Asylsøkere / Barns rettigheter / Flyktninger / Likestilling og ikke-diskriminering / Menneskerettigheter / Norge

Barna er fremtiden vår, det må vi ikke glemme

Bilde

Eirin Strifeldt, Foto: privat.

<skrevet av Eirin Strifeldt, representant for enslige mindreårige asylsøkere> Barnekonvensjonen gjelder for alle mennesker som er under 18 år, jf. bk. artikkel 1. Men gjør den det i praksis? Gjelder den for absolutt alle barn?

I Norge er praktiseringen av Barnekonvensjonen fragmentert, dette viser seg særlig når det gjelder enslige mindreårige asylsøkere. Dette til tross for at de enslige mindreårige er noen av de mest sårbare barna vi har. Når et barn kommer alene til Norge å søker asyl blir det møtt med lite omsorg og oppfølging.

Røde Kors og andre organisasjoner ha flere ganger meldt ifra om kritikkverdige forhold ved ankomstmottaket til PU på Tøyen, uten å bli tatt på alvor. Det er ingen ansatte som passer på at barna som oppholder seg der har det bra.

Barna er overlatt til seg selv i mange timer på et venterom, som det ikke finnes noe å ta seg til i. De får ikke varm mat her. Det er til tider svært dårlig luftkvalitet i rommet og det er en situasjon hvor barna er utrygge.

Kritikkverdige forhold

enkelte mottak har de fire ansatte på vakt som skal passe på 130 mindreårige. Her er det ikke krav til barnefaglig kompetanse eller fokus på traumebevisst omsorg. De voksne har i tillegg andre praktiske arbeidsoppgaver som gjør at de ikke har tid til den enkelte.

Det er heller ikke et tilstrekkelig tilbud av aktiviteter, skole eller annet som bidrar til en meningsfylt hverdag. Det er ingen integrering i lokalsamfunnet og med de begrensede ressursene barna har blir de ofte sittende på mottaket i månedsvis.

Vi er midt oppe i en tid hvor ankomstene er på det høyeste de noen gang har vært, og det kan hende at de ansvarlige vil prøve å dekke seg bak om det. Da må vi minne dem på tiden før flyktningekatastrofen. Det er nemlig slik at FNs Barnekommité gjentatte ganger har kritisert Norge for behandlingen av de enslige mindreårige mellom 15 og 18 år. Det hører også med at det kommer stadig nye rapporter som viser hvor mangelfull oppfølgingen er på mottak for mindreårige.

Klare juridiske rettigheter

Barn har noen grunnleggende behov. Hva betyr det? Jo det er slik at barn har behov for mer enn tak over hodet og mat på bordet. Barnekonvensjonens bestemmelser henger dessuten sammen med hverandre. Barn har rett til å utvikle seg, jf. art. 6 For å utvikle seg trenger de omsorg jf. art. 27

Hva skjer hvis barnet ikke får omsorg og ikke får utvikle seg?

Foto: FN

Foto: FN

Tiden passerer, barnet blir eldre, og blir et resultat av den omsorgssvikten det er utsatt for. “Det er bedre å bygge et barn enn å reparere en voksen”er et godt ordtak som illustrere dette.

Konvensjonens art. 19 om fysisk eller psykisk mishandling, forsømmelse eller utnytting er også verdt å merke seg i denne sammenheng:

Art 19.

  1. Partene skal treffe alle egnede lovgivningsmessige, administrative, sosiale og opplæringsmessige tiltak for å beskytte barnet mot alle former for fysisk eller psykisk vold, skade eller misbruk, vanskjøtsel eller forsømmelig behandling, mishandling eller utnytting, herunder seksuelt misbruk, mens en eller begge foreldre, verge(r) eller eventuell annen person har omsorgen for barnet.

  1. Slike beskyttelsestiltak bør omfatte effektive prosedyrer for utforming av sosiale programmer som yter nødvendig støtte til barnet og til dem som har omsorgen for barnet, samt andre former for forebygging, påpeking, rapportering, viderehenvisning, undersøkelse, behandling og oppfølging av tilfeller av barnemishandling som tidligere beskrevet og, om nødvendig, for rettslig oppfølging.

 

Barn har egne menneskerettigheter. De er ikke små individer med tilsvarende små rettigheter. De er selvstendige rettssubjekter. Etter reformen av Grunnloven i mai 2014 da den nye bestemmelsen i Grl. § 104 ble innført, fikk barns rettigheter enda større tyngde. Den sentrale bestemmelsen om at i alle saker som berører barn, skal barnets beste være et grunnleggende hensyn, favner vidt.

Som representant for enslige mindreårige asylsøkere får jeg et unikt innblikk i alle ledd i asylprosessen. Jeg er den mindreåriges talsperson, en voksenperson som har i oppgave å skape tillitt hos barnet, samt bidra med å gjøre det tryggere når vi er sammen på møter med det myndighetene.

En annen sentral oppgave en representant har er å sikre at den mindreårige får forsvarlig omsorg, jf. Utlendingsloven § 98 d tredje ledd. Det siste er en oppgave som ikke lar seg løse på grunn av manglende vilje i den politiske ledelsen.

Jeg vil derfor oppfordre alle som leser dette om å ta dette videre og sørge for at barna får den omsorgen som de har krav på. Alle som får vite om alvorlig omsorgssvikt har som kjent en selvstendig plikt til å melde inn en bekymringsmelding til barnevernet. Det er ingen mindre grunn til å si klart ifra i vårt tilfelle.

Legg en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s