Afrika / CSR / bedrifter og menneskerettigheter / FN / Krig/konflikt / Midtøsten

Folkerett, næringsvirksomhet og realpolitikk i Vest-Sahara

Marie F. Palm. Foto: Privat

Marie F. Palm. Foto: Privat

<av Marie F. Palm, redaktør i MRbloggen>

Neste år er det 40 år siden Vest-Sahara ble okkupert av Marokko. Ny oljeleting og annen næringsvirksomhet, undergraver internasjonal folkerett og FNs fredsarbeid i det okkuperte landet.

I 1975 ble Vest-Sahara okkupert og i tiden som fulgte raste det kamper mellom marokkanske soldater og Frente Polisario, Vest-Saharas frigjøringsbevegelse. Først i 1992 klarte FN å forhandle frem en våpenhvile. Da hadde over halvparten av den saharawiske befolkningen flyktet fra landet, og flere titusener av saharawier var blitt drept, fengslet eller forsvunnet.

I strid med folkeretten
Siden den gang har over 100 FN resolusjoner understreket Vest-Saharas selvbestemmelsesrett. Folkerettslig sett betegnes landet som Afrikas siste koloni og området skal håndteres i henhold til avkoloniseringsavtalen som ble vedtatt av FN i 1960.

Senest i oktober i år gjentok FN «at enhver resursutvinning som ikke er i tråd med Vest-Saharas befolknings interesser strider mot folkeretten». Vest-Sahara er forøvrig det eneste landet i verden hvor norske myndigheter fraråder alle former for næringsvirksomhet.

Til tross for den klare folkerettslige statusen, har internasjonalt næringsliv beriket seg kraftig på Vest-Saharas ressurser sammen med okkupasjonsmakten, spesielt fosfat og fiskeresursser, uten at saharawienes ønsker om hvordan ressursene skal forvaltes eller at deres krav om selvbestemmelse har blitt hørt.

Ressursforbannelse
I flere tiår har selskaper tjent store penger på å bedrive folkerettstridig virksomhet, men sanksjonsmulighetene til det internasjonale samfunn er både begrensete og tar lang tid.

Riktignok ble to svenske fiskeriselskap 9.oktober 2014 dømt av den Europeiske Justisdomstolen for sin næringsvirksomhet i Vest-Sahara. Men saken illustrerer også de utfordringene som rettsintansene står ovenfor.

Selv om FN sier at slik næringsvirksomhet er folkerettsstridig kan den økonomiske gevinsten være stor nok til å oppveie for en eventuell dom flere år frem i tid. Saken mot de svenske fiskerne ble først behandlet av Gøteborg Tingrett i 2009.

Denne måneden starter oljeselskapene Kosmos Energy og Cairn opp med oljeleting i Vest-Sahara. I tillegg har oljeselskapet Total nylig blitt tildelt leterettigheter på en annen blokk utenfor kysten. De norske selskapene Aker Solutions og Seabird har også vært kritisert for sine næringsengasjement i landet.

Oljeletingen kan være en siste spiker i kista til Vest-Sahara og for FNs fredsarbeid i området, til tross for at folkeretten er klar – landet har rett på selvstendighet. Finner disse firmaene olje er det tvilsomt at Marokko vil være interessert i å fortsette fredssamtalene.

Skittent diplomatisk spill

Saharawier protesterer mot resursutvinningen. Foto: Western Sahara Resource Watch

Saharawier protesterer mot resursutvinningen. Foto: Western Sahara Resource Watch

Et av premissene for våpenhvilen i 1992 var at det skulle avholdes en folkeavstemning i landet om videre fremtidig status.

Uenigheter mellom partene om hvem som skulle få stemme gjorde at arbeidet med dette først var klart i 2004. Da snudde Marokko og sa at de ikke ønsket en folkeavstemning likevel. FN fikk forhandlet frem et nytt rammeverk for fredssamtaler i 2007.

FN oppnevnte også en styrke til å ivareta våpenhvilen kalt MINURSO. Dette er den eneste FN-styrken i verden som er opprettet etter slutten av 70-tallet som ikke har rett til å rapportere om menneskerettighetsovergrep tilbake til FN. Først i 2012 fikk FNs spesialrapportør mot tortur besøke Vest-Sahara og i rapporten han la frem i 2013 sies det at «tortur, trusler om tortur og overgrep mot innsatte og innsattes familie, er svært vanlig».

FN uttalte også i oktober 2014 at «tiden var kommet… for en omfattende gjennomgang av rammeverket» ved neste behandling i 2015.

Men under markeringen av 39 års dagen for okkupasjonen i november 2014, uttalte den marokkanske kongen: «Marokkos suverenitet gjelder for hele området og vil forbli uendringsbar til tidenes slutt». Dette legger i realiteten FNs fredspor brakk og bryter med betingelsene for våpenhvilen.

Samtidig lekket et gradert skriv fra marokkanske embetsmenn adressert til Russland ut på nett, som lovet fremtidige kontraktsfordeler hvis russerne ivaretar Marokkos ønsker i sikkerhetsrådet.

«Jubileumsåret 2015»
Til nå har særlig Storbritannia kjempet for Vest-Saharas selvbestemmelsesrett. I 2013 var også USA kraftig på banen, men etter trusler fra Marokko om avvikling av militært samarbeid og en felles militærøvelse i kjølvannet av Mali, minsket presset. Ingen endring i mandatet ble vedtatt av sikkerhetsrådet i april 2014 under forrige behandling.

Det blir derfor spennende å se hvordan FN i «jubileumsåret 2015» for 40 års okkupasjon vil behandle MINURSOs mandat. Vil eventuelle oljefunn eller den diplomatiske dragkampen mellom stormaktene rundt Ukraina og Syria kunne påvirke behandlingen?

I høydiplomatisk spill og med store økonomiske interesser blir folkerettslige prinsipper til tider behandlet som enkelte neo-liberalistiske bedrifters syn på CSR: noe som til nød kan følges hvis det er strategisk og økonomisk hensiktsmessig. Men en slik verden, uten noen felles internasjonale juridiske retningslinjer og prinsipper, vil vi alle etterhvert tape på.

Legg en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s