Kvinners rettigheter / Menneskerettigheter / Midtøsten / Rettssikkerhet

MR-kritikk og tvungen skilsmisse i Saudi-Arabia

<av Marie Fjørtoft Palm, redaktør> Få er uenige i at Saudi-Arabia er blant verdens verste land når det gjelder menneskerettigheter. Landet som har henrettet over 80 personer med halshugging så langt i år, annonserte i forrige uke behovet for å ansette åtte nye bødler for å ta unna pågangen. Allikevel ble det diplomatisk krise og frys av handel mellom Sverige og Saudi-Arabia etter at den svenske utenriksministeren for en måneds tid siden uttalte at «Saudi-Arabias straffemetoder er middelalderske».

Den svenske utenriksministerens kritikk ble oppfattet som en uberettiget grov fornærmelse mot landet. Den saudiske pressen fokuserte hovedsakelig på sanksjonene som ble igangsatt og deres berettigelse og omfang. Først etter at svenskekongen besøkte landet formelt som en form for oppreisning, ble handelen og relasjonene gjenopprettet.

Reier Møll Schoder skriver på Mrbloggen at Saudi-Arabia bør presses til å kodifisere sitt lovverk og at fraværet av en felles straffelov og juridisk presedens går på bekostning av å sikre innbyggerne likeverdig praksis av sine sivile rettigheter. I tillegg bør de i større grad kritiseres for brudd på avtaler som de allerede har signert, mener han. Schoder har på mange måter rett i dette, og den såkalte Fatima-saken illustrerer hvorfor.

I 2006 fikk Fatima sitt ekteskap oppløst og annullert av en domstolen etter begjæring fra hennes halvbrødre, uten å være informert om saken. Halvbrødrene hevdet at ektemannen og far til hennes to barn, hadde løyet til hennes far om sin sosiale status når ekteskapet ble inngått. Faren hadde nylig dødd, og halvbrødrene ønsket å ta over det juridiske formynderskapet til sin søster og hennes barn ved å annullere ekteskapet.

Ektemannen Mansour med ett av parets barn. Foto: The National

Fatima nektet å returnere til halvbrødrenes hjem når hun ble informert om dommen. Hun og barna ble dermed sittende fengslet i varetekt i ni måneder.

De ble først gjenforent med ektemannen i februar 2010 etter å ha bodd ett år i et statlig hjem for alenemødre.

Saken vakte stor internasjonal oppmerksomhet som et grufullt eksempel på kvinners rettsløse posisjon i Saudi-Arabia. Også regionalt og nasjonalt vakte saken furore.

Saudi-Arabia har signert CEDAW, den internasjonale FN-konvensjonen for eliminering av diskriminering av kvinner, med enkelte forbehold. Avtalen gjelder så lenge den ikke er i strid med islamsk juss, som er basis for landets styre og fundamentet til «basic law», grunnloven.

Innenfor islamsk juss, kan blant annet feil i ekteskapskontrakten og fysiske/psykiske defekter som har blitt holdt skjult ved inngåelse av et ekteskap, få et ekteskap juridisk annullert. Sosial status er en betydningsfull faktor for å avgjøre om en ekteskapskontrakt bør bli inngått i utgangspunktet eller ikke.

Mens den vestlige kritikken i stor grad handlet om hvor forferdelig det var at en familie ble oppløst mot sin vilje og at dette var klart i strid med CEDAW, hadde den regionale kritikken en litt annen vri. Her ble det også stilt spørsmål ved hvorvidt rettsavgjørelsen kunne sies å være i tråd med islamske juridiske prinsipper om viktigheten av familiens enhet og beskyttelse av denne.

Støtteerklæringer til ekteparet kom fra både konservative og moderate religio-politiske stemmer i Saudi-Arabia, og fra menneskerettighetsorganisasjoner.

Debatten ble etterhvert så tilspisset og omfattende at den også ble oppfattet som et spørsmål om landets evne til å ivareta de islamske rettsprinsippene. Da grep den forrige kongen, den nylig avdøde Kong Abdullah, inn i saken.

Dommen ble omgjort gjennom kongelig dekret til det beste for familien, og ekteskapet gjenopprettet. I tillegg bidro saken til at den konservative lederen av høyesterett ble tvunget til å gå av i februar 2009.

Saken styrket også oppunder en juridisk reformprosess som fra 2007 og fremover har gitt kvinner et noe bedre rettsvern i landet. Den har gitt kvinner innsynsrett i egne persondokumenter og rett til kopier av disse. I tillegg får de lov til å praktisere som advokater for den kvinnelige part i familielovskonflikter, og politiske prosesser er igangsatt med sikte på å kodifisere deler av islamsk familielovgivning til et felles nasjonal lovverk.

Saken er dermed et godt eksempel på flere ting. Kritikk mot Saudi-Arabia, som også tar utgangspunkt i eksisterende juridiske forpliktelser, har større sjanse til positiv gjennomslagskraft enn kritikk som baseres utelukkende på moralske vurderinger. Videre viser den at kritikk som favner spørsmål som er tilknyttet styrets legitimitet kan mobilisere på tvers av eksisterende nasjonale konfliktlinjer og over landegrenser.

Sist, men ikke minst, den viser at saker hvor kongen kan styrke oppunder egen rolle og innflytelse som nasjonens megler og beskytter, har større mulighet for å få gjennomslagskraft nok til å bidra til reell endring. Monarkiet i Saudi-Arabia er da tross alt et tilpasningsdyktig diktatur.

Legg en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s