Kvinners rettigheter

Utlendingskontroll beskytter asylinstituttet og personer som blir utnyttet

Bilde jof

Jan Olav Frantsvold

<Av Jan Olav Frantsvold, leder for juridisk avdeling i Politiets utlendingsenhet (PU)>
Den 14. mars 2016 skrev Pro-senteret om uro i prostitusjonsmiljøet på bakgrunn av økte utlendingskontroller:

«Spørsmålet om hvilke overordnede politiske målsetninger som skal prioriteres, hvilke redskaper som skal tas i bruk for å nå disse, og hvilke konsekvenser dette får, er viktige å stille. Særlig sett opp mot de forpliktelsene vi som samfunn har ovenfor sårbare grupper.»

Vi i Politiets utlendingsenhet (PU) tar våre oppgaver på største alvor, inkludert rettferdig og god håndtering av mennesker. Selv om enkeltpersoner kan oppleve det ubehagelig å bli stoppet av politiet, må dette vurderes opp mot samfunnets forpliktelser og behov for kontroll på hvem som befinner seg i landet.

Innlegget til Pro-senteret berører regler om utlendingskontroll, refleksjonsperiode for ofre for menneskehandel og oppholdstillatelse til vitner i sak om menneskehandel. Det er Oslo politidistrikt som har ansvaret for refleksjonssakene og etterforskning av straffbare forhold. PUs hovedoppgaver er knyttet til registeringer av asylsøkere og retur av personer med ulovlig opphold. PU gjennomfører kontrollvirksomhet i enkelte områder i Oslo etter avtale med Oslo politidistrikt. Basert på våre erfaringer på utlendingsfeltet har vi noen refleksjoner knyttet til innlegget fra Pro-senteret.

Pro-senteret skriver at uroen skyldes at kvinnene blir stoppet av politi på andre steder enn prostitusjonsstrøkene. Politiet gjennomfører imidlertid utlendingskontroller når tid, sted og situasjon tilsier det. Ulike samlingssteder og trafikknutepunkter kan være aktuelle steder. Vi har forståelse for at det kan oppleves belastende å bli kontrollert flere ganger, men formålet med kontrollen er å avklare om oppholdet i Norge er lovlig. I dette perspektivet skiller ikke politiet mellom prostituerte eller andre utenlandske borgere. Unntaket er ofre for menneskehandel, men politiet kan ikke ved kontroller utenfor prostitusjonsstrøkene ha som tilnærming at vedkommende er prostituert. Vi understreker for øvrig at det å bli stoppet av politiet ikke indikerer at personen har «gjort noe galt».

Lovens vilkår for utlendingskontroll er: Når det er grunn til å anta at vedkommende er utenlandsk borger, og tid, sted og situasjon gir grunn til slik kontroll. I dette ligger at personens utseende aldri vil være tilstrekkelig for å utføre en utlendingskontroll. I forbindelse med PUs kontrollvirksomhet skal vilkårene være oppfylt. Vi skal møte den kontrollerte med respekt og høflighet. Vi anstrenger oss for at vedkommende skal gis en forståelse for at politiet har et samfunnsoppdrag. Vår erfaring er at mange som PU kommer i kontakt med, forstår at politiet gjør en viktig jobb.

Pro-senteret påpeker at personene i prostitusjon kommer til Norge på turistvilkår og de føler uro for at vilkårene håndheves i grensekontrollen og av politiet på gaten. Imidlertid er ikke prostituerte unntatt fra å følge utlendingsregelverket. Dersom de er turister, må de som andre orientere seg om rammene for det. Prostitusjon i seg selv gir ikke krav på beskyttelse etter utlendingsloven, men ofre for menneskehandel har krav på beskyttelse og hjelp, og her skal politiet bidra. PU erfarer at flere søker om beskyttelse eller refleksjonsperiode når de blir pågrepet av politiet, og/eller søker om refleksjon i forbindelse med uttransportering etter avslag på søknad om beskyttelse. PU kontakter i slike tilfeller politidistriktet. Det er svært lav terskel for å få refleksjonsperiode i Norge.

Regjeringen bestemmer hvilke overordnede politiske målsetninger som skal prioriteres. Hvilke virkemidler som tas i bruk for å nå målene vurderes i samspill med regjering, departement og underliggende etater. Som det meste av politiets virksomhet, er også utlendingsfeltet preget av at ulike hensyn balanseres. Fra politiets side er det viktig å orientere om at samfunnsutviklingen, herunder endringer i kriminalitetsbildet, samt internasjonale forpliktelser har ført til større behov for å vite hvem som befinner seg i landet.

Det følger av utlendingsloven formålsbestemmelse at loven skal gi grunnlag for kontroll med utlendingers opphold i riket, i samsvar med norsk innvandringspolitikk og internasjonale forpliktelser. Norge har forpliktelser etter Schengenavtalen og EUs returdirektiv. Avskaffelsen av personkontroll på indre Schengengrense har økt muligheten for blant annet å ta seg ulovlig inn i landet. Som en følge av dette er politiets adgang til å foreta kontroll av utlendinger hvor som helst i riket blitt viktigere enn før. EUs returdirektiv skal blant annet bidra til økt retur av personer uten lovlig opphold.

Som en følge av de store ankomstene av migranter og asylsøkere til Europa, har det blitt viktigere å beskytte asylinstituttet. Det skjer blant annet ved å returnere personer uten beskyttelsesbehov, samt kompensere for at Schengenyttergrensene er svekket. Grensenær territorialkontroll og utlendingskontroll er viktige bidrag for å sikre borgernes sikkerhet, samt bekjempe kriminalitet. Utlendinger uten oppholdsgrunnlag plikter å forlate Norge og det er vesentlig at dette følges opp raskt. Utlendingskontroller bør sees i et større samfunnsperspektiv enn at enkeltindivider kontrolleres. Kontrollene avdekker brudd på utlendingsloven, arbeidsmarkedskriminalitet, narkotikaomsetning, menneskehandel og kjøp av seksuelle tjenester.

Kontrollene er således også et viktig virkemiddel for å beskytte personer som blir utnyttet. Uten kontrollene ville forholdene trolig ikke blitt avdekket. I det henseende bør kontrollene vurderes i en sammenheng hvor hensikten ikke er å utsette enkeltpersoner for krenkelser, men tvert imot legge grobunn for trygghet for samtlige mennesker som er bosatt i Norge.

Som en del av politiet, er også PU opptatt av å hjelpe ofrene for menneskehandel. Fordi det kan være vanskelig å få ofrene til å samarbeide med politiet, blir vår oppgave å gi nødvendig informasjon og hjelpe mennesker i en slik situasjon. Hvis ofre eller andre ønsker å anmelde gjerningspersonen, formidles kontakt med Oslo politidistrikt, blant annet for å søke om refleksjonsperiode. Dersom det søkes om beskyttelse, har PU ansvaret for registrering av opplysningene som gis, og saken blir overført UDI for avgjørelse, og tildeling av mottaksplass.

Legg en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s