ikke nytt at mennesker migrerer på grunn av endringer i miljøet. Det er imidlertid nytt at grupper som drives fra hjemmene sine på grunn av klimaendringer risikerer statsløshet.

Internasjonalt stiller innbyggere fra øystater svakt og vil i fremtiden også møte store folkerettslige problemstillinger etterhvert som øyene blir ubeboelige.

Til tross for at de må forlate hjemlandet sitt, har de tilsynelatende ikke krav på beskyttelse i andre land. Da de ikke er forfulgt for politiske, religiøse eller sosiale årsaker, kvalifiserer de ikke til flyktningstatusen gitt av artikkel 1 i Flyktningkonvensjonen av 1951. Dette har blitt bekreftet flere ganger, sist da en person som flyktet fra Kiribati fikk asylsøknaden sin avvist av New Zealands Høyesterett i 2013. Der ble det avgjort at klimaendringer verken kan diskriminere eller forfølge i henhold til Flyktningkonvensjonens definisjoner.

Øyboere har dermed ikke tilgang til beskyttelse når de krysser landegrenser på leting etter nytt land. Uten rett til beskyttelse i internasjonale konvensjoner kan andre land med rett nekte dem både adgang og rettferdig behandling. I dag avhenger klimaflyktningers rettigheter av enkeltstaters innvandringspolitikk, hvor for eksempel Finland og Sverige aksepterer klimaflyktninger som en ‘sosial gruppe’ med behov for beskyttelse.

Fordi havnivået stiger raskere enn folkeretten utvikler seg, er man nødt til å lete i andre konvensjoner etter internasjonale rettigheter for denne gruppen.

(Innlegget fortsetter under bildet)

Malé, hovedstaden i Maldivene. Foto: Wikimedia commons

Malé, hovedstaden i Maldivene. Kunstige barrierer er satt opp for å holde vannstanden tilbake. Foto: Wikimedia commons

Som et resultat av stigende havnivå vil øy-regjeringene miste evnen til å effektivt beskytte sine egne innbyggere. Beboerne vil ikke få sine rettigheter oppfylt, og sannsynligvis bli de facto statsløse. Dette blir bekreftet av FNs høykommissær for flyktninger.

De facto statløse er folkegrupper som har statsborgerskap på papiret, men som ikke opplever reell beskyttelse fra egen stat. Eksempler på dette kan være somaliere etter Siad Barres fall i 1991, hvor regjeringen praktisk talt ikke eksisterte og befolkningen stod uten beskyttelse. Å være de facto statsløs er en av de minst ønskelige folkerettslige statusene å inneha.

Siden de har formelle rettigheter i hjemlandet har ingen andre plikt til å beskytte denne gruppen. Øyboere vil etter all sannsynlighet bli de facto statsløse så snart regjeringene mister evnen til å styre landet på en effektiv måte, uten at andre land har plikt til å bidra.

Fordi det å være de facto statløs er så lite attraktivt, kan det være interessant å undersøke om øyboere kan ha krav på statusen de jure statsløs. De jure statløse er de som ikke innehar noe statsborgerskap.

I motsetning til de facto statsløse personer – er mennesker med denne statusen rettslig garantert likebehandling i land de bor i og skal ha tilgang til elementære offentlige tjenester. For å oppnå denne statusen må enten statene selv slutte å anerkjenne innbyggerne som borgere, eller landene må opphøre å eksistere.

Man kan argumentere med at øy-statene ikke lenger møter kravene for hva det er å være en stat etterhvert som de synker. Montevideo-konvensjonen om staters rettigheter og plikter av 1933 beskriver fire forutsetninger for en stats medlemskap i det internasjonale statssystemet: permanent befolkning, definert territorium, effektiv regjering og evnen til å inngå relasjoner med andre stater.

Ingen av disse kriteriene vil kunne oppfylles av øy-stater som synker, fordi de mister kontrollen over samtlige forutsetninger. Territoriet deres forsvinner, befolkningen migrerer og regjeringen blir tvunget i eksil. Disse regjeringene er helt avhengige av andre staters godvilje, og mister dermed reell uavhengighet, som er et vilkår for å inngå relasjoner med andre stater.

Konvensjonen om statsløses stilling definerer en «statsløs» som “en person som ikke er borger av noen stat etter denne stats lov”. Det kan derfor argumenteres for at de 38 mest utsatte øystatene med tid vil slutte å juridisk eksistere. Dersom et lands lover opphører vil dets borgere naturligvis ikke være underlagt disse, og vil dermed bli de jure statsløse.

Det er viktig å merke seg at det vil ta lang tid før statene rettslig vil slutte å eksistere. Enn så lenge, mellom fysisk forsvinning og formelt opphør, befinner øyboere seg i et juridisk svart hull. For å redusere konsekvensene for millioner av øyboere, må det forhandles frem internasjonal beskyttelse for denne gruppen. En menneskeskapt klimatragedie har blitt en påminner om at folkeretten må reformeres.

Tross alt, internasjonalt samarbeid ble bygget på tanken om at vi enten svømmer sammen, eller synker hver for oss. Det har vel aldri vært større behov for å svømme sammen enn nå.

Dette innlegget er basert på innleggsforfatterens masteroppgave “Rising seas and whole-nation displacement: an evaluation of the international legal status of peoples displaced from sinking island states” ved University of Edinburgh.

Legg en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s