ØSK-rettigheter / Helse / Likestilling og ikke-diskriminering / Minoriteter / Norge / SP-rettigheter / Tortur / Ytringsfrihet

Kriminalisering av fattigdom?

Regjeringens lovforslag om kommunalt tiggeforbud

<Av Agnieszka Cybulska, vitenskapelig assistent, Senter for menneskerettigheter> 

agaSent i april i år la regjeringen Solberg frem et lovforslag om endring i politiloven § 14 om politivedtekter, som innebærer at kommunene vil få adgang til å forby tigging på offentlige steder. Forslaget begrunnes med at dagens regelverk ikke er tilstrekkelig i forebyggingen av organisert kriminalitet, menneskehandel, sikringen av ro og orden samt innbyggernes behov for trygghet i hverdagen.

Den akademiske debatten som har pågått i etterkant av lovforslaget har handlet om hvorvidt forbudet vil stride med Norges internasjonale menneskerettsforpliktelser, først og fremst ytringsfrihetens artikkel 10 i Den europeiske menneskerettskonvensjonen (EMK). Den europeiske menneskerettighetsdomstolen (EMD) har lagt til grunn en vid definisjon av begrepet «ytring» til å inkludere stilltiende handlinger, deriblant tigging. Likevel mener regjeringen at tiggeforbudet er i samsvar med legitime statlige inngrep i ytringsfriheten som gjøres av hensyn til opplistede samfunnsbehov som er nedfelt i EMK art. 10(2), herunder forebygging av uorden eller kriminalitet.

For at forbudet mot tigging skal anses som et lovlig inngrep må det i følge EMD fremstå som nødvendig, det må svare til et tvingende samfunnsmessig behov og være proporsjonalt mellom hensynet til ytringsfriheten og det man ønsker å oppnå. Jeg stiller jeg meg veldig kritisk til hvorvidt lovforslaget oppfyller disse kravene, og spesielt proporsjonalitetsprinsippet.

Foto: Leif Harboe/Flikr

Foto: Leif Harboe/Flikr

Å tigge er uttrykk for fattigdom og ekstrem nød. Tigging gjøres av mennesker som ikke ser noen annen utvei enn å be en annen om økonomisk hjelp for seg selv eller sin familie. Tiggere utgjør en heterogen gruppe som består av flere enn bare romfolk, narkomane og kriminelle, som man vanligvis velger å fokusere på. De utgjør en av de mest sårbare gruppene i samfunnet vårt. Ja, det finnes aggressiv tigging, menneskehandel og organisert kriminalitet. Men som Veslemøy Aga argumenterer for i sin kronikk i Aftenposten fra 11. september, vil slike former for kriminalitet allerede være straffebelagt under dagens lovgivning. Politilovens § 7 for eksempel, tillater politiet å gripe inn for å stanse forstyrrelser av den offentlige ro og orden for å ivareta enkeltpersoners eller allmennhetens sikkerhet eller for å avverge eller stanse lovbrudd.

I kriminalretten heter det at det er bedre å la ti skyldige personer slippe fri enn å la én uskyldig lide. Prinsippet er ment som en påminner til statsmakten om å ikke skape unødig lidelse gjennom innføringen av forebyggende tiltak. Tiggeforbudet vil ikke bare ramme de kriminelle. Det vil ramme en meget stor del av de aller mest sårbare i samfunnet vårt. Om ikke medmenneskelighet og moralske prinsipper er sterke nok begrunnelser til å endre holdningen til politikerne på dette området, er det mye som taler for at man kan slå i bordet med at lovforslaget neppe kan kunne sies å være et lovlig inngrep i ytringsfriheten (for å ikke nevne andre rettigheter som blir berørt av et slikt tiltak, slik som retten til liv, forbudet mot grusom og nedverdigende behandling, forbudet mot diskriminering, retten til privatliv, helse, osv.). Å forby tigging er et for kraftig virkemiddel i forhold til det man ønsker å oppnå. Sammenhengen mellom tigging og kriminalitet er ikke godt nok dokumentert, og argumentene for et forbud veier ikke tungt nok til at man kan gjøre en inngripen på ytringsfriheten.

Foto: Neil Moralee

Foto: Neil Moralee

Om dagens regelverk ikke er tilstrekkelig til å takle dagens utfordringer må Norge jobbe mer med å skape målrettede tiltak som kan avhjelpe de underliggende årsakene til tigging, og som kan styrke det allerede eksisterende lovverket. Den økte bevilgningen til politi og påtalemyndighet presentert i det nye statsbudsjettet bør komme godt med her. Et generelt tiggeforbud vil gjøre mer vondt for samfunnets aller svakeste individer, enn godt for den velstående gjennomsnittsnordmannen. Med mindre målet egentlig er å sanere dagens gatebilde? Vi vil kanskje slippe ubehaget som følger med å konfronteres daglig med nød og fattigdom. Men jeg slutter meg til, og siterer Ingebjørg Berg Holm fra hennes kronikk i Aftenposten:

«Jeg trenger det ubehaget. Det holder meg menneskelig».

 

Legg en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s