Funksjonshemmedes rettigheter / Norge

Krenkende debatt

<Av Kjersti Skarstad, redaktør>

kjersti skarstad portrettIna T. Pettersen sa det så presist i gårsdagens Aftenposten:

Har noen vurdert de etiske og moralske aspektene av å ha en så aggressiv og åpen debatt om liv eller død for mennesker med Downs syndrom i media? […] Jeg tror ikke debatten hadde vært den samme om vi snakket om for eksempel livets rett for slagpasienter eller kreftpasienter, og kan ikke huske at noen annen gruppe mennesker i nyere tid er blitt forfulgt så aggressivt i samfunnet for å være annerledes«.

Tror man at mennesker med Downs syndrom ikke leser aviser og ikke kan følge diskusjonsprogrammer på TV?, spør Pettersen.

Mange leser aviser og ser på tv, og da Helsedirektoratet arrangerte et åpent møte om tidlig ultralyd for et par år tilbake møtte jeg noen av dem. Her fikk daværende helseminister Anne-Grete Strøm-Erichsen et forklaringsproblem. For blant de mange oppmøtte, flere av dem funksjonshemmede og familiemedlemmer og venner av funksjonshemmede, var det vanskelig å forstå at myndighetene ville innføre tidlig ultralyd til alle på statens regning når resultatet fort kan bli at det nesten ikke vil bli født barn med Downs syndrom lenger, og til tross for at tidlig ultralyd ikke har noen dokumentert helsemessig effekt.

Ved siden av meg satt en mann med Downs og nesten tok til tårene – for for han og mange andre handler debatten om hvem vi mener har livets rett og hvem som er fullverdige medlemmer i samfunnet. Hvor krenkende og vond tidlig ultralyd-debatten er for denne gruppa blir fort glemt. Men interessene til denne gruppa er kanskje ikke så viktige?

Marte Wexelsen Goksøyr som selv har Downs er en av Norges tøffeste personer. Hun står rakrygget og kjemper for det hun mener er en kamp for at hennes rett til liv skal anerkjennes på lik linje med alle andres. Hun fører en kamp for at hun skal behandles som et fullverdig menneske med like rettigheter i et demokratisk samfunn med beskyttelse av menneskerettighetene som grunnmur. Men i en markering av grunnlovsjubileet mente blant annet Marie Simonsen, politisk redaktør i Dagbladet, at hun ikke burde ha deltatt.

– Det får kanskje holde at de får et ordentlig velferdstilbud om vi ikke skal begynne å lytte til disse menneskene også?

I stedet er det helt grei skuring når Sigrid Bonde Tusvik offentlig går ut med at hun gladelig skulle ha tatt abort om fosteret hadde Downs i et ”feel good” program i beste sendetid. Og det er ikke sjeldent å se meningsytringer om at det er helt greit om en viss type mennesker forvinner fra samfunnet på trykk.

Noe av medieskiftet inneholder grove krenkelser mot en svært sårbar gruppe i samfunnet. Likevel er det få som tolker det som blir sagt som hatefulle ytringer.

Er det helt greit at noen i samfunnet skal måtte tåle at andre fritt og ufølsomt skal uttale seg om hvorvidt deres eksistens er ønska? Bør vi lytte til de som blir ramma?

Norge ratifiserte FN-konvensjonen om rettighetene til mennesker med funksjonsnedsettelser i juni i fjor. Konvensjonen har blant anna til formål å fremme respekten for funksjonshemmedes iboende verdighet gjennom å hindre diskriminering og krenkelser i samfunnet. Vi burde kanskje sette oss bedre inn i innholdet i den konvensjonen.

11 thoughts on “Krenkende debatt

  1. Kjempebra innlegg Kjersti! Du har helt rett! Det underliggende i denne debatten er debattdeltakernes forståelse av funksjonshemmede som gjenstander og ikke individer. Det er vel derfor man ikke tenker på at noen med Downs syndrom kan følge med. Man tenker vel at «de» ikke deltar i samfunnet på den måten – at de bare er gjenstand for velferdsytelser på en eller annen institusjon. Jeg tenker at man kan si at abortloven som gjør unntak for abort etter 12. uke dersom barnet har Downs syndrom, er direkte diskriminering. Hva tenker du?

