Grunnloven / Miljø

Å lete etter mer olje er i strid med Grunnloven og menneskerettighetene

<Av Erling Fjeldaas og Agnes Harriet Lindberg, jusstudenter og styremedlemmer av Concerned Students Norway>

Agnes Harriet Lindberg og Erling Fjeldaas. Foto: Fartein Rudjord

Agnes Harriet Lindberg og Erling Fjeldaas. Foto: Fartein Rudjord

Vi har mye å være stolte av i Norge, en vellykket velferdsstat, med liten forskjell mellom fattig og rik. Der andre oljenasjoner lider av «oljesyken», fordeler vi profitten utover i samfunnet, og ikke minst utover generasjonene gjennom statens pensjonsfond utland. Utenfor denne nasjonalromantiske boblen, er vi imidlertid et rikt land i en verden med enorme forskjeller mellom fattig og rik. Vi nordmenn blir stadig rikere på produktet som i realiteten sender enda flere mennesker ut i fattigdom.

Utlysningen av 23. konsesjonsrunde

FNs klimapanel kommer med et klinkende klart budskap om umiddelbar handling for å unngå fatale klimaendringer. I disse dager viser til og med verdensøkonomien med de fallende oljeprisene, at satsning på olje ikke lenger er økonomisk lurt. Samtidig som verdenssamfunnet nærmer seg det avgjørende klimatoppmøtet i Paris neste år, ønsker regjeringen allikevel å tenke på seg selv og norsk økonomisk vekst.

Utlysningen av 23. konsesjonsrunde åpner for nye oljefelt enda lengre nord. Det er noe paradoksalt ved at norske politikere følger en tendens som mange av de store oljeselskapene blottlegger – nemlig et faktisk ønske om global temperaturstigning for å bore der is og kulde tidligere gjorde det umulig.

Illustrasjonsbilde fra wikimedia

Illustrasjonsbilde fra wikimedia

Gjennom 23. konsesjonsrunde ønsker regjeringen å utnytte de økonomiske fordelene den globale oppvarmingen forårsaker. Dette leder oss inn i en ond sirkel. Jo varmere det blir, jo bedre for økonomien, i Norge og for oljeselskapene.

Men hva med for resten av verden? Hva med sivilisasjonene som raskere og hardere rammes av klimaendringene? Hva med dyrene, plantene og innsektene vi truer eller utrydder på veien?

Som student er det tungt å ta inn over seg at klimakrisen ikke får Staten til å endre sin pragmatiske pengepolitikk. Som jusstudent føles det feil at politikken ikke blir møtt med rettslige irettesettelser.

Grunnloven

Siden 1814 har Norge hatt denne konstitusjonen som øverste dokument for den norske stat. Grunnloven er en skranke både for lovgiver, forvaltning og domstolene, og allerede i 1992 fikk Grunnloven en forpliktende bestemmelse om å beskytte miljøet – i dag § 112!

I de juridiske fagmiljøene hersket det imidlertid lenge tvil om innholdet av denne bestemmelsen. I motsetning til for eksempel grunnlovsparagrafene om eiendomsrett og krav til lovhjemmel ved straff, var det utbredt å anse miljøparagrafen som en «faneparagraf» som bestod av gode intensjoner, men få rettslige plikter. Fordi bestemmelsen ga staten spillerom i måten å ivareta miljøet på, mente mange at et substansielt rettslig innhold vil medføre at lovgiver trår for langt inn i den utøvende makts handlingsrom.admin-ajax

Med grunnlovsendringene våren 2014 ble denne tvilen ryddet av veien. Det er nå ingen som helst tvil om at Staten etter § 112 plikter å iverksette tiltak som gjør at miljøgrunnsetningene blir gjennomført i praksis. «[E]nhver» har derfor rett til et miljø som sikrer «helsen» og til en natur der «produksjonsevne» og «mangfold» bevares. Utnyttelse av naturressursene skal skje i lys av allsidige og langsiktige perspektiver, til gode for fremtidige generasjoner.

Tidligere uklarheter i juridiske lærebøker må nå ryddes av veien, slik at lovgiverens klare intensjon om å ha en operativ og rettslig forpliktende bestemmelse om miljø, blir formidlet til kommende jurister.

Miljø som en menneskerettighet

Allerede i 1992 anså man Grunnlovens miljøparagraf som en menneskerett. Nå som bestemmelsen er flyttet til kapittelet om menneskerettigheter, er dette blitt enda klarere.

Som en menneskerettighet er retten til et miljø noe alle har i kraft av å være menneske. Dette er forståelig siden et levelig klima er en forutsetning for fremtidig liv på denne planeten og et godt fremtidig liv for oss som lever her nå. Staten kan ikke bryte menneskerettighetene dersom det ikke er absolutt nødvendig.

Jusstudentenes svar

Gjennom jusstudiet lærer vi å anvende loven uten å være politiske aktører. Samtidig lærer vi at jussen binder politikken. Dette gjelder så langt Stortinget ikke velger å endre lovgivningen. Grunnloven og menneskerettighetene kan imidlertid forhindre kortsiktig politisk opportunisme med deres lengre lovgivningsprosedyrer.

Stortinget Fasaden

Foto: Bilder fra Stortinget

Forskning viser at ikke engang de oljereservene vi har funnet, kan pumpes opp dersom vi skal begrense den globale oppvarmingen til mindre enn 2° C stigning.

Fortsetter vi å benytte fossil energi i like stor grad, vil vi ikke klare dette, men heller bevege oss ut i det ukjente med stigende havnivå, usikker matproduksjon, og dødstall og fordrivelse på grunn av ulike typer ekstremvær. Lokalisering av mer olje fremmer klimakrisa og strider derfor imot Grunnloven § 112.

Det er selvfølgelig naivt å tro at Stortinget ved vedtakelsen av § 112 så for seg at Norges økonomi umiddelbart skulle slutte å være oljebasert. Men det er like naivt av Staten å vedta slike rettslige skranker uten å tro at det får rettslige konsekvenser for den politikken de fører.

Vi kan ikke dure i vei som før og utnytte klimakrisen til vår økonomiske fordel. Staten er rettslig forpliktet til å la klimakrisen endre vår økonomiske politikk.

3 thoughts on “Å lete etter mer olje er i strid med Grunnloven og menneskerettighetene

  1. Tilbaketråkk: Menneskerettighetene og globale klimaforpliktelser | menneskerettighetsbloggen

  2. Tilbaketråkk: Norges grunnlov i klimasøkelyset | menneskerettighetsbloggen

Legg en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s