Flyktninger / Krig/konflikt / Menneskerettigheter / SYRIA / Syria

Palestinsk flyktning i Libanon: Et liv uten menneskerettigheter

SAM_1709

Runa Nikoline Nordhaug. Foto: privat.

<Skrevet av Runa Nikoline Nordhaug, solidaritetsarbeider for Palestinakomiteen.>

I FNs verdenserklæring om menneskerettigheter heter det at menneskerettighetene er grunnleggende og iboende i alle mennesker, uavhengig av nasjonalitet, bosted, kjønn, etnisk opprinnelse, hudfarge, religion, språk, eller annen status. Men dette er ikke virkeligheten for de palestinske flyktningene i Libanon. De opplever daglig hva det vil si å ikke inneha de mest grunnleggende rettighetene. Uten statsborgerskap blir de systematisk diskriminert og fratatt muligheten til et verdig liv.

I flyktningleiren Rashedieh i Sør-Libanon forteller den syrisk-palestinske småbarnsmoren Samar om den vanskelige situasjonen palestinerne i landet lever under. Hun flyktet sammen med sin mann og to små barn fra Syria for snart ett år siden. Samar påpeker at det var først når de kom til Libanon at deres palestinske bakgrunn fikk betydning for hvordan de blir behandlet: «I Syria var det ingen forskjellsbehandling mellom syrere og palestinere. Vi hadde de samme rettighetene som syrerne, og det spilte ingen rolle hvor vi kom fra.» I Libanon er situasjonen annerledes.

De libanesiske myndighetene har vedtatt flere lover som setter restriksjoner og ekskluderer palestinerne fra samfunnet. De har blant annet ikke lov å eie eiendom eller fortetninger, de er ekskludert fra en rekke yrker og profesjoner, og har ikke rett til statsborgerskap eller til å bevege seg fritt.

Et liv uten menneskerettigheter handler om mer enn mangel på muligheter og deltakelse. Det handler om å leve et liv som annenrangs menneske, uten verdighet og respekt. «De sier at vi har gjort landet skittent, og finner alltid nye måter å nedverdige oss på,» forteller Samar og kommer med et eksempel på hva de må finne seg i. «Mannen min gikk til jobb klokken halv seks om morgenen, men ble stoppet ved kontrollposten på vei ut av flyktningleiren. Soldater fra den libanesiske hæren tvang ham til å stå inntil en vegg og løfte det ene benet, mens de gjorde narr av ham.»

SAM_1240

Barn som leker i flyktningeleiren Rashedieh i Libanon. Foto: Privat.

Familien vegrer seg for å forlate huset på grunn av måten de blir behandlet på; de føler seg ikke trygge. «Mannen min dør hundre ganger per dag på grunn av all diskrimineringen og latterliggjørelsen,» sier Samar fortvilet. Hun understreker at den eneste muligheten for å bli behandlet med respekt og som et menneske, er ved å forlate Libanon.

Etter å ha flyktet fra en borgerkrig der de har blitt bombet, brukt som menneskelige skjold og sett naboer bli brent levende, er deres flukt ennå ikke over. «Vi kan ikke dra tilbake til Syria, men vi kan ikke bli værende her heller,» forklarer Samar. «Vi kan dra hvor som helst, bare ikke Libanon. Det finnes ikke noe liv her.»

Den syrisk-palestinske familien vurderer som mange andre å ta seg ulovlig inn til Europa, vel vitende om farene dette medfører. «Vi må flykte fra denne torturen,» sier Samar og sikter til hvordan palestinere blir behandlet i Libanon. Men hun er ikke villige til å ofre alt: «Vi kan ikke risikere livene til barna våre.» Det eneste alternativet blir derfor at mannen hennes drar og risikerer livet alene, slik at familien kan få et verdig liv. Et liv der de ikke blir diskriminert og ekskludert på bakgrunn av nasjonalitet og etnisk bakgrunn. Et liv der menneskerettighetene også gjelder dem. For det er vel det som venter dem i Europa?

Legg en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s