ØSK-rettigheter / Bolig / Norge

Betydelige utfordringer i å gjennomføre retten til bolig

<Et redigert utdrag fra Årbok om menneskerettigheter i Norge 2013, sammenfattet av Kjersti Skarstad, redaktør>

kjersti skarstad portrettNorge er ifølge FNs utviklingsindeks et av verdens beste land å leve i. Likevel har den norske boligsektoren lenge blitt beskrevet som «velferdsstatens vaklende pilar». Selv om den store majoriteten i Norge bor trygt og godt, regnes 150 000 personer i dag som vanskeligstilte på boligmarkedet, og av disse er over 6000 mennesker
bostedsløse. Dette er ingen ensartet gruppe, og den omfatter fattige barnefamilier som sliter med å betjene husleien, personer som står uten et hjem etter endt soning, og personer med funksjonsnedsettelser eller sosiale problemer som trenger særlig oppfølging for å bo bra.

Ifølge en ny kartlegging av bostedsløshet stod omkring 6250 personer uten et hjem i 2012.  650 barn var bostedsløse med sine foreldre, noe som representerer en 70 prosents økning fra 2008. Det anslås også at fem prosent av de bostedsløse overnatter på natthjem eller på gata.

Særlige utfordringer

Det er flere utfordringer knyttet til gjennomføringen av den sosiale boligpolitikken i Norge. Utfordringene
må forstås i lys av en sterk boligprisutvikling de siste tjue årene. I Norge melder mange fra om boligrelaterte betalingsproblemer sammenliknet med andre europeiske land.

Antallet kommunale boliger på landsbasis ligger på om lag 4 prosent av den totale boligmassen, et minimalt tall i europeisk sammenheng. Kriteriene for å få tildelt bolig er strenge, og det er lange ventelister. Dette har ført til en konsentrasjon av personer med sosiale problemer i flere kommunale bygårder. Barn i kommunale bygårder i Oslo sier de opplever utrygghet gjennom forsøpling, urin og sprøytespisser i oppgangene samt skyting, husbråk og trusler.  Flere oppgir at de ikke tør å gå ut for å leke. De kommunale boligene er generelt i dårlig stand. Kommunene setter jevnt over ikke av nok midler til vedlikehold av de kommunale boligene.

Vanskeligstilte betaler gjennomgående høyere husleie enn andre og opplever vilkårlige oppsigelser og leieforhøyelser. I større byer kan en fortetning av kommunale bygårder i fattige bydeler bidra til økt segregering og sosial eksklusjon.

I et land med Norges velstandsnivå er det både overraskende og urovekkende at så mange personer opplever vanskeligheter på boligmarkedet.

 

Foto: Dominika Chylkowska Barwik/Flickr commons

Foto: Dominika Chylkowska Barwik/Flickr commons

Norges utfordringer har vekket oppmerksomhet også internasjonalt. FNs komité for økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter (ØSK-komiteen) har gjentatte ganger kritisert myndighetenes innsats for vanskeligstilte på boligmarkedet. Komiteen har uttrykt særlig bekymring over det vedvarende høye antallet bostedsløse, og et økende antall barn som er bostedsløse sammen med sine foreldre.

Norske myndigheter har gjennom å vedta internasjonale menneskerettighetskonvensjoner forpliktet seg til å ivareta befolkningens rett til bolig. Hva innebærer disse pliktene?

Menneskerettslige forpliktelser

Å ha et trygt sted å bo er et grunnleggende behov og en forutsetning for helse, arbeid, utdanning og samfunnsdeltakelse. Norge må blant annet sørge for tilgjengelige boliger med en adekvat kvalitet, at forholdet mellom inntekter og boutgifter ikke må true oppfyllelsen av andre basisbehov, og at det må tas særlig hensyn til vanskeligstilte grupper.

Norge har plikt til å realisere retten til bolig gradvis til den er oppfylt fullt ut, uten diskriminering av noe slag. Gjennomføringen skal skje med «alle egnede midler, og da særlig med lovgivningstiltak». Som et minimum må Norge sikre bostedsløse tilgang til en midlertidig bolig som oppfyller visse minstekrav.

ØSKs krav må suppleres med Europarådets sosialpakt artikkel 31, som forplikter myndighetene til å treffe tiltak for «å fremme adgang til bolig med en tilstrekkelig standard» (§ 1), «å hindre og redusere hjemløshet med
sikte på å fjerne den gradvis» (§ 2) og til «å gjøre prisen på bolig tilgjengelig for dem som mangler tilstrekkelige ressurser» (§ 3).

Det er bred skjønnsmargin ved valg av tiltak for gjennomføring av retten til bolig. Det avgjørende er at de tiltakene statene iverksetter, er effektive i praksis – et stort antall planer og tiltak er ikke nok.

Gjør ikke nok

Foto: Thomas Angermann/Flickr commons

Foto: Thomas Angermann/Flickr commons

Myndighetene har iverksatt flere strategier og planer for å bedre vanskeligstiltes bosituasjon. Selv om enkelte positive endringer er oppnådd, avtegner det seg et tydelig bilde av at tiltakene ikke har vært tilstrekkelig effektive i praksis. Antallet bostedsløse har ligget på et uendret høyt nivå over en lang tidsperiode, med en økning av bostedsløse barn og med et svært begrenset kommunalt botilbud gjennom hele perioden. Norge må i lys av menneskerettslige krav forventes å iverksette mer effektive tiltak.

Myndighetene erkjenner at det finnes utfordringer på boligmarkedet for vanskeligstilte. I 2014 skal regjeringen presentere en ny boligsosial strategi for å samle og styrke den offentlige innsatsen på feltet. Fordi de nevnte utfordringene har vist seg vanskelige å få bukt med, mener Senter for Menneskerettigheter likevel at det er berettiget å etterspørre at det tas nye og noe mer kraftfulle grep, og anbefaler myndighetene å:

• vurdere å lovfeste et rettslig håndhevbart krav på en adekvat bolig for vanskeligstilte

• utarbeide forskriftsfestede kvalitetskrav til de midlertidige boligene som tilbys av kommunene

• stimulere til økt bygging og ikke minst vedlikehold av kommunale boliger

Denne teksten er et redigert utdrag fra Årbok for menneskerettigheter i Norge 2013, som er nylig utgitt av Norsk senter for menneskerettigheter, UiO. Dette er det sjette og siste innlegget i MRbloggens serie: Norges menneskerettighetsutfordringer.

 

 

2 thoughts on “Betydelige utfordringer i å gjennomføre retten til bolig

  1. Tilbaketråkk: Bloggserie: Norges menneskerettighetsutfordringer | menneskerettighetsbloggen

  2. Tilbaketråkk: Gratulerer med dagen? De blåblås første år | menneskerettighetsbloggen

Legg en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s