Asia / Krig/konflikt / Menneskerettigheter / Skrivekonkurranse / Ytringsfrihet

Konkurransevinner: Vi har alle rett til menneskerettigheter

I 2015 avholdte MRbloggen: Norges menneskerettighetsblogg sin første skrivekonkurranse for elever i videregående skole. Gratulerer til vinneren, Elerine Tellemann! Hennes innlegg, Vi har alle rett til menneskerettigheter, publiseres her.

<av Elerine Tellemann, 18 år, Sandnessjøen videregående skole>

Elerine Tellemann

Elerine Tellemann

Jeg ønsker rettferdighet i verden, men forstår at det må innsats og hardt arbeid til for å komme nærmere det målet. Min plan er å studere rettsvitenskap og på den måten kunne jobbe med nettopp rettigheter og rettferdighet.

Vi tar dem forgitt, og nyter godt av dem. Mennesker har kjempet, sloss, lidd og dødd for dem. Menneskerettighetene som stadfester vår rett til liv og er grunnleggende for alle -uavhengig av kjønn, alder, religion eller nasjonalitet.

Vi nyter godt av godene de gir, men mange steder i verden kjempes det fortsatt for disse grunnleggende rettighetene. Fortsatt kjemper og sloss, lider og dør mennesker for rettigheter de har krav på, for rettigheter vi tar som en selvfølge.

I liten grad engasjerer vi oss for uretten andre mennesker utsettes for – er det fordi vi ikke utsettes for det samme?

”En hver har rett til menings- og ytringsfrihet”. En menneskerettighet som brytes daglig over hele verden, dessverre finnes det utallige eksempler på dette. Jeg kan nevne Raif Badawi som et eksempel.

Badawi er dømt til ti år i fengsel, 1000 piskeslag, en millionbot og reiseforbud. For hva, tenker du kanskje? For å ha opprettet ”Saudi Arabian Liberals”, en nettside for å fremme liberal og sosial debatt i Saudi Arabia. Han blir straffet for å ha ”fornærmet islam”.

Badawi blir straffet for å bruke ytringsfriheten, som jo er en menneskerett. I tillegg ble den saudiarabiske menneskerettighetsadvokaten Waleed Abu al-Khair dømt til 15 års fengsel og reiseforbud på ytterlige 15 år, for å ha forsøkt å beskytte Badawi.

Er alt lov i krig og kjærlighet?

”Alt er lov i krig og kjærlighet” sier ordtaket, men slik er det ikke.

Menneskerettighetene skal også følges i krigssituasjoner, de skal beskytte mennesker mot vold, overgrep og fornedrelse. Soldater har ikke lov til å bortføre, voldta eller drepe sivilbefolkning. Soldater tatt til fange av fienden har også rettigheter, og skal ikke drepes eller tortureres.

Men i dagens kriger, så vel som tidligere kriger, er det ingen hemmelighet at det er vanskelig å ivareta disse rettighetene.

Det finnes utallige tilfeller, jeg nevner tre.

I 1994 startet borgerkrigen i Rwanda, opp mot en million mennesker ble drept på noen få måneder. Krigen mot Bosnia-Hercegovina startet i 1995, rundt 8000 bosniske gutter og menn ble massakrert i byen Srebrenica i løpet av noen få dager. Siden krigen i Kongo startet i 1996 har tusenvis av kvinner blitt bortført og voldtatt.

Menneskerettighetene klarer ikke å beskytte alle. Men mange jobber utrettelig med det som mål. Mye gjøres gjennom fredsmegling og i organisasjoner som FN.

Men engasjementet hos det enkelte mennesket er minst like viktig. Vi har alle et ansvar for å beskytte og ivareta rettighetene. Vi som kan, må ikke stoppe arbeidet for at de skal gjelde oss alle.

Demonstrasjon mot piskingen av Raif Badawi. KILDE: Elerine Tellemann

Demonstrasjon mot piskingen av Raif Badawi. KILDE: Elerine Tellemann

Vi må ikke gi oss

For engasjement nytter.

De internasjonale reaksjonene mot straffen av Raif Badawi og hans advokat lot ikke vente på seg. Underskriftskampanjer, aksjoner og demonstrasjoner lot følge. Utrettelig har enkeltmennesker verden over demonstrert mot den urettferdige behandlingen.

Et resultat av dette engasjementet, er at Badawi, som skulle tildeles 50 piskeslag om gangen, ikke har blitt pisket siden 9. januar. Pisking strider mot det absolutte forbudet mot tortur.

De sterke reaksjonene, demonstrasjonene, det politiske presset og oppmerksomheten som fulgte har hatt mye å si for Badawis situasjon.

I en verden der urettferdighet eksisterer vil det også alltid finnes rom for å oppnå rettferdighet. Det nytter å bry seg. Oppmerksomhet og oppslutning gir resultater.

Nettopp vi, enkeltmenneskene, kan i samlet flokk tvinge frem rettferdighet. Sammen er vi sterke. Med utrettelig arbeid og felles mål kan vi klare å legge press på regimer slik at flere kan oppleve å kjenne seg trygge og beskyttet av menneskerettighetene.

Gi dem muligheten til å oppleve de godene vi nyter godt av. For om situasjonen var snudd på hodet – hadde vi ikke ønsket at de skulle gjort det samme for oss?

For som Arnulf Øverland sa; Du skal ikke tåle så inderlig vel, den urett som ikke rammer deg selv.

Legg en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s