Latin-Amerika / Urfolks rettigheter

Det er best å spørre først

Juan G. Auz

Juan G. Auz. Foto: Privat.


<Juan G. Auz, advokat>

Siden 2002 har arbeiderne i oljeselskapet CGC fra Argentina, sammen med militæret i Ecuador, utført seismiske undersøkelser for å finne olje på territoriet til Sarayakufolket. De holder til i den sørlige Amazonasregionen i Ecuador. CGC har gjort dette uten å informere lokalsamfunnet om implikasjonene av oljeoperasjonene. De søker altså etter olje i Sarayakufolkets territorium uten samtykke. Søk etter olje og oljeutvinning er aktiviteter som kan føre til uopprettelige ødeleggelser på deres land.

Red Nullius er et latinsk uttrykk som betyr at eierskap av land eller objekter tilhører den som tar det først. Det juridiske konseptet som ligger til grunn for denne ideen har legitimert okkupasjon av hellig land, som opprinnelig tilhørte urfolk på det amerikanske kontinentet.

Ecuador var ikke et unntak for den voldelige implementeringen av dette rasistiske konseptet. Etter Spanias kolonisering, har land og naturressurser som gull, gummi, tre og olje vært kjernen i historiske uenigheter mellom urfolk og nye bosettere. Ecuador er et land som er avhengig av oljeutvinning. Store oljereserver har blitt funnet under hjemmet til flere urgamle kulturer, som er beskyttet av et bindende nasjonalt og internasjonalt lovlig rammeverk, spesielt skapt for å beskytte urfolks rettigheter. I disse områdene av Amazonas er det en pågående konflikt om naturressursene.

Sarayakufolket lever mye av å fiske. Dette bildet er fra Bobonaza River, Sarayaku.  Foto: Fundación Pachamama.

Sarayakufolket lever mye av å fiske.
Foto: Fundación Pachamama.

En av disse gamle kulturene er Sarayakufolket. Sarayaku består av nesten 1200 innbyggere lever av fisking, jordbruk, jakt og samling av naturens goder. Det betyr at de utfører disse aktivitetene innenfor deres territorier i samsvar med deres tradisjoner og deres kultur som respekterer miljøet.  Uten respekt for miljøet, kunne de fleste av deres tradisjonelle aktiviteter bli truet og til slutt utryddet.

I 1996 ga myndighetene i Ecuador en oljekonsesjon til CGC, for oljeleting i Sarayaku-territoriet. Dette ble gjort uten noen form for rettferdig prosess bestående av konsultasjon og samtykke. Ved å la være å spørre Sarayakufolket først, unngikk myndighetene i Ecuador sin plikt ifølge internasjonale menneskerettsavtaler, spesielt plikten til å konsultere med urfolk inkludert i artikkel 6 i ILO (Indigenous and tribal peoples) Konvensjon 169.

For å stanse denne trusselen lagde Sarayakufolket en strategi som inkorporerte politiske, juridiske og kommunikasjonsstrategiske taktikker for å redde sitt land. Den juridiske taktikken var å få saken opp i den interamerikanske menneskerettighetsdomstolen. Domstolen ga medhold til Sarayaku i juni 2012, etter en omtrent ti år lang prosess i det interamerikanske systemet. Domstolen fant det bevist at staten Ecuador var ansvarlige for brudd på urfolkenes konsultasjonsrett og selvråderett. I tillegg ble myndighetene holdt ansvarlig for å true retten til liv, personlig integritet og retten til juridiske garantier og rettslig beskyttelse.

Frem til i dag har Ecuador iverksatt nesten alle vedtak etablert av domstolen, med unntak av adopteringen av et juridisk eller administrativt tiltak for å gi full effekt til retten til konsultasjon og samtykke av urfolk, som er harmonisert med internasjonale standarder.

Protester mot nedleggelsen av organiasjonen Fundación Pachamama, utenfor deres lukkede dører.  Foto: Estuardo Vera fra lokalavisen "El Universo".

Protester mot nedleggelsen av organiasjonen «Fundación Pachamama».
Foto: Estuardo Vera fra lokalavisen «El Universo».

I den forbindelse, avsluttet myndighetene i Ecuador også dialogen med urfolksorganisasjoner og myndighetene i Ecuador har avsluttet en dialog med urfolksorganisasjoner og sivilsamfunnet, som fokuserte på utformingen av et deltakende lovprosjekt som kunne ha inkludert retten til konsultasjon og samtykke. Myndighetene har siden vært den største motstanderen av en deltakende prosess for å bygge offentlig politikk på dette området.

I desember 2013, beordret for eksempel presidenten av Ecuador, Rafael Correa, å legge ned ”Fundación Pachamama” en anerkjent organisasjon som har arbeidet med urfolks organisasjoner i over 15 år. Et annet eksempel er fra desember 2014, da Correo kastet ut hovedkontoret til CONAIE: Den viktigste nasjonale organisasjonen til urfolk i Ecuador.

Da domstolen ga medhold til Sarayakufolket i juni 2012 hadde det nasjonale juridiske rammeverket aldri før i historien vært så progressivt og så til fordel for rettighetene til urfolk. Den store utfordringen er nå å finne ut hvordan dette også kan bli gjenspeilet i viljen til den utøvende makten i landet. Dette er viktig for å oppnå tilgang til et deltakende demokrati for urfolk, og for å få til en bred implementering av beslutningene tatt i den interamerikanske menneskerettighetsdomstolen.

Juan G. Auz er advokat fra Ecuador med erfaring fra menneskerettigheter og miljørett. Han er tidligere leder av Fundación Pachamama og en av grunnleggerne av Terra Mater Consultancy. Juan deltar i Publish What You Pay Norge sitt TRACE program 2014-2015, som setter fokus på åpenhet i utvinningsindustrien.

 

Legg en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s