Arbeid / Funksjonshemmedes rettigheter / Likestilling og ikke-diskriminering / Norge / Utdanning

Annerledeshetssyndromet og samfunnet

Presserende behov for levekårsundersøkelser

<Av Hanne-Kari Havik>

protrett av hanne kari

Hanne-Kari Havik. Foto: privat

Jeg har asperger syndrom. Vi med autisme møter utfordringer i skoleverket, i forhold til arbeidslivet, NAV og samfunnet for øvrig. Det er et stort behov for å dokumentere hvordan det egentlig er å ha aspergers syndrom i Norge. Jeg etterlyser derfor leverkårsundersøkelser. I dette innlegget vil jeg imidlertid belyse noen av de utfordringene vi møter sett ut i fra mitt personlige synspunkt, og jeg vil gi noen råd for hvordan samfunnet kan bli mer inkluderende.

For mennesker som er litt uvanlige i forhold til resten av befolkningen, finnes det begrensninger både i forhold til ytringsfrihet, risiko for forfølgelse grunnet minoritetsbakgrunn, sårbarhet for maktovergrep og liten sjanse til å bevege seg fritt i samfunnet grunnet enten mentale eller fysiske bevegelseshindre. Vår funksjonshemming oppstår grunnet forhold i samfunnet.

Min erfaring er at jeg og andre autister blir straffet for å være født akkurat sånn som vi er, blant annet i form av å ikke kunne følge velstandsutviklingen i resten av samfunnet. Det synes for meg som om det er veldig mange som står i en vanskelig kamp for en verdig og god tilværelse.

Utfordringer i skoleverket

For eksempel, i skoleverket eksisterer det en samarbeidsmodell. Den modellen er ikke tilpasset elever med asperger syndrom, og derfor trenger man ekstra tilrettelegging. Behovet for spesiell tilrettelegging kan begrunnes med kommunikasjonsvansker og mental slitenhet som kan oppstå der man blir tvunget inn i en situasjon som man ikke behersker så godt.

Det med å bli forstått og tolket riktig, det er imidlertid en toveisprosess, der begge parter har ansvar for å forstå hverandre. Hvis en person med autisme/asperger syndrom blir mistolket, eller mistolker, så er det begge parters ansvar, og det tror jeg det er helt essensielt å få belyst.

Mange opplevelser i blant oss på skolen, kan gjøre at svært mange i voksenlivet sliter med angst grunnet psykososiale opplevelser (som oftest i form av mobbing, utestenging og følelse av å være utenfor). Dette er erfaringer man trekker med seg inn i voksenliv og samfunnsliv.

Utfordringer og muligheter i arbeidslivet

For voksne mennesker er forholdet til arbeidslivet en svært viktig del av både velstandsbildet og lykke for det enkelte menneske. Det er viktig å få brukt sine evner, og å kunne bidra til samfunnet.

Noe av utfordringen med det som skrives av fageksperter hva angår tilrettelegging og tiltak, er at det ofte fokuseres på at mennesker med asperger syndrom nærmest på død og liv skal lære seg å fungere bedre sosialt, og dermed gli bedre inn i skole, arbeidsliv og samfunn for øvrig. Det tror jeg er et feilgrep. Jeg tror man heller må satse mer på utvikling og å få benyttet særinteressene bedre, fordi det er der de store ressursene iblant oss befinner seg.

Det blir gitt for stor oppmerksomhet til de negative aspektene av hva det er å ha asperger syndrom, og man glemmer fordelene.

Noen mennesker med autismespekterforstyrrelser, inkludert asperger syndrom, kan for eksempel ha svært god hukommelse. Dette er en egenskap som helt klart kan benyttes, ikke minst i det offentlige, men også i det private næringsliv.

Råd som kan bedre våre livsvilkår og skape et bedre samfunn:

  1. Respekter sosial tilbaketrukkenhet. Tilbaketrukkenheten skyldes sannsynligvis at man må beskytte hjernen for inntrykk, fordi verden har blitt for overveldende. Man velger selv når man vil komme ut av tilbaketrukkenheten.
  2. Bruk ikke tvang. Hverken fysisk eller psykisk. Med mindre det er strengt nødvendig for å beskytte andre menneskers fysiske helse. Tvangsbruk undergraver tillit og verdighet.
  3. Respekter behovet for rutiner i hverdagen, det er stressreduserende. Man har som autist et stort behov for forutsigbarhet i livet. Det har med personlig trygghet å gjøre.
  4. Trygge, støyfrie og ordnede boforhold. Botrening, men aller helst bohjelp.
  5. Trygg inntekt. Mange av oss har midlertidige inntekter, noe som jeg mener er direkte menneskerettighetsstridige ordninger, fordi det i større grad enn for andre mennesker medfører langvarig stress og utsatthet for psykiske og fysiske lidelser. Det har nøye sammenheng med punkt nr. 3.
  6. Unngå krav til konformitet. Respekter at vi er unike individer.
  7. Kulturopplevelser. Det er en menneskerettighet å kunne få de samme livsberikende opplevelser som alle andre.
  8. Skap fellesarenaer for mennesker med autisme i form av universal utforming. Det kan for eksempel kanskjevære en tanke å forby bakgrunnsmusikk på noen cafeer og restauranter. Dette er belastende for oss.
  9. Samfunnet bør benytte seg av de spesielle egenskapene og særinteressene autister kan ha.
  10. Ta i bruk tekniske hjelpemidler. Det finnes for eksempel mobiltelefoner med tolkehjelpfunksjoner.
  11. Benytt tolkehjelp/tolketjeneste i kommunikasjon med andre, i jobbintervjuer o.l.
  12. Fleksibilitet og økonomiske ordninger som fremmer arbeidslivsdeltakelse.

Hovedmålsettingen må være å oppnå mening, mål og lykke i tilværelsen for det enkelte individ.

Jeg ønsker et varmere, mer inkluderende samfunn med respekt for hvert enkelt individs annerledeshet.

One thought on “Annerledeshetssyndromet og samfunnet

Legg en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s