Latin-Amerika / Paraguay / Urfolks rettigheter

Uten jorden overlever ikke Sawhoyamaxa-folket

<Av Frank Conde Tangberg, statsviter>

Foto: Frank Conde Tangberg

Foto: Frank Conde Tangberg

«Jorden er vårt liv» forklarte Leonardo Gonzalez meg. Viselederen til urfolket Sawhoyamaxa i Paraguay begynte på denne måten da han beskrev hvor viktig det var for hans folk å få restituert deres tradisjonelle landområder som de hadde blitt tvangsflyttet fra flere tiår tidligere.

De siste 24 årene har de kjempet for at de tradisjonelle landområdene Sawhoyamaxa-folket har brukt, siden før staten Paraguay ble opprettet, skal anerkjennes som deres.

Den inter-amerikanske menneskerettighetsdomstolen har dømt Paraguay og krevd restitusjon av landområdene. Nå har også parlamentet i Paraguay stemt for en ekspropriering.

Paraguay erklærte seg selvstendig fra Spania i 1811. Over de neste 150 årene ble Chaco-området i Paraguay, hvor mange av urfolkene bor, kjøpt opp av noen ganske få mennesker. Landet de kjøpte bestod ofte av skog hvor det bodde ulike urfolk. Etter hvert som skogen ble hugget ned ble urfolket gradvis tvunget ut. Disse menneskene ble ofte tvunget til å jobbe for nettopp de landeierne som hadde tvangsflyttet dem.

Sawhoyamaxa-folket hadde levd i skogen hvor de jaktet, plukket frukt og honning, og skaffet vann. Jorden gav dem alt de trengte. Der kunne de ivareta sine tradisjoner og riter. Nå som de må jobbe på gårdene har deres fysiske og kulturelle overlevelse blitt satt i fare.

I Paraguay snakkes det Spansk og Guarani. Sawhoyamaxa tilhører en større folkegruppe, Enxet, som har et eget språk. På gårdene er dette ofte forbudt eller «overflødig». Det ble etter hvert, for mange, ikke attraktivt å snakke Enxet. Mange av de yngre i dag mestrer ikke språket.

Barn fra Sawhoyamaxa-folket. Foto: Flicker/CC BY-NC-SA 2.0/Patricia Lopez

Barn fra Sawhoyamaxa-folket.
Foto: Flicker/CC BY-NC-SA 2.0/Patricia Lopez

Ritualer for kjønnsmodenhet, eller tradisjonelle danser, som ble gjort kollektivt, blir glemt. Kunnskapen om hvordan man levde av og i samspill med jorden forsvinner. FN har beskrevet gårdsarbeidermodellen i Paraguay som «semi-slaveri».

Urfolks tilgang til utdanning, helsetjenester og andre grunnleggende menneskerettigheter blir ikke oppfylt.

Mange dør den dag i dag som følge av sykdommer eller andre situasjoner som lett kan unngås. Den systematiske diskrimineringen har vært i ferd med å utrydde Sawhoyamaxa-folket.

Menneskerettigheter på papiret

I 1989 ble General Stroessner avsatt av en annen militær general som bestemte seg for at det skulle avholdes demokratiske valg. Tre år senere ble det vedtatt en grunnlov som anerkjente urfolks rettigheter til sine tradisjonelle landområder, og som i likhet med ILO-konvensjonen 169 krever at disse skal bli konsultert hvis det finnes et ønske om å utnytte deres naturressurser.

Med håp om at demokrati og en grunnlovsfestet anerkjennelse av deres rettigheter skulle sikre dem restitusjon av landområdet deres, satt de seg ved siden av motorveien som skjærer gjennom landet deres og startet kampen for rettferdighet.

I 2000 stemte parlamentet mot en ekspropriering av landet som i dag eies av den svindler-dømte tyskeren Heribert Roedel. Dette gjorde at Sawhoyamaxa kunne ta saken sin til Den inter-amerikanske menneskerettsdomstolen som i 2006 krevde at Paraguay skulle gi tilbake landet til dets rettmessige eiere, at kompensasjon betales for brudd på retten til liv, og at det investeres i utviklingsprosjekter for dem.

En kvinne fra Sawhoyamaxa-folket.  Foto: Flickr/CC BY-NC-SA 2.0/ Patricia Lopez

En kvinne fra Sawhoyamaxa-folket.
Foto: Flickr/CC BY-NC-SA 2.0/ Patricia Lopez

Våren 2014 stemte parlamentet i Paraguay denne gangen for en ekspropriering og Roedels anke ble avslått tidlig i oktober.

Saken er karakteristisk for mange urfolks situasjon flere steder i verden. Det viser også hvor viktig det er med anerkjennelse av urfolks rettigheter, og at dette gjenspeiles i beskyttelse fra domstoler internasjonalt og nasjonalt.

Det er også en seier for alle oss som har aksjonert for menneskerettighetene til Sawhoyamaxa-folket siden de dro nytte av internasjonal mobilisering og støtte gjennom organisasjoner fra sivilsamfunnet.

Fortsatt tar det for lang tid å bøte på menneskerettighetsbrudd, men bedre sent enn aldri.

Legg en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s