Funksjonshemmedes rettigheter / Likestilling og ikke-diskriminering / Norge

Noreg og CRPD: Svar til Berit Vegheim frå Nasjonal institusjon for menneskerettar

<Av Ingrid Egeland Thorsnes, seniorkonsulent ved Nasjonal institusjon for menneskerettar>

ThorsnesPå MRbloggen skriv Berit Vegheim 12. september 2014 at Nasjonal institusjon for menneskerettar (NI) forsvarar innskrenkingar i fundamentale menneskerettar, og at vi ikkje har forstått kva paradigmeskiftet som FNs konvensjon om rettane til personar med nedsett funksjonsevne (CRPD) inneber. I dette innlegget ønskjer vi å kommentere utsegnene frå Vegheim.

Nasjonal institusjon for menneskerettar har i mange år prioritert arbeidet med rettane til personar med nedsett funksjonsevne og var ein av forkjemparane for at myndigheitene skulle ratifisere CRPD. I vårt arbeid har vi serleg fokusert på bruk av tvang i psykiatrien, og vi er einige med Vegheim i at behandlingskriteriet i psykisk helsevern-lovgivinga står i eit problematisk høve til diskrimineringsforbodet i CRPD. NI meiner derfor norske myndigheter bør sette i verk ein revisjon av lov om psykisk helsevern for å sikre at lovgivinga er i tråd med våre internasjonale forpliktingar.

NI er også einig med Vegheim når det gjeld at Noreg bør trekke tilbake sine tolkingserklæringar knytt til CRPD artikkel 12 og 14/25, då vi meiner desse erklæringane mellom anna står i vegen for viktig reformarbeid innan psykisk helsevernlovgiving. Ved ratifikasjon av CRPD anbefalte NI myndigheitene å vedta konvensjonen utan tolkingserklæringar, og vi har i ettertid oppmoda myndigheitene til å trekke tilbake desse erklæringane.

Når det gjeld spørsmålet om verjemålslovgivinga frå 2013 er i tråd med Noregs forpliktingar etter CRDP, meiner vi dette per i dag er ei uavklart problemstilling. FNs komité for rettane til personar med nedsett funksjonsevne tek i sin generelle kommentar nr. 1 om CRPD art 12 til orde for avskaffing av verjemål og innføring av «supported decision-making». Generelle kommentarar frå FN sine ekspertkomitear skal ha stor vekt ved tolking av konvensjonen, noko som talar for at norsk lovgiving kan vere å sjå som i strid med konvensjonen.

Komiteen fekk imidlertid ei rekkje kritiske tilbakemeldingar i høyringsrunden før vedtakinga av den generelle kommentaren. Fleire av desse kritiske merknadene gjer seg framleis gjeldande, mellom anna spørsmålet om korleis ein kan tale om «supported decision-making» når den funksjonshemma er utan evne til å danne seg eigne synspunkt.

NI ønskjer å utreie denne problemstillinga vidare, og vil nytte dette høvet til å invitere til seminar om dette spørsmålet: Er Verjemålslova i tråd med Noregs forpliktingar etter CRPD artikkel 12? hjå Norsk senter for menneskerettar (Cort Adelers gate 30) 30. oktober 10:00 -12:00. Innleiing ved Justisdepartementet og kommentarar frå bl.a. Likestillings og diskrimineringsombodet.

Stopp diskrimineringen ved Berit Vegheim og andre interesserte blir med dette oppmoda om å delta og kome med innspel på seminaret.

 

 

 

 

 

 

5 thoughts on “Noreg og CRPD: Svar til Berit Vegheim frå Nasjonal institusjon for menneskerettar

  1. Den norske Likestillings- og diskrimineringsombudet (LDO) støtter seg på CRPD og FNs menneskerettighetskomité som overvåker økonomiske, sosiale og politiske rettigheter (3) og ordlegger seg 19.12.2013 slik: «Norge bryter menneskerettighetene» «Tvangsbruken og tvangslovgivningen i Norge er uforenelig med menneskerettighetene til personer med psykiske lidelser… (FN) slo fast senest i høst at Norges praksis med tvangsmedisinering og beltelegging må opphøre.» http://www.ldo.no/nyheiter-og-fag/nyheiter/Arkiv/Featured-news/Norge-bryter-menneskerettighetene/
    Slike klare utsagn savnes.

    Lik

  2. Seminaret NI holdt 30. oktober var bra. Men nå venter vi spent på hva NI vil rapportere til CRPD-komiteen vedrørende norsk vergemålslovgivning. Etter å ha fått opplæring av verdens fremste eksperter på CRPD i flere år, er vi ikke i tvil om at vergemålsloven strider mot artikkel 12. Vi vet også at det aldri har skjedd før at nasjonale menneskerettsinstitusjoner har talt til forsvar for eller gått inn for innskrenkende tolkninger av konvensjoner, slik bl.a. den danske gjorde. Når NI likevel velger å innta en slik usedvanlig posisjon, forventer vi at man legger frem solide fakta som underbygger det. Vi snakker tross alt om legitimering av å innskrenke rettigheter som alle andre borgere har. Så langt, vet vi ikke hva NI måtte bygge på.
    Det vi derimot kan opplyse om, er at det i forarbeidene til CRPD er solid dokumentert at landene var seg svært bevisst hva artikkel 12 (2) innebar, ved at man viste til artikkel 15 (2) i kvinnekonvensjonen CEDAW, og ingen er vel i tvil om at den skal tolkes slik at det er et absolutt forbud mot å frata noen sin rettslige handleevne på grunnlag av kjønn. Forarbeidene avdekker med all tydelighet at Norge hele tiden var imot at CRPD skulle hjemle et slikt forbud (sammen med Iran, Yemen og Syria), mens Canada og flere andre land var like tydelige på at det var nettopp dette absolutte forbudet mot å ta fra funksjonshemmede rettslig handleevne man ville sikre.
    For oss har det hittil fremstått som om NI og andre som velger å stille seg tvilende til at CRPD skal tolke slik, ikke finner det nødvendig å underbygge sitt standpunkt med fakta, men isteden anser det som tilstrekkelig å fremføre synpunkter som er i tråd med tradisjonelle tenkemåter. Dette er helt i tråd med Tilregnelighetsutvalgets resonnement i NOU 2014:10 om skyldevne, hvor de uttaler:
    «Utvalgets syn er at konvensjonen om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne og Høykommissærens forståelse av disse rettigheter ikke rokker ved de grunnleggende og tradisjonstunge oppfatninger og reguleringer av strafferettslig utilregnelighet»
    Selvsagt rokker konvensjonen med tradisjonstunge oppfatninger, i likhet med både kvinne- og barnekonvensjonen. Ellers hadde det ikke vært bruk for disse konvensjonene, siden tidligere menneskerettskonvensjoner egentlig skulle gi universelle rettigheter, men viste seg i praksis og ikke garantere alle borgere slike universelle rettigheter. Kvinner ble fortsatt behandlet som menns eiendom og giftet bort. Derfor måtte det tydeliggjøres i en konvensjon, at slik umyndiggjøring er forbudt.
    Og av samme grunn fikk funksjonshemmede til slutt en konvensjon som skulle få slutt på at våre rettigheter ble innskrenket som følge av at fordommene fortsatte å råde.

    Likt av 1 person

  3. Tilbaketråkk: Høyesterett mener at norsk lov må gå foran menneskerettighetene | menneskerettighetsbloggen

Legg en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s