Likestilling og ikke-diskriminering

Nei til forslaget til felles likestillings- og diskrimineringslov

<av førsteamanuensis Vibeke Blaker Strand og professor Anne Hellum>

Vibeke Blaker Strand, Senter for menneskerettigheter

Vibeke Blaker Strand, Senter for menneskerettigheter

Den 20. oktober 2015 sendte Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet forslag til felles likestillings- og diskrimineringslov ut på høring. Avdeling for kvinnerett, barnerett, likestillings- og diskrimineringsrett (KVIBALD) ved Institutt for Offentlig rett, Universitetet i Oslo, avga sitt høringssvar den 22. januar 2016.*

KVIBALD mener at lovforslaget utgjør en betydelig svekkelse av vernet mot diskriminering, særlig for kjønnsdiskrimineringsvernet, men også når det gjelder vernet mot å bli diskriminert på grunn av nedsatt funksjonsevne. Lovforslaget sender med sin kjønnsnøytrale formålsparagraf et signal om at kvinner og menn innen ulike grupper har samme behov for vern mot kjønnsdiskriminering. Lovforslaget forsterker på denne måten en av de største barrierene for likestilling i dagens samfunn, nemlig ideen om at kvinner og menn er likestilte.

Anne Hellum, Institutt for offentlig rett

Anne Hellum, Institutt for offentlig rett

I høringsutkastets forslag til ny formålsparagraf heter det at loven har som formål å fremme likestilling og hindre diskriminering. Likestillingslovens formål om at loven «særlig tar sikte på å bedre kvinners stilling» foreslås opphevet. Det samme gjelder formålet i diskriminerings- og tilgjengelighetsloven om at loven «skal bidra til nedbygging av samfunnsskapte funksjonshemmende barrierer og hindre at nye skapes». Forslaget uttrykker en nøytralitetstilnærming, der de reelle utfordringene fjernes fra lovens ord. Ved dette er den nye loven utformet på en måte som gjør den mindre treffsikker i forhold til de reelle utfordringer.

Behovet for en lov som tar utgangspunkt i kvinners livserfaringer og livsverdier ble framhevet av kvinnepolitikere og kvinnerettsaktivister i forbindelse med vedtakelsen av likestillingsloven i 1978. FNs kvinnediskrimineringskonvensjon (KDK), som ble vedtatt av FNs generalforsamling i 1979, har som formål å fremme likestilling gjennom opphevelse av alle former for diskriminering av kvinner (KDK gjelder som norsk lov og går foran annen norsk lovgivning ved konflikt, se menneskerettsloven). Bakgrunnen for vedtakelsen av et kvinne-sentrert instrument med et eget håndhevingsorgan, FNs kvinnekomite, var at de kjønnsnøytrale diskrimineringsforbudene i konvensjonen om sivile og politiske rettigheter (SP) fra 1966 og konvensjonen om økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter (ØSK) fra 1966 ikke hadde gitt synderlige resultater i arbeidet med å styrke kvinners stilling globalt. I fortalen til KDK uttaler statspartene at de «er urolig for at kvinner fortsatt er utsatt for betydelig diskriminering til tross for disse instrumentene».

Departementets forslag inneholder ikke noen grundig empirisk og rettslig begrunnelse for hvorfor loven skal gjøres kjønnsnøytral. Det foreligger heller ingen analyse av hvilke konsekvenser denne dreiningen vil få for kvinners vern mot indirekte og strukturell diskriminering.

Bortfall av et lovfestet formål om å bedre kvinners stilling vil svekke kvinners vern mot indirekte og strukturell diskriminering. Vi har i senere år sett mange eksempler på lovgivning, som med utgangspunkt i et kjønnsnøytralt likestillingsideal, fører til indirekte eller strukturell diskriminering, fordi det ikke tas tilstrekkelig hensyn til eksisterende biologiske og sosiale forskjeller mellom kvinner og menn. Et eksempel på en slik utvikling er vedtakelsen av den kjønnsnøytrale krisesenterloven, som ble innført til tross for at KDK og EU-retten anser det som nødvendig og legitimt å forbeholde en del egne krisesentre for kvinner.

Dersom likestillingslovens formål om å bedre kvinners stilling fjernes er det fritt fram for kjønnsblinde kjønnsbalansetiltak som kan svekke kvinners utdannings- og arbeidsrettslige stilling.

Forslag til kjønnsnøytral formålsparagraf er vanskelig å forene med kravet i FNs Kvinnediskrimineringskonvensjon om et diskrimineringsvern som tar hensyn til den skjeve fordelingen av makt og ressurser mellom kvinner og menn i samfunnet. FNs kvinnekomité har tidligere anbefalt Norge å skrinlegge forslag til en enhetlig og kjønnsnøytral lov (CEDAW/C/NOR/CO/8 avsnitt 9 og 10 c).

Komiteen har videre vært kritisk til land som, for å styrke vernet mot sammensatt diskriminering, har erstattet eksisterende likestillingslovgivning med et enhetlig og kjønnsnøytralt lovverk (se for eksempel komiteens konkluderende merknader til Sverige, CEDAW/C/SWE/CO/7 avsnitt 16-17).

Komitéen framhever både i sine generelle anbefalinger og konkluderende kommentarer at indirekte og strukturell kjønnsdiskriminering ofte er et resultat av kjønnsnøytral lovgivning og politikk som overser den kjønnede virkeligheten. Komiteen understreker derfor behovet for lovgivningsmessige og politiske tiltak som retter seg mot de ulike former for kjønnsdiskriminering som oppleves av ulike grupper kvinner i samfunnet. Et eksempel er komitéens uttalelse til Norges åttende periodiske rapport hvor kvinnespesifikke tiltak som retter seg mot ulike grupper kvinner etterlyses (CEDAW/C/NOR/Co/8 ).

De faktiske forholdene med fortsatt kjønnsskjev fordeling av makt og ressurser mellom kvinner og menn, de negative rettslige konsekvensene i form av et svekket vern mot indirekte og strukturell diskriminering, samt Norges forpliktelser til å ha et lovverk som er egnet til å avskaffe alle former for diskriminering av kvinner taler for å opprettholde likestillingslovens formålsbestemmelse. En slik formålsbestemmelse står ikke i veien for at loven kan være et viktig redskap for å sikre likestilling også for menn.

Likestillingslovens diskrimineringsrettslige spydspissrolle vil, dersom foreliggende forslag til en enhetlig og nøytral likestillings- og diskrimineringslov vedtas, spille falitt.

*Dette er en forkortet og spisset versjon av høringssvaret til Avdeling for kvinnerett, barnerett, likestillings- og diskrimineringsrett. Les hele høringssvaret her.

Les forslaget til felles likestillings- og diskrimineringslov og alle høringssvar i sin helhet her.

 

 

Legg en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s