CSR / bedrifter og menneskerettigheter / handel

«Handelsavtaler» mot menneskerettigheter

Tori

Tori Loven Kirkebø. Medlem av Handelsutvalget i Spire. FOTO: Privat

<Skrevet av Tori Loven Kirkebø, medlem av Spires Handelsutvalg og vitenskapelig assistent ved Pluricourts, UiO>

Folkeretten bygger på en grunntanke om at staten har plikt til å beskytte menneskerettighetene. For stater vil dette innebære nye lover, eller tiltak for å sikre at eksisterende bestemmelser følges.

Men hva skjer når staten ikke lenger har frihet til å regulere? Som følge av handel- og investeringsavtaler har nettopp dette skjedd. Statens rett til å regulere har blitt satt på prøve.

Der tidlige handelsavtaler hovedsakelig omhandlet senkning av tollmurer handler dagens handelsavtaler om mye mer. I dag er hovedfokuset på sikring av immaterielle rettigheter, patenter og investeringer, og begrensning av bruken av ytelseskrav.

Anerkjente økonomer går aktivt ut og advarer stater mot å inngå de nye handelsavtalene som handler om alt annet enn handel.

I en tale på Universitetet i Oslo kunne nobelprisvinneren Joseph Stiglitz avsløre at i dialog med den Colombianske regjeringen anbefalte han at dersom de ville beholde muligheten til å beskytte egen befolkning burde de ikke inngå frihandelsavtalen med USA.

På tross av advarslene ser 2015 ut til å bli et stort år i handelspolitikken.

EU og Canada har nylig inngått en frihandelsavtale (CETA – Comprehensive Economic and Trade Agreement), USA forhandler om frihandelsavtale både med EU (TTIP – Transatlantic Trade and Investment Partnership), og Stillehavsstater, deriblant Australia (TPP – Trans-Pacific Partnership).

I tillegg sitter 50 stater, inkludert Norge, og forhandler om en avtale som skal regulere salg av tjenester (TISA – Trade in Services Agreement).

Fra et menneskerettslig perspektiv reiser disse avtalene grunn til bekymring.

Med TISA ønsker vestlige stater å presse gjennom bestemmelser som ikke er mulig i WTO grunnet skepsis fra utviklingsland. Det er en liberalisering av det offentlige med innebygde klausuler (skralle) som hindrer stater fra å re-regulere sektorer som har blitt privatisert. Det begrenser det demokratiske handlingsrommet og vanskeliggjør forsøk på å øke beskyttelse av menneskerettigheter og miljø.

Et eksempel er utdanning. En lekkasje fra TISA forhandlingene avslører at Norge er en av pådriverne for å konkurranseutsette privat utdanning ned på grunnskolenivå som profesjonell tjenester. Dersom man opplever at dette fører til økt ulikhet i tilgang og kvalitet på utdanningen og ønsker å sikre lik rett på utdanning er dette beskyttet av skralle-provisjonen og kan dermed ikke re-reguleres.

14660103942_96e44cd01b_m

Tusenvis av mennesker over hele Europa protesterte mot TTIP i april i år. FOTO: Flickr.com

Alle sektorer som man ønsker å reservere fra avtalen må listes opp i det man skriver under dokumentet. Dermed kan man ikke reservere seg mot denne reguleringen for mulige nye offentlige institusjoner.

For en måned siden slapp også Norge et forslag på en ny modellavtale for bilaterale investeringsavtaler. Dette kan sees på som et forhandlingsmandat. En gjennomgåelse av avtalen avslører en tydelig politisk prioritering for ytterligere liberalisering og innskrenking av reguleringsretten for partene.

Norge legger opp til at alle fremtidige avtaler skal gi investorer rett til å saksøke stater for brudd på traktaten i et internasjonalt tribunal som ikke kan overprøves i nasjonal rett. Trusselen om søksmål gjennom investor-stat-tvisteløsning (ISDS) kan ha en sterk avkjølende effekt på staters vilje til å regulere.

En gjennomgang av reguleringer på tobakk peker på at antall nye reguleringer har stagnert etter det multinasjonale selskapet Philip Morris gikk til sak mot Australia og Uruguay på bakgrunn av nye regler.
I lys av antagelsen om en avkjølende effekt er internasjonale søksmål mot arbeidsrettigheter i Egypt, tilgang til vann i Argentina og Tanzania og helse i USA og Mexico svært problematisk.

I et utviklingsperspektiv er det viktig å påpeke at alle de overnevnte avtalene inneholder strenge begrensninger på ytelseskrav. Begrensningene hindrer land fra å drive en aktiv politikk for å sikre økonomisk vekst gjennom blant annet å kreve lokalt innhold eller teknologisk overføring.

Midler Norge aktivt brukte i etableringen av blant annet vann- og oljesektoren og som uten tvil har bidratt til vår sterke vekst.

15320597749_e65096c578_z

Fra protestene mot TTIP i London. FOTO: Flickr.com

Dette begrenser staters mulighet til å innføre tiltak for å sikre etablering av nasjonal industri. Selv om man argumenterer for at frihandel og direkteinvesteringer bidrar til vekst har man ikke entydige empiriske bevis på dette. Man driver en økonomisk politikk basert på ideologi istedenfor å ta innover seg fakta.

Dersom investeringssaker eller handelstvister kommer etter et regjeringsskifte som følge av et demokratisk valg undergraver det folkets makt. Dersom stater ikke kan forandre politikk, innføre ytelseskrav, eller prioritere menneskerettigheter eller miljø, har de ikke lenger den reelle muligheten til å beskytte.

Plikten etablert gjennom folkeretten. Sikkerheten for oss alle sammen.

Hvis Norge inngår avtaler som inneholder investor-stat-tvisteløsning er det ikke sikkert man får muligheten til å innføre nye reguleringer for befolkningens beste uavhengig av hvem som sitter med makten. Man blir låst til et system der utenlandske selskap kan prøve politiske valg fra folkevalgte norske politikere.

Ettersom selskap ikke er bundet av internasjonal rett er folkets handlingsrom begrenset.
Denne utviklingen er med begrensing av staters rett til å regulere gjennom trusler om tvister eller fastlåste klausuler som hindrer re-regulering meget farlig. Dersom man skal kunne legitimere disse avtalene må man legge til grunn at menneskerettighetene og internasjonale avtaler som beskytter miljøet får forrang.

One thought on “«Handelsavtaler» mot menneskerettigheter

  1. Tilbaketråkk: Menneskerettighetsbloggen fyller 3 år | menneskerettighetsbloggen

Legg en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s