Forskning / Krig/konflikt / Likestilling og ikke-diskriminering / Utdanning

Hva er empirisk MR-forskning?

<Av Andreas H. Hvidsten, doktorgradstipendiat i statsvitenskap, UiO; og Kjersti Skarstad, doktorgradstipendiat i statsvitenskap, UiO, og redaktør>

andreas hvidsten, portrett

Andreas Hvidsten.Foto: UiO

Enkelte ledende forskere mener menneskerettighetene må testes empirisk og ha grobunn i faktiske forhold for at de skal kunne være noe mer enn grunnløst tomprat. Vi hevder det motsatte: det er empirien – de faktiske forhold – som må måles opp mot menneskerettighetsteori.

Kunnskap om menneskerettighetene er en viktig del av å forstå hvordan verden i dag fungerer, og ulike akademiske fagretninger som statsvitenskap, psykologi og sosialantropologi har viktige bidrag å komme med til et forskningsfelt som lenge har vært dominert av juss og politisk filosofi. Toneangivende forskere har imidlertid tatt til orde for at menneskerettighetene må ha et empirisk grunnlag for å ikke bare være ren idealisme. Men er empirisk testing egentlig en god måte å vurdere menneskerettighetene på?

Kjersti Skarstad. Foto: Privat

Kjersti Skarstad. Foto: Privat

Empiri er det som faktisk er til enhver tid. Dersom man tester en teori mot empiri vil det si å teste om teorien er i samsvar med slik verden faktisk er på det punktet i historien hvor testen gjennomføres. Empirisme er en kunnskapsteori som setter overenstemmelse mellom teori og empiri som sannhetskriterium. Med andre ord: en teori er sann dersom den retter seg etter verden slik den faktisk er. Overført på samfunnsforhold, så har denne tankegangen en prinsipielt konservativ funksjon. Den legitimerer tingenes tilstand slik de er her og nå.

Menneskerettighetsteori er imidlertid ikke prinsipielt konservativ. Tvert om: selve ideen om at alle mennesker har visse grunnleggende rettigheter i egenskap av å være mennesker er en prinsipielt kritisk tanke. Menneskerettighetskonvensjonene beskriver ikke de faktiske forhold i noen land – menneskerettighetene er idealer vi må jobbe for å realisere. Dermed kan heller ikke menneskerettighetsteori «testes» empirisk. Det er heller motsatt: det er empirien – samfunnet slik det er for øyeblikket – som må testes mot menneskerettighetene.

Empirisme (eller positivisme) og menneskerettighetsteori er dermed to politiske perspektiver som står i motsetningsforhold til hverandre. Tilhengere av empirisme fremstiller likevel ofte sitt perspektiv som objektivt og nøytralt siden det tar utgangspunkt i «ting slik de er». Når en forsker på sosiale fenomener er det imidlertid umulig å være helt nøytral. Her er tre eksempler:

Foto: Zack Lee, Flickr Commons

Foto: Zack Lee, Flickr Commons

  1. Når økonomene måler innvandreres bidrag til Norges BNP i form av «innvandringsregnskap» kan det muligens virke som en uskyldig øvelse, men den legger til grunn et bestemt syn på menneskeverd målt i produktivitet og at noen grupper i samfunnet må rettferdiggjøre sin eksistens basert på dette målet.
  2. Når konfliktforskere definerer fred som fravær av væpna konflikt fordi et nedstrippet fredsbegrep er enklest å måle empirisk, velger de bort et fredsbegrep basert på menneskerettighetene. I stedet ender de fort opp med å ta perspektivet til styresmaktene, hvor stabilitet snarere enn et rettferdig samfunn er det viktigste
  3. Når helseforskere prioriterer hvem som skal få behandling ut i fra kalkuleringer over hvem de mener har best livskvalitet rangerer de verdien av livene til ulike grupper i samfunnet – noe som ofte innebærer at sårbare grupper prioriteres bort.

Vårt poeng er at empirisk menneskerettighetsforskning ikke innebærer å teste menneskerettighetene. I stedet må empirisk menneskerettighetsforskning være rettet mot å belyse problematiske sider ved samfunnet fra et menneskerettighetsperspektiv. Alternativet til menneskerettighetsbasert forskning er ikke nøytral og verdifri forskning – men en forskning som fort vikler seg inn i tvilsomme etiske og politiske problemstillinger den selv ikke er klar over.

——–

Innlegget er basert på en forskningsartikkel som ble presentert av forfatterne på den årlige ISA-konferansen som nylig ble avholdt i New Orleans, USA.

Forsidefoto av Jennifer Hemler, Fickr Commons

2 thoughts on “Hva er empirisk MR-forskning?

Legg en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s