Flyktninger / Funksjonshemmedes rettigheter

Funksjonshemmede flyktninger – ekstremt sårbare og forsømte

<Skrevet av Agnieszka Cybulska, vitenskapelig assistent, Norsk senter for menneskerettigheter>

3. desember er FNs internasjonale dag for funksjonshemmede. Dagen skal bidra til en bevisstgjøring og tiltak for å bedre situasjonen for mennesker med nedsatt funksjonsevne, som ifølge FN sine tall utgjør 15% av verdens befolkning.

Agnieszka Cybulska.  Foto: Privat

Agnieszka Cybulska.
Foto: Privat

Denne dagen gir anledning til å rette fokuset mot den kanskje aller mest sårbare delen av denne gruppen, nemlig funksjonshemmede som er på flukt fra krig, konflikt og grove menneskerettighetsbrudd.

Av verdens 52,1 millioner flyktninger og internt fordrevne utgjør funksjonshemmede omtrent 7,8 millioner. Sannsynligvis er tallet langt større, fordi det nettopp er krig og katastrofer som bidrar til at antallet funksjonshemmede øker. Likevel har denne gruppen blitt forsømt både i den akademiske og politiske debatten.

Hvilken beskyttelse blir de gitt i møtet som flyktninger og internt fordrevne? Og hvem er ansvarlig for deres sikkerhet?

Grove brudd på grunnleggende menneskerettigheter kjennetegner mange flyktningleirer i dag. For personer med nedsatt funksjonsevne kan disse krenkelsene bli av en helt annen dimensjon.

Flere studier utført av ulike humanitære organisasjoner i land som Syria, Libanon, Nepal, Thailand, Yemen, Jordan og Ecuador fastslår at leirenes utforming og infrastruktur er dårlig tilpasset personer med ulike funksjonsnedsettelser.

Mange rapporter påpeker at livsviktige leirfasiliteter ofte er fysisk utilgjengelige for store deler av denne gruppen. Dette inkluderer blant annet distribusjonspunkter for mat, tappesteder, latrine- og vaskeområder, skoler og helsesentra. Dette gjør dem avhengige av hjelp fra andre.

Flykningemor med sin sønn som er funksjonshemmed, i Bunj i Sør-Sudan 2012.  Foto: BBC World Service/Flickr

Flykningemor med sin sønn som er funksjonshemmed, i Bunj i Sør-Sudan 2012.
Foto: BBC World Service/Flickr

En stor andel er også ute av stand til å bevege seg fritt, og risikerer dermed stor grad av isolasjon som igjen kan føre til depresjon og mentale helseproblemer. I tillegg til de fysiske barrierene opplever alle nesten uten unntak diskriminering, stigmatisering, trakassering, forsømmelse og ekskludering.

FN-konvensjonen om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne (CRPD) trådte i kraft i 2008 og representerer på mange måter et paradigmeskifte i forståelsen av personer med nedsatt funksjonsevne som rettighetsbærere.

Men et av de grunnleggende spørsmålene som ble stilt under utarbeidelsen av dokumentet var hvorvidt konvensjonen også skulle omfatte flyktninger.

Enkelte stater argumenterte for at dette ikke bør lovfestes, men at det heller bør være opp til staten selv å bestemme hvorvidt den har ressursene til en slik inkludering.

Dette perspektivet strider imidlertid med menneskerettighetenes filosofiske utgangspunkt om at rettighetene er gjeldende for alle, og at staten har det overordnede ansvaret for å beskytte og innfri rettighetene til enhver borger innenfor sitt territorium.

Dette argumentet har blitt styrket av veletablerte prinsipper for traktattolkning samt internasjonal rettspraksis. Det er dermed i dag en veletablert oppfatning at CRPD er gjeldende for alle innenfor et lands territorium der konvensjonen er blitt ratifisert. Problemet oppstår imidlertid i «ansvarsvakuumet» som dannes når statsmakten mangler vilje eller evne til å ivareta rettighetene til sine leirboere.

Maja Janmyr skriver i sitt blogginnlegg at i de tilfeller der vertsstaten ikke er i stand til eller ønsker å administrere en flyktningleir er det FNs høykommissær for flyktninger (UNHCR) som trer inn som flyktningenes «statsmakt». UNHCR delegerer så videre spesifikke ansvarsområder og oppgaver i leirene til hundretalls ikke-statlige organisasjoner.

Handicap International underviser flyktninger i hvordan de skal videreformidle sin kunnskap om hvordan man unngår å bli skadet av landminer og lignende eksplosiver.  Foto: EU Humanitarian Aid and Civil Protection/Flickr.

Handicap International underviser flyktninger i Thailand i hvordan de skal videreformidle sin kunnskap om hvordan man unngår å bli skadet av landminer og lignende eksplosiver.
Foto: EU Humanitarian Aid and Civil Protection/Flickr.

Her har det vært uklart hvilke folkerettslig ansvar disse aktørene har – et tema som er kilde til en kontinuerlig akademisk debatt.

Til tross for at FNs folkerettkommisjon har vedtatt konkrete artikler om internasjonale organisasjoners ansvar, er deres status uklar og det finnes heller ikke et forum der internasjonale organisasjoner kan holdes til ansvar under de nye artiklene.

Hvilket ansvar har Norge og resten av det internasjonale samfunnet?

Solberg-regjeringen sa i sommer nei til 123 syriske flyktninger basert på at søkerne selv eller en av deres familiemedlemmer var syke og trengte medisinsk hjelp. På listen var personer med medfødte fysiske og/eller psykiske handikap. Argumentet var at kommunene mangler et tjenesteapparat, og at det derfor rent økonomisk kan bli svært kostbart – til og med for et så rikt land som Norge.

En slik tilnærming signaliserer ikke bare at funksjonshemmede er en belastning for samfunnet, men det går også imot CRPD som forplikter Norge å hjelpe. Vi kan heller ikke forvente at andre land tar ansvar i flyktningkriser, når vi selv ikke ønsker å ta inn de aller mest sårbare flyktningene av økonomiske hensyn.

Beskyttelsen av funksjonshemmede flyktninger reiser mange utfordrende rettslige og politiske spørsmål. Men en ting er sikkert; det er et behov for å løfte frem denne neglisjerte gruppen av flyktninger, skape debatt og bidra til utarbeidelsen av konkrete tiltak.

I anledning FNs internasjonale dag for funksjonshemmede den 3. desember inviterer derfor Atlas-alliansen, Plan Norge og Norsk Senter for Menneskerettigheter til en konferanse om funksjonshemmedes rettigheter i krig og på flukt.

Klikk her for registrering og mer informasjon om programmet.

Legg en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s