Asylsøkere / Barns rettigheter / Flyktninger

Regjeringen angriper statsløse barn født i Norge

<av Marek Linha, rådgiver i Norsk Organisasjon for Asylsøkere (NOAS)>

bildet ML

Marek Linha

Regjeringens innstramningsforslag vil føre til at barn født til statsløshet i Norge forblir statsløse. Forslaget er i strid med folkeretten.

Statsløse kan per i dag ikke søke om statsborgerskap i Norge, med mindre de allerede befinner seg i riket med lovlig opphold. Statsløse som ikke blir innvilget asyl blir da ofte værende i «limbosituasjon» på ubestemt tid.

Staten bryter plikten til å begrense statsløshet

Kravet om lovlig opphold i statsborgerloven rammer også statsløse barn født i riket. Som påpekt av FNs høykommissær for flyktninger (UNHCR) i rapporten «Mapping statelessness in Norway» av oktober 2015, strider dette direkte med artikkel 1 i FN-konvensjonen om begrensning av statsløshet fra 1961 (se side 44). Staten kan i henhold til konvensjonen bare oppstille krav for ervervelse av statsborgerskap som er listet under konvensjonens artikkel 1(2). Konvensjonens bestemmelser tillater ikke et krav om lovlig opphold. Konvensjonen åpner for blant annet et krav om «habitual residence» eller vanlig bopel, det vil si et stabilt faktisk opphold, men dette er en vesentlig lavere terskel enn krav om lovlig opphold.

I et høringsnotat fra 27. mars 2015 foreslo Justis- og beredskapsdepartementet at kravet til botid for å oppnå norsk statsborgerskap skulle heves fra tre til fem år for statsløse, inkludert for barn (se seksjon 8.3.4 i notatet). Høringsnotatet forutsatte at bare barn med lovlig opphold skulle få mulighet til å komme seg ut av tilværelsen som statsløs. Statsløse barn født i Norge uten lovlig opphold vil da fortsette å havne i «limbosituasjon» på ubestemt tid. Både UNHCR (se avsnitt 12-15) og NOAS (se seksjon 8) har i høringsuttalelser minnet regjeringen om Norges konvensjonsforpliktelse til å begrense statsløshet.

Vil gå utenom Stortinget

Departementet svarte ikke på høringsuttalelsene med en egen proposisjon til Stortinget. I stedet ble forslag til endringer i statsborgerloven tatt inn i den store asylinnstrammingspakken av 5. april 2016 (se seksjon 8.9.4.1). På side 145 i proposisjonen heter det at «Departementet er enig med UNHCR og NOAS i at det ikke kan kreves lovlig opphold for statsløse som omfattes av 1961-konvensjonen om begrensning av statsløshet.» Departementet foreslår likevel at selve statsborgerloven fortsatt skal kreve lovlig opphold. Unntak fra kravet om lovlig opphold for barn født til statsløshet i Norge skal reguleres senere gjennom forskrift – altså utenfor Stortingets kontroll.

Departementet gir uttrykk for at barn født til statsløshet i Norge uten lovlig opphold skal kunne pålegges et krav om ventetid for fremleggelse av søknad om statsborgerskap til de fyller 18 år. Departementet skriver blant annet at «Søkere som omfattes av konvensjonen skal kunne søke statsborgerskap på de vilkårene som fremgår der over en periode hvor de er myndige» og viser til artikkel 1(2)(a) i konvensjonen, som tillater stater å avgrense søknadstidspunktet for statsborgerskap til perioden hvor søkeren er mellom 18 og 21 år.

Ser bort fra Barnekonvensjonen

Selv om FN-konvensjonen om begrensning av statsløshet av 1961 tillater stater å pålegge et slikt krav, må Norge også se hen til Barnekonvensjon av 1989. I tråd med Barnekonvensjonen er det ikke lenger internasjonalt akseptabelt å utsette et statsløst barns rett til statsborgerskap hele barndommen.

