Norge

En nasjonal MR-institusjon vi fortjener

<av Aled Dilwyn Fisher, redaktør>

Bilde av forfatter Aled-Dilwyn Fisher

Aled Dilwyn Fisher

Alle som noen gang har vært lærer har opplevd det – hvor dårlig stemning det kan bli når en A-elev (eller noen som mener de er det) får dårlig karakter.

Det er skuffende – for læreren, eleven, og familien. Det strider mot studentens selvbilde, og slike nederlag blir enda verre når studenten blir voksen.

Norge liker å se på seg selv som en menneskerettslig A-elev. Derfor var det en brå vekkelse da vi, og nærmere sagt Norges nasjonale institusjon for menneskerettigheter (NI), fikk en B fra det internasjonale nettverket av nasjonale institusjoner.

Nettverket vurderer over 100 lignende nasjonale menneskerettighetsinstitusjoner ut ifra FNs standarder for nasjonale institusjoner, de såkalte Paris-prinsippene.

En B – det er ikke verst. Vanligvis. Men mulighetene er bare A, B eller C. Og hvis man får B, så gis man kun observatørstatus i det internasjonale nettverket, på grunn av manglende oppfyllelse. Det er ikke greit. Det er flaut.

Hvorfor fikk Norge B? Fordi den nasjonale institusjonen skal være uavhengig av regjeringen, med høy autoritet og legitimitet, slik at det kan holde regjeringen og myndighetene ansvarlig for landets menneskerettslige forpliktelser.

En vaktbikkje kan ikke være på et kort bånd, og siden NI er tilknyttet Universitetet i Oslo (UiO) som en del av Senter for menneskerettigheter (SMR) mangler den selvstendighet og myndighet.

Nå skal noe gjøres, nemlig at NI skal skilles fra UiO og SMR, og etter FNs forslag, og press fra sivilt samfunn, bli sterkere tilknyttet Stortinget fra 2015. Dette blir en lykkelig skilsmisse, ettersom det er dette UiO, SMR og NI selv vil ha, som ble argumentert for i NIs årbok.

Tilknytning til Stortinget er avgjørende fordi temaet faller naturlig innen nasjonalforsamlingens oppgave til å holde den utøvende makt ansvarlig. Samtidig gir tilknytning til Stortinget avstand fra regjeringen (ettersom Stortinget utnevner NIs ledelse), og institusjonen vil få en høyere profil og økt anledning til å koordinere menneskerettslig arbeid mellom forskjellige aktører.

Denne løsningen har støtte hos nøkkelaktørene innen menneskerettighetsfeltet, og sender et klart signal til omverden om at Norge virkelig mener alvor når det gjelder menneskerettigheter.

Stortinget Fasaden

Foto: Bilder fra Stortinget

Men diskusjonen om NIs framtid slutter ikke der. Tilknytningen til Stortinget er bestemt – men det er mange praktiske spørsmål som ennå ikke har blitt avklart.

Hvilke følger vil Stortingspresident Olemic Thommessens forslag om at NI skal legges til Sivilombudsmannen ha for organets makt og handlingsrom? Hvordan skal oppgavene til NI gjøres tydeligere?

Og hva med manglende ressurser? SMRs erfaring, og eksterne evalueringer, tilsier at 6-7 millioner kroner per år ikke er tilstrekkelig for å gjøre jobben til en nasjonal institusjon i verdensklasse. Hvordan skal dette rettes opp i den nye organiseringen?

Hvor mye er politikerne villige til å investere for å beskytte menneskerettighetene til det norske folk?

Dette er kjernen i debatten om NIs fremtid. NI er ikke bare en formalitet; noe vi har fordi vi må ha den. Det er viktig, fordi det er menneskerettslige utfordringer også i Norge.

Om det er bruk av isolasjon i fengsler, spørsmål rundt tvang i psykiatriske institusjoner, mangel på rettigheter til utsatte grupper eller menneskerettighetsbrudd som følger av norsk virksomhet eller investering i utlandet, så er hele poenget med menneskerettigheter at noen holder makten ansvarlig.

På grunn av institusjonelle problemer har NI-ansatte måttet nedprioritere utredninger innenfor vanskelige temaområder, undervisning for profesjonsgrupper som møter menneskerettslige utfordringer, og veiledning overfor de som har blitt utsatt for overgrep.

NIs ansatte er A-elever – det er strukturene og ressursene som fikk B-status.

Det er på tide at politikerne gir NIs ansatte, og det norske folk, den nasjonale menneskerettighetsinstitusjonen de fortjener.

Tirsdag 29. april avholder Stortingspresidentskapet en høring om forslaget om å etablere en ny NI organisatorisk underlagt Stortinget og knyttet til Stortingets ombudsmann for forvaltningen. Følg med på Stortingets nett-tv, høringssal 1, fra 14.00.

Dette er det første innlegget i MRbloggens Bloggserie: Norges menneskerettighetsutfordringer om problemområdene i Nasjonal institusjons Årbok om menneskerettigheter i Norge.

 

2 thoughts on “En nasjonal MR-institusjon vi fortjener

  1. Tilbaketråkk: Bloggserie: Norges menneskerettighetsutfordringer | menneskerettighetsbloggen

  2. Tilbaketråkk: Gratulerer med dagen? De blåblås første år | menneskerettighetsbloggen

Legg en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s