    Lik

  2. Debatten må vi ta. Hvordan vi ordlegger oss kan bli bedre. Mangfold er liksom greit så lenge det ikke angår deg. Dessverre går vi mot mindre aksept for avvik. Er du annerledes gjemmes du bort i spesialskoler, bofellesskap og vernede bedrifter. Segregering gjør oss sidestilt og ikke 100 prosent mennesker. Vi er noe de friske steller og gir behandling, omtrent som med skadde dyr. Hvis vi ikke begynner å se på alle som homo sapiens vil nok trenden med å «avlive» de hardest skadde forsterke seg. Full integrering er nøkkelen.

    Lik

  3. Jeg mener ikke aa vaere ond, og jeg ser funksjonhemmede som menneske og personer, men jeg vet ogsaa at noen personer med funksjonshemming ikke har noen som helst sjangs aa ta vare paa seg selv. Dette betyr at noen maa alltid ta vare paa dem, og passe paa dem. Dette betyr at det vil vaere et stort eokonomisk og sosialt problem for personer som er ansvarlig for dem. Og derfor er jeg totalt for at de skal kunne velge om de har lyst aa ta vare paa noen resten av deres liv. Deres liv vil heller ikke vaere like fullkomment som et vanlig barns liv. Dette er noe en forelder burde ha sjangs aa velge. Jeg ser ingen feil i at de skal kunne ta abort om de vil. De er personer, men ingen kan krangle paa at de er personer med mentale eller fysiske problemer som kan gjoere hverdagen vanskelig for dem og personene som tar vare paa dem.

    Lik

    • Hei, la meg med en gang slå fast at det er ikke noe liv som er fullkomment. Hvis din oppfattelse av fullkommenhet er ensbetydende med god funksjonalitet, så kan det endre seg på få sekunder. Utsettes du for sykdom eller rammes du av en ulykke så kan denne fullkommenheten din brått ta slutt. La oss for et øyeblikk tenke oss at du har en søt liten datter som rammes av en ulykke slik at hun blir pleietrengende for resten av livet. Ville du da synes at det er greit å utrydde henne fordi livet hennes ikke lenger var perfekt? De fleste foreldre ville kalt deg et monster hvis du valgte en slik løsning for din datter. Dette kalles kjærlighet, og er det viktigste limet i alle menneskelige relasjoner. Uten kjærlighet i livet ville det blitt uutholdelig og meningsløst, også om man hadde alle funksjoner og sanser intakte.

      Lik

  4. Tusen takk for kommentarer og gode refleksjoner. Til «Natural selection»: innlegget mitt handler om at debatten er krenkende og hatefull, ikke om individuelle valg. Det er likevel verdt å merke seg at man som individ ikke tar valg uavhengig av det samfunnet man lever i. Hilsen Kjersti, redaktør.

    Lik

  5. Tenk om flere oppdaget at mennesker med Downs syndrom faktisk har mye å tilføre vårt stadig hardere og mer pengestyrte samfunn. Hva med oss andre som også en dag kan trenge hjelp og omsorg?

    Lik

  6. Det er faktisk ikke forskjell på folk, uansett hvordan det nå enn er vi er skapt. En uteligger i et portrom ER faktisk like mye verdt som statsministeren, fordi alle mennesker er like verdifulle. Så enkelt, og tydeligvis så vanskelig, er det faktisk med den saken. Det er ytterst krenkende, og usant, at mennesker med Downs syndrom ikke har et liv verdt å leve.

    Lik

  7. Tilbaketråkk: MRbloggen 1 år! | menneskerettighetsbloggen

  8. Tilbaketråkk: Gratulerer med dagen? De blåblås første år | menneskerettighetsbloggen

  9. Tilbaketråkk: Menneskerettighetsbloggen fyller 3 år | menneskerettighetsbloggen

  10. Tilbaketråkk: Menneskerettighetsbloggen fyller 4 år! | menneskerettighetsbloggen

Legg en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s