Norge

Et kritisk blikk på Breivik-dommen

<Av Kjetil Mujezinović Larsen, professor, Norsk senter for menneskerettigheter>

portrettbilde av Kjetil Mujezinović Larsen

Kjetil Mujezinović Larsen. Foto: UiO

Oslo tingrett avsa 20. april 2016 dom i saken hvor Anders Behring Breivik krevde fastsettelsesdom for brudd på EMK artikkel 3 og artikkel 8. Tingretten konkluderte med at «EMK artikkel 3 er krenket overfor Anders Behring Breivik under hans fengselsopphold i Ila fengsel og forvaringsanstalt og i Telemark fengsel avdeling Skien». Tingretten fant at soningsregimet utgjorde «umenneskelig behandling». Det ble ikke konstatert krenkelse av artikkel 8.

Umiddelbart etter domsavsigelsen uttalte jeg i media at jeg var «overrasket» over dommen, og at jeg ikke var overbevist om at den var riktig. Nå, noen dager senere, er jeg fortsatt overrasket, samtidig som jeg er overrasket over hvor mye positiv omtale dommen har fått fra kommentatorer. Dyktige og troverdige akademiske juristkolleger av meg har uttalt at den er «riktig, god og overbevisende», og at den har en «rettskildebruk som står til aller beste karakter». Øvrige samfunnskommentatorer har, som man kanskje kunne forvente, vært delt i sitt syn – enkelt illustrert ved at VG på lederplass har kalt det «en gal dom», mens Dagbladet på lederplass har sagt at dommen er «ikke bare modig, den er også klok».

Jeg er blant dem som mener at dommen ikke er god eller overbevisende, og at den ikke er klok. Begrunnelsen for dette faller i tre deler.

For det første synes jeg ganske enkelt rent juridisk at tingretten feiltolker EMK artikkel 3, ved at den legger til grunn en for lav terskel for hva som rammes av bestemmelsen. Dette er ikke annet enn alminnelig faglig uenighet, og er som sådan ikke noe uvanlig. Faktum, slik tingretten beskriver det, tilsier etter mitt syn at Breivik ikke er utsatt for «umenneskelig behandling» i EMK artikkel 3 sin forstand. Jeg kan gå med på at kontrolltiltakene under soningen på Ila kan utgjøre «nedverdigende behandling» (men er ikke overbevist om det heller), men dette skiller tingretten ut på en måte som viser at de øvrige forholdene ved soningen er tilstrekkelig til å nå konklusjonen. Dette er jeg saklig uenig i. Jeg mener blant annet at tingretten stiller for høye krav til begrunnelsen som må gis, at det legges for mye vekt på det som fremstår som beskjedne virkninger på Breiviks psykiske helsetilstand, og at det til gjengjeld stilles for høye krav til hvilke kompenserende tiltak som må gis. Jeg mener derfor fortsatt at soningsregimet ikke rammes av artikkel 3, fordi det er gitt en tilfredsstilllende begrunnelse for regimet. Det er for øvrig også en del enkeltelementer i dommen som jeg finner besynderlige, slik som at kriminalomsorgen bes tilstrebe å få andre innsatte inn på samme avdeling (hva med deres rettigheter?), eller at «begrensede forvaltningsmessige klagemuligheter» inngår som en del av den materielle vurderingen etter artikkel 3.

For det andre er det slik at selv om jeg gir min ubetingede støtte til kommentatorer som gir uttrykk for et håp om at denne dommen vil bidra til mer oppmerksomhet rundt bruken av isolasjon i norske fengsler, så er jeg tvilende til at dette vil skje. Gjeldende isolasjonspraksis i fengsel reiser mange viktige menneskeretrettslige spørsmål, og det er ingen tvil om at dette er et av områdene hvor Norge har sine viktigste menneskerettslige utfordringer. Alle dommer og annen aktivitet som kan bidra til utvikling i retning av et mer humant isolasjonsregime bør støttes. Men Breivik-saken er ekstrem, og løsningen av ekstreme saker gir sjelden god veiledning for ordinære tilfeller. Jeg tror dommen vil ha svært begrenset overføringsverdi, og jeg synes ikke dette er tilstrekkelig til å si at dommen derfor er viktig eller riktig.

For det tredje finner saken også sin plass i en virkelighet hvor menneskerettighetene er under press. På den ene side er de under press fra aktører som mener at menneskerettsbeskyttelsen har gått for langt, at menneskerettighetene griper for sterkt inn i statens politiske handlingsrom, til fortrengsel for andre legitime samfunnsinteresser. På den annen side er de under press fra dem som mener at stadig flere verdier og interesser skal få status som menneskerettigheter, fordi hvis stadig mer anerkjennes som menneskerettigheter, risikerer man at rettighetenes spesielle status svekkes, og at menneskerettighetsbeskyttelsen som helhet dermed svekkes over tid. Avgjørelser som sterkt strider mot den alminnelige oppfatningen av hva menneskerettigheter er, eller som til og med bidrar til en latterliggjøring av menneskerettighetene som verdi, kan derfor ha en negativ virkning over tid. Selv om slike systembetraktninger ikke er relevante ved løsningen av en konkret sak, er dette en realitet som tilsier at det ikke alltid er klokt å trekke menneskerettsbeskyttelsen lengst mulig. Tingrettens dom har blitt møtt med nasjonal og internasjonal undring og latterliggjøring, og det blir interessant å se hva dommen over tid betyr for folks og myndigheters respekt for menneskerettighetene.

Høyesterett har gitt oss anvisning på at norske rettsanvendere «skal ved tolkingen av EMK benytte samme metode som EMD, men med den reservasjon at det i første rekke er EMD som skal utvikle konvensjonen». Jeg synes Oslo tingrett har gått lenger i sin vurdering av hvilke restriksjoner artikkel 3 innebærer enn hva EMD har gitt føringer på, og jeg mener tingretten har gjort det i en sak hvor systembetraktninger tilsier at det var uklokt å gjøre det.


Forsidefoto: Orangesparrow/flickr commons

3 thoughts on “Et kritisk blikk på Breivik-dommen

  1. Tilbaketråkk: Menneskerettighetsbloggen fyller 3 år | menneskerettighetsbloggen

Legg en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s