Barns rettigheter / Inkludering / Likestilling og ikke-diskriminering

Fra ord til handling

Aleksander Helmsberg, Foto: Privat

Aleksander Helmsberg,
Foto: Privat

<Skrevet av Aleksander Helmsberg, Pappa til Milla. >

I desember i fjor skrev jeg en kronikk på facebook  som ble delt svært mange ganger i media. Kronikken omhandlet komikeres harselas av mennesker med down syndrom. Saken skapte et enormt samfunnsengasjement og ble kåret til den mest leste og delte i flere aviser og nettsteder i 2014.

Vi fikk støtte fra tusenvis av mennesker, telefon og mail stod ikke stille før ut i det nye året.
Vi opplevde at statsminister, statsråder, næringslivsledere, og media-personligheter gav oss personlig støtte for å sette fokus på noe som rammer mange. Det ble sågar tatt opp i Stortingets spørretime.

Men det flotteste av alt, var alle telefonsamtalene og meldingene jeg fikk fra andre foreldre med barn som er annerledes. De lettet hjertene sine med mange sterke og skremmende historier om et samfunn som ikke er så inkluderende som vi liker å tro. Snart ett år etter at jeg la ut mine tanker føler jeg vi står like langt. Ikke på det retorisk engasjerende, men på det praktiske, systemene og menneskene som kan gjøre en forskjell.

La meg ta dere gjennom noen eksempler på hva vi kan oppleve som foreldre:
Et helsevesen blottet for rutiner, kunnskap og handling når de opplever at noen får et barn som ikke er som alle andre. En frykt for å si og gjøre noe feil, som medfører handlingslammelse. Der foreldre blir sittende alene med sitt barn med 1000 spørsmål og ingen svar. Med informasjonsbrosjyrer som er mangelfull og gammeldagse. Ingen psykisk helseteam som tar tak i deg ved sjokket du opplever og følger deg opp gjennom sorgen.

Aleksander med datteren Milla, Foto: privat

Aleksander med datteren Milla, Foto: privat

Generalisering på bakgrunn av gruppe eller syndrom framfor fokus på individ er også et gjennomgående tema innen flere offentlige instanser. Vi har selv opplevd å bli frarådet viktig hjelp på bakgrunn i syndromet uten at Milla selv er observert og vurdert på individuelle behov.

Det å bli kastet mellom instanser og møte fraskrivelse på bakgrunn av økonomi, manglende kompetanse og igjen generalisering av syndromets muligheter. Det å måtte ydmyke seg selv ved å gå alle kanaler og selv gå fra dør til dør for å få det som trengs for at Milla skal få utvikle seg til å bli den beste versjonen av seg selv.

Politikere som støtter de følelsesladde og medievennlige sakene, men som stikker når regningen skal betales. Der avlastningshjem/ tid blir kuttet. Der hjelp til at ungdom og voksne skal kunne leve et selvstendig liv og bo for seg selv, med et minimum av tilsyn blir tatt fra dem.  Der mennesker som skaper egne arbeidsplasser blir motarbeidet gang på gang og nektet lovpålagt økonomisk støtte. Der en opplever klapp på skulderen, men ingen konkret hjelp, snarere tvert i mot.

Vi liker å si vi lever i et åpent og integrerende samfunn. Det gjør vi ikke. Historier om urettferdighet av ulik grad deles med stort engasjement, media blåser enkeltsaker opp, slår på stortrommen og setter aktører opp mot hverandre.
Det er så utrolig viktig at vi ikke ender engasjementet med ordkrig og passiv kjærlig engasjement. Vi trenger å gå fra engasjement rundt enkeltsaker til konkret handling slik at vi får endret samfunnet vårt til å faktisk kunne bli mer inkluderende.

2 thoughts on “Fra ord til handling

  1. Tilbaketråkk: Menneskerettighetsbloggen fyller 3 år | menneskerettighetsbloggen

  2. Tilbaketråkk: Menneskerettighetsbloggen fyller 4 år! | menneskerettighetsbloggen

Legg en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s