dødsstraff / FN / Helse / narkotika

Fører FNs «kamp mot narkotika» til MR-brudd?

<Tonje Hellevig, redaktør i Menneskerettighetsbloggen>

Tonje Hellevig Foto: Privat

Tonje Hellevig
Foto: Privat

Det er liten tvil om at vi i verden i dag har et stort problem med narkotikasmugling og narkotikaavhengighet. Narkotika er et stort samfunnsproblem for mange land. FN har så langt prøvd å behandle problemet med en nulltoleranse mot narkotika og et mål om et narkotikafritt samfunn. FNs arbeid med narkotika blir gjerne omtalt i sin helhet som «kampen mot narkotika».

Det er strenge straffer for både smugling og salg av narkotika. I FN er det tre konvensjoner om narkotika, fra 1961, 1971 og 1988. Alle konvensjonene har som mål at samfunnet skal bli fritt for narkotika og det legger stor vekt på straff.

Det som dessverre stadig skjer i denne kampen mot narkotika, er brudd på menneskerettighetene. IHRA: The International Harm Reduction Association har kritisert FNs narkotikakontroll, og hevder at det bidrar til å legitimere menneskerettighetsbrudd. «Kampen mot narkotika» skaper en såkalt ideologisk overbygning for overtredelse av menneskerettighetene. Menneskerettighetsbrudd i kampen mot narkotika er blitt dokumentert flere ganger av organisasjoner over hele verden.

FNs generalforsamling diskutere narkotika og menneskerettigheter i februar 2016.  Foto: flick.com, Luke Redmond.

FNs generalforsamling skal diskutere narkotika og menneskerettigheter i februar 2016.
 Foto: Luke Redmond/Flickr

Det kan se umulig ut å kjempe hardt nok mot verdens narkotikaproblem og samtidig følge internasjonale menneskerettighetslover. I et forsøk på å få til dette skal FNs generalforsamling diskutere temaet i februar 2016 med håp om å gjøre narkotikapolitikken forenelig med menneskerettighetsarbeidet.

Det er tre store utfordringer med å forene kampen mot narkotika og menneskerettigheter

1. Straffemetoder
2. Helse
3. Kriminalitet

Dødsstraff

Globalt er det en tydelig tendens til at stadig færre land har dødsstraff. Når det gjelder narkotikalovbrudd, er tendensen den motsatte. I løpet av de siste 20 årene bruker stadig flere land dødsstraff for slike lovbrudd.

Antall henrettelser som straff for narkotika relatert kriminalitet øker.  Foto: Flick.com, Patrick Feller

Antall henrettelser som straff for narkotikarelatert kriminalitet øker.
 Foto:  Patrick Feller/Flickr

9. April 2013 la Amnesty International frem en dødsstraffrapport som viser at det er en økning i bruk av dødsstraff i saker som omhandler narkotika. Før var dødsstraff først og fremst forbeholdt mord.

De fleste dommene er for narkotikasmugling og handel, men bruk og besittelse av narkotika kan også straffes med døden i flere land. Iran er det landet i verden som henretter flest mennesker for narkotikakriminalitet. Av de 314 offentlig anerkjente henrettelser var 71 % av disse menneskene dømt for narkotikakriminalitet. (http://www.amnesty.no/ikke-publisert/dødelig-avhengighet). (http://www.nettavisen.no/nyheter/3601422.html.)

Et problem er at «kampen mot narkotika» kan brukes som argument for å bruke dødsstraff som straffemetode for narkotikasmugling. Irans narkotikakrig er delvis finansiert av FNs program mot narkotika og kriminalitet (UNODC). Flere europeiske land bidrar med store summer til UNODC, blant annet Norge. Man undres om disse midlene blir brukt til å finansiere henrettelsene.
(http://www.nettavisen.no/nyheter/3601422.html)

Helse og kriminalitet

«Alle har rett til så god helse som mulig, uansett rase, religion, politiske meninger, om du er fattig eller rik. Det betyr ikke at staten kan garantere god helse for alle, men at staten skal legge til rette for at alle skal kunne ha så god helse som mulig. Dette gjelder også psykisk helse.»
(http://www.globalis.no/Tema/Menneskerettigheter2/2.-OEkonomiske-sosiale-og-kulturelle-rettigheter/Helse)

Det er voksende  kriminelle nettverk i narkotikahandel. Foto: Flick.com, Kate Gardiner.

Det er voksende kriminelle nettverk i narkotikahandel.
Foto: Kate Gardiner/Flickr

Om alle har rett til så god helse som mulig, uansett, er det ikke da statens ansvar og ordne det best mulig også for dem som har blitt avhengig av narkotika? Dette er et av argumentene som brukes mye av de som er alisering av narkotika. Legalisering fremmes også som en løsning for kriminalitet og narkotika.

«FNs narkotikakonvensjoner krenker menneskerettighetene, ved å motarbeide retten til  for narkotikabrukere fordi de kan få tak i «dårlig» narkotika på det svarte markedet, eller de kan nøle med å søke hjelp hvis de blir syke fordi de vet at de har gjort noe ulovlig»
(http://www.fmr.no/menneskerettighetene-og-kampen-mot-narkotika.5074070-262957.html)
Med dette som grunnlag kan det også argumenteres med at stoffbrukere er stigmatisert og bør betraktes som en diskriminert gruppe. Mye av dette vil kunne endres om narkotika blir lovlig.

Med blant annet dette som grunnlag har Latin-Amerika lagt inn forslag om endring av FN-konvensjonene for å erstatte dagens illegale narkotikamarked med et lovlig marked, for å hindre vold og drap som følge av den illegale narkotikatrafikken. For hvert år som forbudspolitikken videreføres vokser de organiserte kriminelle nettverkene seg rikere og mektigere. (http://luhm.no/?p=1707).

Spørsmålet er om det å gjøre narkotika lovlig vil føre til mindre kriminalitet, færre dødsstraffer, mer kontroll og bedre helse for flere mennesker i verden? Om legalisering er en bedre utvei som vil føre til færre menneskerettighetsbrudd enn «kampen mot narkotika»?
Dette er noe av det FN skal ta stilling til når Generalforsamlingen møtes i 2016.

Legg en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s