Etikk / Flyktninger / Norge / Ytringsfrihet

Menneskerettigheter og etikk – spørsmål og svar

<Av Odin Lysaker, filosof og førsteamanuensis i etikk, Universitetet i Agder, samt gjesteforsker, Norsk senter for menneskerettigheter>

Odin Lysaker Bylinefoto

Odin Lysaker

To sentrale miljøer uttalte nylig til NRKs Verdibørsen at menneskerettighetene bør suppleres av etikk.

Direktør Inga Bostad ved Norsk senter for menneskerettigheter argumenterte for «etiske perspektiver på menneskerettigheter». Mens professor Inger Johanne Sand ved Institutt for offentlig rett ved Universitetet i Oslo påpekte «etikkens betydning som supplerende påminnelse om menneskets verdighet» for jusen.

Flertydigheten ved faguttrykket «etikk» er imidlertid stor. Etikk kan dreie seg om normativ etikk og anvendt etikk så vel som metaetikk og deskriptiv etikk.

Dessuten viser ordet «etikk» og «moral» gjerne til henholdsvis teori og praksis: Etikk er begrunnelsen for handling som skal kunne aksepteres av andre, mens moral er praktiseringen av denne etikken forstått som personlige verdier som er forankret i privatlivet.

I tillegg finnes det en rekke forskjellige etiske teorier – slik som dyds-, plikt- og nytteetikk – som alle foreslår ulike begrunnelser for moralsk praksis.

Siden kartet over etikkfeltet er såpass komplekst, skal jeg gi to konkrete eksempler fra egen forskning for hvorledes etikk kan supplere menneskerettighetene, nemlig ytringsfrihet og menneskeverd.

Ytringsfriheten som menneskerettighet kan suppleres etisk ved hjelp av sivilnormer («civility norms»), slik som hos rettsfilosofen Jeremy Waldron. I debatten om ytringsfrihet etter 22/7, har det tilsvarende begrepet «ytringsansvar» stått sentralt.

Som medlem av forskningsprosjektet NECORE ved PRIO introduserer jeg en liste med fem konkrete sivilnormer, nemlig respekt for mottagers menneskeverd, begrunnelse for motivasjonen bak ytringen, saklig ytringsinnhold og språkbruk gjennom sannhetssøken og rimelig faktagrunnlag, ytringens potensielle rekkevidde, samt dens mulige konsekvens.

Hensikten med sivilnormer er ikke å begrense ytringsfriheten slik den er nedfelt i menneskerettigheter og grunnlov. Snarere er poenget å bidra til etisk bevisstgjøring hos ytreren – gjerne forut for ytringen.

Og derigjennom identifisere vilkårene for en reell praktisering av ytringsfriheten, især for borgere som av ulike grunner er ekskludert fra å ha en stemme. Noe som i sin tur vil styrke det offentlige ordskiftet, siden flere stemmer blir hørt. I tillegg til at offentligheten trolig blir romsligere overfor uenighet og konflikt.

Flyktningbåt ved Malta. KILDE: United States of America U.S. Navy photo/Wikimedia Commons

Flyktningbåt ved Malta. KILDE: U.S. Navy photo/Wikimedia Commons

Menneskeverdet kan forstås som menneskerettighetenes etiske grunnlag. I FNs 1948-erklæring tales det i innledningen om «anerkjennelsen av iboende verdighet». Siden denne formuleringen ikke er entydig, er det relevant å trekke veksler på de ovenfor nevnte etiske teoriene for å klargjøre begrepets innhold.

I min bok Menneskeverdets politikk fra 2013 analyserer jeg uteblivende anerkjennelse av menneskers verdighet med hensyn til transnasjonal migrasjon. I tråd med rettsfilosofen Martha Nussbaum, argumenterer jeg for menneskeverdet ut fra kroppslig sårbarhet.

Poenget er ikke å avvise det faktum at menneskeverdet er sentralt i menneskerettighetene. Snarere er jeg opptatt å se nærmere på eksempler på manglende reell menneskerettslig beskyttelse, slik som i forbindelse med UNHCRs statistikk over millioner av statsløse i verden i dag.

Her kan etikken blant annet bidra til å klargjøre hva slags status flyktninger har i forhold til dem som innehar statsborgerskap.

Problemene er flere for menneskerettighetenes etiske supplering. La meg nevne tre, nemlig tverrfaglighet, verdimangfold og globalisering.

Tverrfaglighet er viktig, noe som forutsetter dialog mellom jurister, filosofer, samfunnsvitere og andre faggrupper. Samtidig kan man snakke forbi hverandre, siden sentrale ord som «etikk» altså kan forstås ulikt.

Utfordringen er å unngå at tverrfaglighet ender med flerfaglighet. Da er oversikten over etikkfeltet over betydningsfullt.

Verdimangfold er nok en utfordring. Menneskerettighetene skal behandle alle likt, uavhengig av individers personlige, moralske verdier. Det er vanskelig hvis etikk samtidig skal være konkret, slik som for sivilnormene.

Da kan det nevnte skillet mellom etikk og moral bidra til at menneskerettighetenes etiske supplering unngår paternalisme eller «moralisme».

Globalisering skaper problemer, slik som i eksemplet med statsløshet over. Menneskerettighetene er universelle, det vil si gjelder uavhengig av konkrete verdier. Samtidig skaper dagens globalisering verdikonflikter når vi kommer tettere innpå folk som bor andre steder på kloden.

Menneskerettighetenes etiske supplering krever dermed at etikken er abstrakt nok til å inkludere alle disse menneskene. Samtidig som den er tilstrekkelig konkret til å være meningsfull i våre hverdagsliv.

Dessuten må det finnes overnasjonale rom for å diskutere etikk som er relativt maktfrie. Siden menneskeverdet er en av de mest grunnleggende verdier, slik jeg var inne på over, er dette trolig et velegnet startsted.

Merkelappen «rett og politikk» brukes ofte innenfor både det menneskerettslige og samfunnsvitenskapelige fagfeltet. Noe som langt på vei tildekker at «etikk» synes å være innbakt i ordet «politikk», men også «rett». Men som jeg har forklart, dreier etikk seg om mye mer enn både politikk og rettigheter i snever forstand.

Derfor er det interessant når sentrale og tverrfaglige miljøer nå har begynt å diskutere menneskerettighetenes behov for etisk supplering.

Inger Johanne Sand holder innlegg om jus og etikk ved SMRs mandagslunsj 11.8.

Sammen med Henrik Syse, presenterer Odin Lysaker om ytringsfrihet og etiske sivilnormer ved SMRs mandagslunsj 20.10.

One thought on “Menneskerettigheter og etikk – spørsmål og svar

Legg en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s