Barnekonvensjonen artikkel 7(1) slår fast at alle barn har rett til å erverve et statsborgerskap, og kravet om å ta hensyn til barnets beste i artikkel 3(1) tilsier videre at perioden for tildeling av statsborgerskap til statsløse barn må være så kort som mulig etter fødselen.

I tillegg til brudd på Barnekonvensjon vil slik behandling stride med UNHCRs retningslinjer (se avsnitt 11 og 40) og utgjøre brudd på diskrimineringsforbudet. Man kan videre potensielt snakke om nedverdigende behandling i strid med Den europeiske menneskerettskonvensjon (EMK) artikkel 3, og i lys av saken Genovese mot Malta også om inngrep til privatliv i strid med EMK artikkel 8.

Det er sjokkerende at den norske regjeringen bevisst legger til rette for at barn født til statsløshet i Norge som ikke har lovlig opphold skal vente til de fyller 18 før deres status blir regularisert. Et statsløst barn blir nektet tilgang til rettigheter, tjenester og muligheter. Slik vil regjeringen aktivt frata barn en opplevelse av tilhørighet i Norge og forhindre dem i å ta del i de muligheter andre barn som vokser opp her nyter godt av. Statsløse barn vil blant annet kunne nektes videregående skolegang.

Løsningen er enkel

Som påpekt av Det europeiske nettverket for statsløse (ENS), har 17 land i Europa, inkludert Finland, innført systemer for automatisk innvilgelse av statsborgerskap ved fødselen for barn som ellers ville bli statsløse. Erfaringen fra disse landene viser at innføring av et slikt tiltak har svært lave samfunnsøkonomiske konsekvenser.

Stortingsrepresentanter bør forkaste regjeringens forslag slik det nå står formulert og kreve at statsborgerskapsloven gir barn født i Norge, uavhengig av oppholdsstatus, norsk statsborgerskap enten automatisk ved fødselen eller etter søknad, og senest etter 5 års botid i riket. Alt under denne minimum vil komme i strid med folkeretten.

4 thoughts on “Regjeringen angriper statsløse barn født i Norge

  1. Tilbaketråkk: Norsk Organisasjon for Asylsøkere - Regjeringen angriper statsløse barn født i Norge

  2. Tilbaketråkk: Norsk Organisasjon for Asylsøkere - Regjeringen angriper statsløse barn født i Norge

  3. Norge har jo ratifisert Europeisk konvensjon om statsborgerskap, som tillater at stater setter vilkår om lovlig opphold.

    Lik

    • Hei Andreas. Det at Norge har ratifisert Europeisk konvensjon om statsborgerskap (EKS), fritar ikke Norge fra landets forpliktelser etter FN-konvensjonen om begrensning av statsløshet. Dette følger bl.a. direkte av EKS. Artikkel 26 forbyr stater å anvende EKS på en måte som ville hindre anvendelsen av bestemmelser i andre konvensjoner «som gir eller ville gi enkeltindivider gunstigere rettigheter med hensyn til statsborgerskap».

      Norge kan heller ikke bruke EKS som begrunnelse for å utlede et krav om lovlig opphold fra FNs barnekonvensjon (BK). EKS er en regional traktat signert av en håndfull stater, mens BK er ratifisert av nær sagt alle verdens stater. Praksis fra stater som er part i EKS kan derfor vanskelig tilfredsstille kravet til «etterfølgende praksis» i Wien-konvensjonen om traktretten artikkel 31(3)(b), og er derfor ikke tilstrekkelig til å påvirke tolkningen av bestemmelser i BK. Uansett følger det av barnekonvensjonen artikkel 41 at andre nasjonale eller internasjonale lover som staten har vedtatt, og som sikrer barnet bedre enn BK, skal ha forrang. Rettighetene etter FN-konvensjonen om begrensning av statsløshet er altså fortsatt gjeldende så lenge de gir bedre beskyttelse enn det som følger av barnekonvensjonen.

      Lik

Legg en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s