Afrika / Demokrati / Krig/konflikt / Menneskerettigheter / Nigeria

Presidentvalg og konflikt i Nigeria

<av Adrian Norense Idehen, jusstudent ved UiO og nestleder i Rettspolitisk forening>

adrian

Adrian Norense Idehen Foto: Privat

Nigeria er et land i krise. President Goodluck Jonathan står overfor en de facto borgerkrig nordøst i landet mot islamistgruppen Boko Haram. Konflikten har ført til en meget prekær menneskerettighetssituasjon i de rammede områdene. 28 mars 2015 er det presidentvalg i Nigeria.

Presidentvalget

Grunnet konflikten i landet er det usikkert i hvilken grad presidentvalget i Nigeria kan gjennomføres i delstatene Yobe, Borno og Adamawa.

Jonathans hovedmotstander i valget er den tidligere militærdiktatoren Muhammadu Buhari. Jonathan er kristen, mens Buhari er muslim. De to kommer fra hver sin del av landet, og representerer to vesentlig forskjellige kulturer. Jonathan er fra det oljerike sør, mens Buhari er fra det tørre nord. Denne todelingen er definerende for Nigeria.

valg

Til venstre: presidentkandidat Muhammadu Buhari. Til høyre: visepresidentkandidat Yemi Osinbajo. Foto: Adrian Idehen

Økonomisk vekst og fattigdom

Nigerias økonomi har vokst enormt de siste årene, men blant landets 177 millioner innbyggere er det langt i fra alle som får nyte godt av utviklingen. Fattigdommen er utbredt. I flere storbyer finnes det grupper av folk som livnærer seg med å samle skrapmetall og plastprodukter fra søppeldyngene.

I den tidligere hovedstaden Lagos finnes slumlandsbyer bygget på stylter i lagunen ved byen, hvor mangel på rent vann, forsøpling og kriminalitet er noen av utfordringene.

Boko Haram

Nigerias rolle som regional stormakt i Vest-Afrika utfordres. Landets største sikkerhetsutfordring er islamistgruppen Boko Haram. De erklærte nylig sin troskap til terrorgruppen ISIL som har akseptert dette troskapsløftet.

Siden 2007 har Boko Haram terrorisert Nigeria med kidnappinger, drap og andre terrorhandlinger, inkludert bruken av barn som selvmordsbombere. Gruppen operer hovedsakelig nordøst i landet, men deres virksomhet har også spredt seg til nabolandene Kamerun, Chad og Niger.

bh

I midten: Boko Harams leder, Abubakar Shekau. Foto: BBC

Mangelen på koordinering og samarbeid mellom de påvirkede landene er en av grunnene til at Boko Haram har greid å vokse seg mektig.

Ikke før 276 skolejenter ble bortført av gruppen i april i 2014 fikk verdenssamfunnet virkelig øynene opp for deres barbari.

Og først etter den Afrikanske Unions (AU) møte i Addis Abeba i år ble det 31. januar besluttet å danne en flernasjonal styrke under ledelse av AU for å bekjempe terroristene. De første rapportene fra den flernasjonale styrken melder om suksess i kampene.

Menneskerettighetssituasjonen

Menneskerettighetssituasjonen i områdene som Boko Haram kontrollerer er begredelig. Der finnes det ingen rettssikkerhet. Kvinner og jenter blir bortført og voldtatt, mens menn og gutter angripes og drepes dersom de ikke føyer seg etter islamistenes bud.

Siden 2009 er over 6000 mennesker blitt drept og mer enn 650 000 mennesker har måtte flykte fra sine hjem. Bare i angrepet på byen Baga tidligere i år skal kanskje så mange som 2000 mennesker ha blitt drept. Byene nordøst i landet som ikke er under terrorgruppens kontroll fylles til randen, hvor tilgangen på mat, medisiner og vann er knapp.

Det rapporteres om overgrep fra myndighetenes side også. Nigerianske militære skal ha drept, plyndret og voldtatt sivile mens de egentlig skulle bekjempe terroristene. Dette utgjør i følge Human Rights Watch grove brudd på menneskerettigheter som Nigeria har forpliktet seg til å respektere, og brudd på internasjonal humanitærrett. Staten benekter anklagene.

Den internasjonale straffedomstolen i Haag (ICC)

En måte å adressere de groveste menneskerettighetsbruddene i Nigeria er ved å straffeforfølge de mest ansvarlige gjennom nasjonal eller internasjonal rettergang. Til nå har nigerianske myndigheter hatt store vansker med å få has på lederne i Boko Haram. Staten har også vist seg lite villig til å genuint straffeforfølge de som tas til fange i konflikten. Det betyr at ICC kan komme på banen.

icc

Den internasjonale straffedomstolen i Haag. Kilde: https://justiceinconflict.files.wordpress.com

Nigeria er et av domstolens 123 medlemsland. Domstolen er blitt møtt med kritikk for sitt overveiende fokus på afrikanske situasjoner, og på grunn av forholdene i Nigeria er det mulig at domstolens påtalemyndighet åpner nok en etterforskning i Afrika.

ICC kan dømme i saker om folkemord, krigsforbrytelser, og forbrytelser mot menneskeheten. I 2008 startet domstolen en såkalt forundersøkelse i Nigeria, etter rapporter om omfattende etnisk og religiøs vold.

Domstolens påtalemyndighet følger nøye med på den politiske utviklingen i landet fram mot valget, i tillegg til situasjonen rundt Boko Haram. Man frykter at utfallet av presidentvalget også kan lede til alvorlige menneskerettighetsbrudd i Nigeria, i form av politisk motivert vold. Om ICC åpner formell etterforskning i Nigeria, vil tiden etter presidentvalget vise.

Legg en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s