Myanmar / Religionsfrihet / Sri Lanka

Buddhistisk ekstremisme

Mirlind Shala. Foto: Privat

Mirlind Shala. Foto: Privat

<Av Mirlind Shala, statsviter>

Det er en utbredt oppfatning om at buddhismen er en fredelig og tolerant religion fri for voldelig ekstremisme. Bildet blir imidlertid noe mer nyansert når det kombineres med nasjonalisme og etnisk intoleranse.

Siden 11. september 2001 har det med rette vært et stort fokus på muslimske ekstremister og islam. Dette har overskygget voldelige og hatefulle elementer innenfor andre religioner.

Spesielt buddhismen har blitt fremhevet som toleransens og fredens religion, som et slags motstykke til de abrahamittiske religionene som opp gjennom historien har vært en kilde til vold og konflikt. Munkene har blitt kjent for å være fredelige og pasifistiske. Dette er en beskrivelse som passer en stor andel av verdens buddhister. Ikke-vold er en sentral del av religionen.

En voldelig side
Imidlertid er det en annen side ved buddhismen som er ukjent for mange. Dette ansiktet uttrykker intoleranse, aggresjon og vold. Historien har nok av eksempler som illustrerer dette. Aum Shinrikyo-bevegelsen brukte buddhistiske skrifter og læresetninger for å legitimere saringassangrepet i Tokyos undergrunnsbane i 1995. Angrepet kostet tolv menneskeliv og om lag tusen ble skadde. Under annen verdenskrig støttet zen-buddhistiske institusjoner den japanske militarismen som lå til grunn for okkupasjon og folkemord. Begge eksemplene viser at vold i buddhismen ikke er et nytt fenomen.

969-bevegelsen i Myanmar
I dag er det spesielt i Myanmar at voldelige buddhister har fått et fotfeste. Den nasjonalistiske 969-bevegelsen har de siste årene blitt kjent for å forfekte anti-muslimske holdninger og være en drivkraft i konflikten mellom buddhister og muslimer. 969 symboliserer Buddhas dyder, de buddhistiske praksiser og det buddhistiske fellesskapet. Dette gir bevegelsen et religiøst tilsnitt.

Ashin Wirathu on the cover of the Time Magazine. Photo: FlickrCommons

Ashin Wirathu på fremsiden av Time Magazine. Foto: FlickrCommons

Gruppens målsetting er å fremme buddhistiske verdier og interesser i samfunnet. Lederen Ashin Wirathu, også kalt for ”buddhistenes bin Laden”, har fremført hatretorikk rettet mot den muslimske minoriteten i landet. Han mener at muslimene ønsker å ta over landet og at vold er nødvendig for å hindre dette. Videre har han oppfordret til boikott av muslimske butikker og varer og forlangt offisiell tillatelse dersom buddhistiske kvinner skal gifte seg med muslimske menn.

Vold mot muslimer ikke noe nytt
Vold mot muslimer i Myanmar er ikke et nytt fenomen. Allerede på 1600-tallet ble muslimer massakrert. I nyere tid har undertrykkelsen av muslimer nådd nye høyder. Spesielt etter innføringen av militærdiktaturet i landet i 1962 har muslimene vært en utsatt gruppe. Både på 1990-tallet og 2000-tallet var det angrep rettet mot muslimer og deres eiendom. Buddhistiske munker ledet an.

Det eksisterte altså anti-muslimske grupperinger også før 2012. Dette gjelder spesielt på lokalt nivå, men det er ukjent hvor organiserte de var. Fremveksten av 969 markerer likevel den første kjente bevegelsen på nasjonalt nivå. Det er en enhetlig bevegelse med Wirathu som den ubestridte lederen.

I 2012 og 2013 var det voldelige sammenstøt mellom buddhister og rohingya-muslimer med overgrep på begge sider. Sistnevnte er en av de mest forfulgte minoritetene i verden. Det var i denne perioden at 969 vokste frem. Organiserte mobber gikk til angrep mot muslimene. Flere hundre rohingya-muslimer ble drept og tusener måtte flykte fra hjemmene sine. Moskeer, butikker og barnehjem ble satt i brann. Buddhistiske gjenger patruljerte gatene og skapte frykt blant muslimene. Det er ikke kjent hvilken rolle 969-bevegelsen hadde i disse opptøyene og forfølgelsene, men den har skapt klare fiendebilder og inspirert til vold mot muslimene.

Myndighetene har vært stille når det gjelder Wirathus bevegelser og situasjonen til rohingya-minoriteten. Ingen fordømmelser har kommet. Selv demokratiforkjemperen Aung San Suu Kyi har vært taus. Vestlige lands fokus på Myanmars reformer har overskygget behandlingen av den muslimske minoriteten i landet.

Voldelige buddhister på Sri Lanka
Også på Sri Lanka har anti-muslimske strømninger gjort seg gjeldende, selv om omfanget av vold og konflikt ikke er på samme nivå som i Myanmar. Den nasjonalistiske buddhistgruppen Bodu Bala Sena har som 969 i Myanmar skapt fiendebilder av muslimer og vurdert dem som en nasjonal trussel.

Gruppen har organisert demonstrasjoner mot sertifisering av halal-produkter, oppfordret til boikott av muslimske varekjeder og uttrykt motstand mot muslimske helligsteder. Sommeren 2014 brøt det ut sammenstøt mellom buddhister og muslimer.

Buddhistisk ekstremisme har vært et underbelyst tema. Til tross for at de fleste buddhister er fredelige, og at ikke-vold er et grunnleggende prinsipp i buddhismen, finnes det intolerante individer og grupper som kan skape hat og vold. Historiske eksempler og utviklingen i Myanmar og på Sri Lanka viser at også buddhismen har et annet politisk ansikt.

One thought on “Buddhistisk ekstremisme

  1. Tilbaketråkk: Buddhistisk ekstremisme | Statsviter'n

Legg en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s