ØSK-rettigheter / Grunnloven

Hvorfor er det viktig og riktig at alle sentrale menneskerettigheter tas inn i Grunnloven?

<Av Veslemøy Aga, rådgiver ved Norsk senter for menneskerettigheter>

Veslemøy Aga

Veslemøy Aga

På tirsdag i neste uke, skal Stortinget stemme over den største grunnlovsrevisjonen siden 1814. Den handler om å styrke menneskerettighetenes plass i Grunnloven, ved å gi dem et eget, helhetlig kapittel. Dette kapittelet vil fjerne det fragmentariske og tilfeldige preget som menneskerettighetsvernet i Grunnloven har i dag. Det vil ha en sterk symbolsk funksjon – ved å vedta et helhetlig menneskerettighetskapittel, sier Stortinget at menneskerettigheter er en viktig del av statsstyrelsen og de grunnleggende verdiene Norge er tuftet på.

Forslaget til menneskerettighetskapittelet består av to deler: Den første er en prinsippbestemmelse som sier at myndighetene skal respektere og sikre menneskerettighetene. For å sikre den internasjonale forståelsen av menneskerettigheter som udelelige og gjensidig avhengige, mener vi det er helt sentralt å videreføre den eksplisitte henvisning til Norges internasjonale traktatforpliktelser, som finnes i Grunnloven i dag.

Den andre delen er en rettighetskatalog, der et utvalg av konkrete menneskerettigheter heves opp til Grunnlovs nivå. Disse er delt i to grupper, sivile og politiske rettigheter (SP), og økonomisk, sosiale og kulturelle rettigheter (ØSK). Det er usikkert om ØSK-rettighetene vil få det nødvendige to tredjedels flertall.

ØSK- rettighetene som er foreslått inntatt i Grunnloven, er retten til grunnleggende helsehjelp og levestandard, retten til utdannelse og retten til fritt å nyte sin kultur. I tillegg skal det stemmes over reviderte versjoner av retten til arbeid, samenes rettigheter og retten til et sunt miljø, rettigheter som allerede står i Grunnloven.

Å heve rettigheter til Grunnlovs nivå, handler om å vise at de har en spesielt viktig plass i samfunnet vårt. Grunnlovsendringer må ligge over fra ett Storting til det neste, og vedtas ved 2/3 flertall. Å ta inn menneskerettigheter i Grunnloven, som vi allerede er bundet av gjennom menneskerettsloven, handler altså ikke om å endre rettstilstanden nevneverdig, det handler om å vise hvilke grunnleggende verdier som skal veie ekstra tungt, som vi skal sikre for fremtiden.

Å se menneskerettighetene som universelle, udelelige og likestilte, stemmer overens med den internasjonale rettsutviklingen som har funnet sted siden andre verdenskrig. Det er bred enighet om at ØSK-rettighetene er like viktige som SP-rettighetene.

I FNs verdenserklæring av 1948, finnes det både sivile og politiske rettigheter, og ØSK-rettigheter. Både EU-charteret og tilleggsprotokollen til Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen, inneholder grunnleggende ØSK-rettigheter.

Eidsvoll 1814. Foto: Flicker Commons

Eidsvoll 1814. Foto: Flicker Commons

Norge har en av verdens eldste konstitusjoner. Dette er noe vi er stolte av, og med god grunn. I sin tid var den radikal, og den har vist seg å være et viktig redskap i nasjonsbyggingen. Når vi nå skal gjennomføre den største revisjonen av Grunnloven siden 1814, mener vi at politikerne har et ansvar for å gjennomføre en revisjon som viser bredden i menneskerettighetene og som er representativt for det menneskerettighetsvernet vi uansett er bundet av gjennom internasjonale konvensjoner. I dette ligger det at man må vise at man anerkjenner de økonomisk, sosiale og kulturelle rettighetenes jevnbyrdighet med de sivile og politiske rettighetene.

Grunnlovsfesting av rettigheter setter skranker for politikernes handlingsrom. Menneskerettighetene er mindretallets beskyttelse mot flertallets tyranni. De skal sikre at også mindretallet får mulighet til fri livsutfoldelse, selv der et politisk flertall ønsker noe annet. Den dagen man ikke lenger har et politisk flertall som enes om disse verdiene, skal det kreve noe å stemme seg bort fra dem. Vi vil argumentere for at grunnleggende forutsetninger for livsutfoldelse, som retten til grunnleggende helsehjelp og retten til skolegang, er like sentrale som retten til ytringsfrihet eller retten til en rettferdig rettergang.

Dette er det andre innlegget i MRbloggens serie om Norges menneskerettighetsutfordringer.

Innstillingene fra kontroll- og konstitusjonskomiteen om forslagene om å styrke menneskerettighetene i Grunnloven er nå avgitt. Stortinget stemmer over forslagene 13.mai 2014.

5 thoughts on “Hvorfor er det viktig og riktig at alle sentrale menneskerettigheter tas inn i Grunnloven?

  1. Tilbaketråkk: Bloggserie: Norges menneskerettighetsutfordringer | menneskerettighetsbloggen

  2. Jeg har selv asperger syndrom, og etterlyser levekårsundersøkelse for mennesker m. autismespekterforstyrrelser

    Lik

  3. Tilbaketråkk: Tetzschner and Høyre want to take Norway back to the Cold War | menneskerettighetsbloggen

  4. Tilbaketråkk: MRbloggen 1 år! | menneskerettighetsbloggen

  5. Tilbaketråkk: Gratulerer med dagen? De blåblås første år | menneskerettighetsbloggen

Legg en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s