Grunnloven / Likestilling og ikke-diskriminering / Menneskerettigheter / Rettssikkerhet

Ingen er like for loven

Kristel Jüriloo

Kristel Jüriloo

<av Kristel Jüriloo, jurist og redaktør i MRbloggen>

Likhet for loven

Alle er like for loven, står det i Grunnloven vår. Alle er like for loven, står det i alle menneskerettskonvensjoner. Alle skal ha like muligheter til å få informasjon om sine rettigheter og plikter. Alle skal ha like muligheter til å saksøke den de mener har gjort urett mot dem, og like muligheter til å forsvare seg hvis man blir saksøkt.

Rettshjelploven

Vi har en lov om fri rettshjelp fra 1980 (rettshjelploven). Fri rettshjelp er en sosial støtteordning. Fri rettshjelp skal sikre nødvendig juridisk bistand til personer som ikke selv har økonomiske forutsetninger for å kunne ivareta et rettshjelpsbehov av stor personlig og velferdsmessig betydning. Rettshjelploven gir derfor rett til juridisk rådgivning i noen saker. Rettshjelploven gir også rett til advokatbistand i forbindelse med søksmål for domstolene i noen saker. Loven inneholder altså en forhåndsbestemt liste over saker der det offentlige bistår med å dekke utgifter til jurist eller advokat. Det kan helt unntaksvis dekkes utgifter til advokatbistand i saker som er tilnærmet like de sakene som er opplistet i loven.

Manglene ved rettshjelploven

I de fleste saker, er hjelpen behovsprøvd. For en enslig person er inntektsgrensen på 246 000 i året før skatt. Dette står i rettshjelpforskriften. Tjener man over 246 000, har man ikke krav på rettshjelp. Dette betyr at det er veldig få som faktisk får dekket utgifter til advokat, og mange som har behov for å få dekket utgifter til advokat, får ikke det. Og de få som går inn under inntektsgrensen, må fortsatt betale en betydelig egenandel.

Det er veldig mange saker som er av stor personlig og velferdsmessig betydning som likevel ikke dekkes av ordningen. Hvis man blir diskriminert, får man ikke rettshjelp. Hvis man har en arbeidsgiver som ikke utbetaler lønn, får man ikke rettshjelp.

Noen grupper av mennesker er mer utsatt enn andre for ikke å få rettighetene sine oppfylt. Dette er blant annet etniske minoriteter, eldre, personer med funksjonsnedsettelse, personer med en annen seksuell orientering, kjønnsidentitet eller kjønnsuttrykk. Vi kaller de for utsatte grupper. Mangel på fri rettshjelp går hardest utover utsatte grupper da det oftest er de som opplever å ha rett, men ikke få rett. Dette mener jeg kan kalles diskriminering av utsatte grupper.

Hva må gjøres?

Likhet for loven er som sagt en grunnleggende menneskerett. Hva betyr likhet for loven da? Betyr det at alle skal behandles likt i møte med de som håndhever loven, som politi, forvaltning, domstoler? Uavhengig av hvor mye penger de har til å betale for advokatbistand? Ja, det er nettopp det likhet for loven betyr.

Det er kritikkverdig at det er nesten bare jurister og advokater som forstår seg på regelverk. Enten må samfunnet endre seg slik at alle, og med alle menes både innvandrere, personer med funksjonsnedsettelse, eldre og andre, forstår hva slags rettigheter og plikter de har som borgere og hvordan de kan få oppfylt sine rettigheter og plikter. Det er flere tiltak som kan gjøre regelverket og rettssystemet mer tilgjengelig for det mangfoldet vi har i vår befolkning. Ett tiltak er å gjøre rettslære til et obligatorisk fag eller en del av et annet obligatorisk fag på videregående skole. Et annet tiltak er å skrive lover på et så enkelt språk som mulig. Et tredje tiltak er å sørge for at forvaltningen oppfyller sin plikt til å gi tilstrekkelig individuell veiledning til befolkningen om deres rettigheter og plikter.

Hvis samfunnet ikke gjør regelverket og rettssystemet tilgjengelig for alle, må myndighetene sørge for at de som ikke kan betale selv, får tilgang til juridisk bistand.

Det er dyrt å subsidiere advokater og deres advokatkontorer. Advokatforeningen krever at advokatene som gir fri rettshjelp, skal få bedre betalt. Selv om det offentlige kun dekker advokatbistand i noen få saker og advokatene betales veldig lite (i forhold til hva advokater normalt kan kreve i betaling), så koster dette flere titalls millioner. Hvis det offentlige skulle dekke advokatbistanden til alle som ikke har råd til det, uansett sakstype, ville kostnadene komme opp i milliarder. For å ikke snakke om hvor høye kostnadene hadde blitt om advokatene hadde fått bedre betalt også. Jeg tror at dette er grunnen til at det ikke har skjedd noe nevneverdig med rettshjelpsordningen på flere tiår. De høye kostnadene som en bedre rettshjelpsordning vil føre med seg, er så store at politikerne blir apatiske.

Men det finnes andre måter å organisere en rettshjelpsordning på. Se til Finland. Der finnes det offentlige rettshjelpskontorer som gir dobbelt så mye rettshjelp som norske advokater gjør, og til halvparten av prisen. Våre politikere må tenke på hva som er best for befolkningen, og ikke la seg skremme av Advokatforeningen, som naturlig nok først og fremst ivaretar advokatenes interesser.

Er det ikke på tide at lovene våre skal gi oss våre grunnlovfestede rettigheter og, ikke minst, våre menneskerettigheter? Det er på tide at politikerne gjør noe for å realisere dette. Man skulle tro at Grunnloven og menneskerettighetene var noe politikerne var opptatt av.

I dag er det ingen som er like for loven.

Les mer om hvorfor fri rettshjelp er en menneskerett i Nordic Journal of Human Rights i artikkelen «Free legal aid – a human right».

2 thoughts on “Ingen er like for loven

  1. Som politisk rådgiver i Advokatforeningen synes jeg det kan være på sin plass å opplyse om at det ikke kun er Advokatforeningen som mener at nettopp advokatene som gir fri rettshjelp skal få bedre betalt: Det gjør også 13 andre organisasjoner som sammen med Advokatforeningen har samlet seg om en erklæring for bedre rettshjelp: http://www.advokatforeningen.no/PageFiles/9131/Samarbeidserklæring-2.pdf

    Det er heller ikke en god fremstilling av det faktisk forhold når det skrives at Advokatforeningen først og fremst ivaretar advokatenes interesser, i alle fall ikke når det er rettshjelpssituasjonen og rettshjelpsordningen som er tema. Vel er det i advokatenes interesse med høyere offentlig salærsats, men det er først og fremst i det rettshjelpssøkende publikums interesse med en rettshjelpsordning som prioriteres langt sterkere av politikerne enn hva tilfellet er i dag. Det er også dette som er hovedårsaken til Advokatforeningens sterke engasjement for en bedre rettshjelpsordning. Dersom kravet om høyere offentlig salærsats virkelig kun hadde handlet om advokaters egeninteresse er det vanskelig å se for seg at Advokatforeningens Rettshjelpsaksjon som ble gjennomført i august i år hadde fått støtte fra alle landets største aviser på lederplass, slik den faktisk gjorde.

    Lik

  2. Tilbaketråkk: Med rett til å vite | menneskerettighetsbloggen

Legg en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s