Asylsøkere / Flyktninger / Norge / Rettssikkerhet

Med falskt pass og loven i hånd

<Skrevet av Cecilia Sognnæs, jurist>

Cecilia Sognnæs. Foto: Privat

Cecilia Sognnæs. Foto: Privat

Den 24. juni i år stod Norges Høyesterett overfor en prinsipielt viktig sak. Ved sin advokat, og under bistand fra Norsk Organisasjon for Asylsøkere (NOAS), anket kamerunske A en straffedom fra lagmannsretten til Høyesterett med påstand om folkerettsstridig avgjørelse.

Anførselen var at myndighetenes bruk av straff mot en kamerunsk asylsøker som ankom riket med falskt dokument var et brudd på Flyktningkonvensjonens (FK) artikkel 31 nr. 1. Saken var prinsipielt viktig da den sier noe om hvordan norske myndigheter stiller seg i spørsmålet om menneskerettigheters betydning i møtet med straffbare hendelser, i dette tilfellet for asylsøkere.

Bakgrunnen for søksmålet

André Møkkelgjerd, juridisk rådgiver i NOAS publiserte i mars 2014 et innlegg på MRbloggen om flyktningers rett til å bruke falske dokumenter for å flykte til Norge. Innlegget hadde sammenheng med en rapport publisert av NOAS i 2014 som handler om internering av asylsøkere.

Rapporten konkluderte med at norsk praksis over flere tiår har brutt FK art. 31 nr. 1. Om norske myndighetsorganer har oversett bestemmelsen eller ikke visst om dens eksistens er usikkert. Uansett er faktum at de ikke har overholdt en bestemmelse som Norge er bundet av som følge av våre folkerettslige forpliktelser.

Flyktningkonvensjonen art. 31 nr. 1 i et nøtteskall

Bestemmelsen omhandler en straffrihet for asylsøkere med presumptiv flyktningsstatus som ankommer riket med falskt identifikasjonsbevis, gitt at de oppfyller følgende vilkår:

  1.  ulovlig innreise eller opphold
  2. kommet direkte fra sitt hjemland til asyllandet
  3. straks fremstiller seg for myndighetene
  4. godtgjør at de har gyldig grunn
Flere ulike pass.  Foto: Flickr/Baigal Byamba

Flere ulike pass.
Foto: Flickr/Baigal Byamba

Med andre ord: skulle en asylsøker som fremviser falskt pass omfattes av folkerettsbestemmelsen, så kan ikke norske myndigheter ilegge han straff uten å bryte folkeretten.

Flyktningkonvensjonen generelt og art. 31 nr. 1 spesielt har som overordnet formål å bidra til medmenneskelighet og beskyttelse av flyktningers vanskelige situasjon. Flukt er i mange tilfeller en impulsiv handling, drevet av frykt og manglende framtidsutsikter.

Ofte tilsier ikke situasjonen at det er mulig å medbringe identifikasjonspapirer før de må flykte fra landet ut i et brutalt og rått møte med omverdenen. Andre ganger er det frykten for retur som driver frem den straffbare handlingen det er å fremvise falskt ID.

Det er for oss nordmenn umulig å tenke oss den panikken som gjør at man fremskaffer seg et ungarsk eller rumensk pass i et desperat ønske om å falle inn under EØS-rettens regel om fri bevegelse av personer og slippe en frykt for retur til sitt hjemland.

Hva skjedde så i Høyesterett den 24. juni 2014?

Demonstrasjon for amnesti for papirløse og returnerbare flyktninger, Oslo 2011. Foto: Flickr/GGAADD

Demonstrasjon for amnesti for papirløse og returnerbare flyktninger, Oslo 2011. Foto: Flickr/GGAADD

Asylsøkeren fikk medhold. Høyesterett konkluderte med at den kamerunske asylsøkeren oppfylte det omtvistede vilkåret «without delay» i FK art. 31 nr. 1. Kort tid etter så lagmannsretten seg nødt til å frikjenne A. En stor seier for A, en enda større seier for medmenneskelighet og forståelsen av flyktningers sårbare situasjon i Norge.

Kort tid etter endret Riksadvokaten sine retningslinjer om unnlatt strafforfølgning i straffbare handlinger som avdekkes i utlendingssaker.

Endringene fra Riksadvokaten vitner om en erkjennelse av høyesterettsdommen og dens konklusjon om folkerettsstridig praksis begått av norske myndigheter.

Hva er konsekvensen av høyesterettsdommen?

Konsekvensene av dommen kan bli mange og betydelige. For det første vil det innebære at flere fremtidige asylsøkere i Norge nå med loven i hånd kan slippe å møtes med straffesiktelse og fengselsstraff, gitt at de oppfyller de vilkår som stilles av FK art. 31 nr. 1.

Foto: Flickr/Lucas

Foto: Flickr/Lucas

Videre innebærer det at de asylsøkerne som allerede har blitt siktet for besittelse av falsk ID eller mangel på ID dokumenter nå kan søke om gjenopptakelse av straffesaken. Blir søknaden godkjent av Gjenopptakelseskommisjonen for straffesaker kan utfallet bli at asylsøkeren frifinnes for straffen og vinner frem med et erstatningskrav mot norske myndigheter.

En gjennomføring av rettstilstanden slik den i følge Flyktningkonvensjonen skal utføres vil medføre en mer human og medmenneskelig behandling av asylsøkere begrunnet i menneskerettslige hensyn.

One thought on “Med falskt pass og loven i hånd

  1. Tilbaketråkk: Norsk Organisasjon for Asylsøkere - Ulovlig fengsling på MR-bloggen

Legg en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s